FOS: Se hvordan det har gått i feltuka
Lange dager, lite søvn, hardt arbeid. Glede, utmattelse, mestringsfølelse. Dette har vært hverdagen til kandidatene på Forsvarets opptak og seleksjon ute i felt.
De siste dagene har flere hundre kandidater levd primitive liv i skogen, i kampen om skoleplass til lederutdanning i Forsvaret. Husly og messemat ble byttet ut med feltrasjoner, telt og storsekk. Kandidatene har levd i en liten boble med kun ett fokus: å prestere på sitt beste.
Marsj, bading og trening
Onsdag 29. juni marsjerte de første kandidatene av gårde inn i Sessvollmoens skoger, klare for del 2 av seleksjonen – feltøvelsen. Før avmarsj ble kandidatene satt sammen til lag på rundt åtte personer. Disse har fulgt hverandre i tykt og tynt gjennom hele øvelsen.
Innholdet de første dagene i felt varierer fra gren til gren. Likevel har de én fellesnevner: dette er dagene kandidatene må lære seg å takle å bo og leve ute.
For noen er det kanskje litt lettere enn for andre. Flere av dem som har vært på opptak, har avtjent førstegangstjenesten. Andre kommer rett fra videregående. Kandidatene marsjer, bader med full pakning, har tøffe treningsøkter. Mental robusthet utfordres. Noen kandidater faller fra, de fleste henger i og fortsetter å pushe på.
Innimellom krevende øvelser glimter en normal hverdag iblant til for kandidatene. For selv om de skal prestere, er det like viktig å passe på kroppen.
Teiping av føtter, justering av bekledning, og et hyppig inntak av salt og vann har blitt en minst like viktig del av hverdagen til kandidatene.
Med hyppige regnskyll er det viktig å tørke klær når man kan.
Viste lederpotensial
Fra lørdag til mandag gikk alle kandidatene på FOS gjennom samme opplegg. I tre dager rullerte lagene på seks ulike sløyfer med i alt 24 caser. Her ble kandidatene testet i det som virkelig avslører om de har det som skal til, nemlig lederpotensial.
– Vi ser etter deltakelse. Vi ser etter dem som klarer å gi av seg selv, selv om de er slitne. Når vi ser noen gå inn i bobla og bli der litt lenge, da klapper vi dem på skulderen og ber dem være lagfører, sier en av selektørene.
Hver case innebærer elementer som tester kandidatene i fem lederegenskaper; å være rollemodell, løse oppdrag, mental robusthet, samspill og utvikling. Øvelsene er svært varierte. Noen er fysisk krevende: gjørmeløyper, båreløp, sandsekk-bæring. Andre utfordrer den kognitive delen av hjernen. De utfordrer evnen til å tenke nye løsninger, håndtere tilbakeslag, endre på plan, bytte på ledelse. Noen av øvelsene pirker borti fobier. Smale rør, høye vegger, dukking under hindre i vann.
Gjennom oppgavene byttet kandidatene på å være lagførere innad i laget. På denne måten fikk alle en sjanse til å vise frem godt lederskap. Hvert lag ble fulgt av selektører. De har vurdert kandidatene både i og utenfor øvelsene, og har notert seg kandidatens opp- og nedturer.
Oppsummering av FOS 2022
Du må akseptere informasjonskapselen for YouTube for å kunne se dette innholdet
Tett samhold
Strofer som «husk hvorfor du er her» og «vi skal ikke gi oss nå» har jevnlig vært å høre rundt i skogen de siste dagene. I feltperioden av seleksjonen ryker du kun ut hvis du selv velger å trekke deg.
Stå-på-viljen innad i laget har dermed vært avgjørende. Motiverende ord har blitt del av hverdagsvokabularet. Utenom åling, bæring og graving er det ikke minst båndene knyttet innad i laget som kommer til å bli husket best. Da feltøvelsen begynte, var de åtte ukjente. Nå er lagene tettere enn noensinne.
– Jeg synes jeg er med en god gjeng. Det hjelper og styrker. Vi kan støtte oss på hverandre. Så er det bare å krysse fingrene for at vi kommer oss gjennom alle sammen, sier en av kandidatene.
Lagkameratene har blitt vant til å dele alt broderlig mellom seg. 
Kandidatene har holdt sammen i tykt og tynt. 
En kandidat knytter skolissene til makkeren. 
Gjermund Bjørke-Olssen Prytz og Asgeir Holmseth Snerten har blitt gode venner gjennom feltøvelsen. 
Dette laget har akkurat vært i hinderløypa «Styggen». Lagånden er stor. 
Noen ganger er det ikke like lett å få av seg skoene sine selv. Da er det flott med litt god makkerhjelp. 
Lagsmedlemmene får ekstra gode bånd mellom seg, etter å ha delt feltrasjoner, sure sokker og mestringsfølelse gjennom flere dager.
Den etterlengtede beskjeden
Noen må knekke en kode på datamaskinen, andre får beskjed på oppstilling: Nå er feltdelen av seleksjonen over. Sola stråler over Sessvollmoen når lettede kandidater gir hverandre gode klemmer, tar hverandre i hånden. Noen står for seg selv og tar inn hva beskjeden betyr. Andre blir blanke i øynene.
«Jeg skal ringe mamma. Og dusje håret som har blitt et fuglereir.»
«Jeg skal ha kaffe.»
«Nå skal jeg ha meg en saftig god velferdsburger.»
Kandidatene drømmer om hva de skal gjøre når de kommer tilbake på leir. Sola setter et gyldent punktum for dager vassende i gjørme, med silregn ned i nakken. Det har blåst, tordnet og lynt. Gradestokken har passert 30. Og krøpet ned til nærmere 10-tallet. Alle har fått myggestikk, sviende gnagsår. En og annen har fått infeksjon i øyet, verk i et sår, halter litt, er stiv i ryggen.
Nå er slit og motgang dyttet langt bak i bakhodet. De står i skogen og nyter både sola som varmer, og tanken om at feltøvelsen endelig er over. Da avmarsjen ut i felt gikk, var de 508. Nå står 407 kandidater igjen. Kun 280 får skoleplass.
Veien videre
Kandidatene tar nå turen tilbake til leir, hvor det skal gjennomføres puss og vedlikehold, mønstring og noen siste leksjoner. Slitne feltstøvler og møkkete t-skjorter leveres inn for denne gang. Mange erfaringer rikere står kandidatene snart i de samme sivile klærne de kom hit i. De som står igjen nå har kommet seg gjennom det tøffeste. De har fått vist hva de er gode for, i sine beste, og verste øyeblikk.
På torsdag faller den endelige dommen. Har de fått den etterlengtede skoleplassen også? Les hvordan det gikk her.