Norsk English
20220328FR-8714

Øver totalforsvaret på Cold Response

– Suksessen for et velykket totalforsvar er at vi snakker sammen, blir kjent med hverandre og forstår hverandres oppgaver, sier oberst Knut Simen Skaret.

Under NATO-øvelsen Cold Response er hele 30 000 personer i sving. For folk flest er soldatene ute i felt, til fots eller i stridsvogner de som er mest synlige.

Men en stor del av øvelsesdeltagerne har viktige jobber som foregår i kulissene. Flere av disse er sivile aktører.

Deriblant deltagere fra Statens vegvesen, politiet og Innlandet fylkeskommune.

– Vi kan ikke planlegge for alle utfordringer på en så stor øvelse, men svarene finner man jo hos alle de ekspertene vi har samlet i staben. I tillegg får de med seg en forståelse for hva Forsvaret er, og hva vi trenger for å kunne gjøre vår aktivitet. Den felles interessen er jo at vi alle er en del av totalforsvaret, sier øvingsleder Knut Simen Skaret.

Ansvarlige for veiene

Fylkeskommunen og statens vegvesen er viktige aktører under øvelsen fordi de er ansvarlige for veinettet som brukes aktivt av de militærene kjøretøyene på Cold Response.

Arne Skybak, trafikksikkerhetskordinator i Innlandet fylkeskommune har plass i staben på øvelsen, fordi fylkeskommunen er vei-eier i området.

– Vi er glade for at Forsvaret får et godt øvingsutbytte gjennom å bruke veiene våre, og da hjelper vi til med å sørge for at det blir gjort på en trafikksikker måte for dem som øver og de øvrige veibrukerne, sier han.

Skybak og fylkeskommunen får også god øving som en del av totalforsvaret. Blant annet følger de opp veiene og bruken gjennom øvelsen og gjør justeringer dersom øvingsaktivitet fører til unødvenige skader.

– Det øves på en god måte som ikke belaster veier og infrastruktur mer enn nødvendig. Hvis det trengs setter vi raskt i gang korrigerende tiltak med å fjerne snø eller gjørme som har blitt dratt ut i veibanen, eller strør ekstra der det er mye is så kjøretøyene ikke trenger å ta i bruk så mye kjetting, forklarer han.

– I utgangspunktet er alt av veier tilgjengelig, så vi skal få et best mulig øvingsutbytte. Så gjør vi heller justeringer underveis. Det er en del av læringen, sier han.

Utfordringer

Bjørnar Christensen, beredskapsrådgiver og forsvarskontakt i Statens vegvesen, er klar på viktigheten av samarbeidet mellom dem og Forsvaret:

– Vi synes dette er et viktig samarbeid når vi knytter det opp mot totalforsvarskonseptet. Det er noe vi har trent på en del i de siste årene, men vi blir aldri utlært.

– Det forventes at norsk infrastruktur skal kunne stå klart om allierte kommer på kort varsel. Det må trenes på.

Bjørnar Christensen, beredskapsrådgiver og forsvarskontakt i Statens vegvesen

Statens vegvesen har vært med på planleggingen av Cold Response i over ett år.

– Det er veldig spennende, men også utfordrende når man skal ha en så stor øvelse på veiene. De allierte er for eksempel ikke vant til å bruke veinettet like mye som det de norske er. Men samarbeidet mellom oss har fungert veldig bra, sier Christensen.

Om Cold Response 2022

  • Cold Response 2022 er ei norsk militærøving med inviterte allierte og partnernasjonar. Feltdelen av øvinga starta 14. mars og blei avslutta 31. mars 2022.
  • Det blir ein del heimtransport og nokre mindre, allierte øvingsaktivitetar i april, etter feltøvinga.
  • Dei første allierte styrkane kom til Noreg i fjor haust og tidlegare i vinter, for å trene og gjere klart til øvinga.
  • Over 30 000 soldatar frå 27 land – og ei rekkje sivile etatar og bedrifter deltok i øvinga.