– Skal jeg være helt konkret, så er det behovet for å satse på ubemanna farkoster, både til lands, til vanns, under vann, men også i lufta, som vil være en viktig satsing. Og så vet vi at vi kan ikke kjøpe inn masse droner og ha på lager, fordi teknologiutviklingen går så fort. Så hvordan vi jobber nå med å støtte Ukraina på dronesida, er viktig for hvordan vi også skal utvikle vår dronekapasitet i fremtida, påpeker Kristoffersen.
Det andre er behovet for digitalisering. I Ukraina har de nå et heldigitalisert kommando- og kontrollsystem, der soldatene i fronten har det samme bildet som forsvarssjefen lenger bak. Dette er et tillegg i langtidsplanen, til de investeringene som allerede er bestemt.
– Vi må endre oss kontinuerlig, vi må endre oss raskere. Fordi Russland lærer også veldig mye av krigen i Ukraina. Da må vi investere i et forsvar som kan møte den trusselen vi står overfor i framtida, og ikke det vi hadde før 24.februar 2022.
For Norge har også krigen en direkte påvirkning. Etter Ukraina-krigens start, har det skjedd noe på den andre siden hos naboen vår i øst.
Et svakere, og farligere, Russland
Krigen har tappet Russland for enorme ressurser. I nord er de russiske landstyrkene redusert til under en femtedel av nivået før 24. februar 2022. Aktiviteten til sjøs og i lufta er lavere. Men det betyr ikke at faren er borte.
– Russland har ambisjoner om å styrke sitt forsvar langs hele NATOs østflanke. Det har de sagt, og vi ser noen tegn til at de begynner å gjøre klar infrastruktur for det. De bygger nye kaserner, de gjør klar for å ta i mot større styrker i framtida. De sier de skal gjenopprette Leningrad militærdistrikt, som var det gamle militærdistriktet fra Sovjettida.
Et svakere konvensjonelt Russland kan i ytterste konsekvens lene seg tyngre på atomvåpen.
– Det er derfor Norge nå bygger Finnmarksbrigaden, investerer i langtrekkende våpen, luftvern, ubåter og fleksible marinefartøy. Ikke for å provosere – men for å avskrekke, understreker Kristoffersen.
Den brutaliteten Russland nå viser, er den kampen Ukraina nå betaler for oss.
Der et menneskeliv har ingen verdi
– Da vi var i Afghanistan mistet vi ti soldater. Vi hedrer dem, vi minnes dem og vi savner dem. Russland mister nå opptil tusen soldater om dagen, uten at det ser ut til å gå inn på president Putin. Det at de bare ofrer sine egne soldater uten å bry seg om verdien av menneskelig, er noe som er veldig uvant for oss. Det er en brutalitet og ondskap på fronten som er helt ubeskrivelig.
Hele intervjuet med forsvarssjef Eirik Kristoffersen, om hvordan krigen i Ukraina påvirker det norske Forsvaret, hører du Forsvarspodden.
