Forsvaret og sivile myndigheter sammen om å styrke Sør-Varanger
Et nytt pilotprosjekt mellom Forsvaret, kommune, helse og politi skal gjøre Sør-Varanger til en mer attraktiv forsvarskommune.
Forsvaret tar nå en tydeligere rolle som samfunnsbygger i nord gjennom «Pilotprosjekt Forsvarskommune». 10. februar i år ble en milepæl nådd da de fire store offentlige arbeidsgiverne i regionen – Forsvaret, Sør-Varanger kommune, Finnmark politidistrikt og Finnmarkssykehuset – forpliktet seg til videre samarbeid. Avtalen skal gjøre det enklere å rekruttere og beholde folk i Sør-Varanger.
– Forsvaret har en egeninteresse i å bidra til velfungerende lokalsamfunn. Klarer vi å beholde mennesker og kompetanse i kommunen over tid, så sparer vi penger og får mer kontinuitet i arbeidet vårt. Jeg oppfatter at vi har et godt forankret politisk mandat for dette arbeidet, blant annet gjennom nordområdestrategien, major Daniel Mood, garnisonssjef for Garnisonen i Sør-Varanger.
Viktig for beredskapen mot øst
Sør-Varanger ligger helt ytterst mot grensen til Russland og har en nøkkelrolle i Norges beredskap i nord. En mer stabil bosetting og bedre rekruttering til Forsvaret og andre sentrale institusjoner vil styrke militær og sivil utholdenhet i regionen.
– Det er viktig at vi sikrer et robust norsk nærvær langs den norsk-russiske grensen, med sterke offentlige institusjoner. Et sterkt norsk samfunn her bidrar til å motvirke press og krefter utenfra, sier garnisonssjefen.
I år er det totalforsvarsåret, og prosjektet bygger på nettopp totalforsvarstanken: Når Forsvaret, politiet og helsetjenesten lykkes med å beholde kompetanse lokalt, øker også evnen til rask respons og kontinuitet i en sikkerhetspolitisk krevende region.
Forsvarsstaben har innvilget økonomisk støtte gjennom det pågående lønns- og insentivprosjektet, med 160 000 kroner årlig de neste tre årene.
– Vi er opptatt av å skape rammevilkår for tverrsektorielt samarbeid som gjør at Forsvarets avdelinger kan lykkes lokalt, sier oberst Daniel Berg Eriksen, prosjektleder for lønns- og insentivprosjektet.
Må tilby mer enn en jobb
Pilotprosjektet jobber langs tre linjer: tilgang på gode utleieboliger, tettere HR-samarbeid og tiltak som styrker stedstilhørighet for tilflyttere.
– Vi ser resultater allerede, blant annet på HR-fronten. Titalls medflyttere har blitt tilbudt jobb ved at man klarer å unngå silotekning og lykkes med å kommunisere på tvers av sektorene, sier Mood.
Innsiktsarbeidet bak piloten viser at bolig, jobb til medflytter og sosiale nettverk er avgjørende for om ansatte blir værende.
Forsvaret jobber nå også med å integrere seg tettere i lokalsamfunnet i Kirkenes-regionen.
– Vi har en gammel og utdatert boligmasse som vi må gjøre noe med. Nå ser det lyst ut, for det kommer midler de neste årene for å utvikle boligmassen. Vi jobber med Forsvarsbygg for å få den boligutviklingen til å skje i mer sentrumsnære områder, sier Daniel Mood.
– Ved at forsvarspersonell bor mer sentralt, vil vi integrere oss mer i lokalsamfunnet, og vi vet at det fører til at folk blir værende.
Kan få nasjonal betydning
Det er satt ned egne arbeidsgrupper følger opp de tre sporene boligutvikling, HR-samarbeid og stedstilhørighet. Arbeidsgruppene samkjøres av en styringsgruppe, ledet av det kommunale utviklingsselskapet Sør-Varanger Utvikling. Forsvaret deltar i alle gruppene.
Parallelt følges prosjektet av forskningsmiljøet Oxford Research, som vil komme med resultater av forskningen allerede i løpet av 2026. Ambisjonen er å utvikle modeller som kan tas i bruk også andre steder i landet.
– Jeg har god tro på dette prosjektet. Jeg har vært med på lignende prosjekter tidligere med varierende resultater, men her opplever jeg et oppriktig og genuint engasjement fra alle involverte parter. Det er stor vilje til å virkelig jobbe for å få konkrete resultater her, og nå må vi alle sammen jobbe for å gjøre piloten til et varig driftskonsept, sier garnisonssjefen.
For Sør-Varanger kan piloten bli et viktig steg mot å styrke både lokalsamfunnet og Norges samlede beredskap i nord.
