Hedret for innsatsen i Mali

Bak Joakim går Jens. I hånda har også han en medalje. Båndstripa er FN-blå, mørkeblå, sandfarget og har det maliske flaggets farger. Fargene representerer FN, elva Niger, ørkenen Sahara og Mali.

Medaljene er et symbol på takknemlighet og verdighet. En tildelt av FN og en tildelt av Norge. De skal henges opp på brystet på venstre side, over hjertet. Denne gangen er det annerledes. Soldatene mottar medaljene i hånda og håndhilsningen er byttet ut med en hilsen fra hjertet.

Anerkjennelse
- Det er viktig at soldatene mottar den anerkjennelsen de fortjener, sier oberstløytnant Harald-David Meum.

Han har i løpet av sin karriere tilbrakt over to år og fire måneder av sin arbeidskarriere i ulike FN- og NATO-misjoner i utlandet. Denne gangen har han vært sjef for sykestua og ambulansen i Mali.

- Normalt ville familiene våre vært til stede på en medaljeseremoni som denne. Slik er det ikke denne gangen. I stedet blir seremonien sendt direkte hjem i stua til familien via YouTube, sier Harald-David.

Han forteller at de hjemme syntes det var litt trist at de ikke kunne delta fysisk på seremonien, men at den digitale løsningen var et mye bedre alternativ enn ingenting.

Det er kun halvparten av soldatene som står oppstilt som mottar medaljene. Disse soldatene har nå vært i Mali i tre måneder. Sammen har de levert en transportflykapasitet for FN.

Den resterende halvparten har nettopp sluppet ut av 14 dagers karantene, og er klare for å overta transportflyet og oppdraget som medfølger.

- Endelig er vi i gang. Godt forberedt og klare til å levere luftmakt for FN. Jeg gleder meg til å være sjefen deres, og husk – «ONE TEAM – ONE MISSION», sier Jens.

I krig mot pandemien
Håndsprit og munnbind har blitt det nye skjoldet til soldaten. Under koronapandemien har de norske soldatene møtt en ny trussel.

- Livet i Mali bærer preg av koronaviruset. Vi har et strengt regime. Håndvask, håndsprit, munnbind og avstand. Vi er inndelt i kohorter som vi bor, spiser og deler bad med. Bevegelsesfriheten på utsiden av leir er også innskrenket fra tidligere. Dette er naturlig, vi må gjøre vårt, slik at vi ikke bidrar til smitte i Mali, eller tar med smitte hjem, sier Harald-David.

Heltene hjemme
Hjemme er koronasittuasjonen også alvorlig. Store deler av landet er preget av nedstenginger og strenge tiltak. Allikevel skal unger leveres på skole, i barnehage, trening og alt som hører til familielivet. Dette må gjøres selv når den andre halvparten og støttespilleren er langt borte på et annet kontinent, på jobb for FN. 

- Før vi reiste til Mali forberedte jeg familien godt. Vi pratet sammen om oppdraget. Luftforsvaret hadde laget en digital familiedag, slik at familien fikk et innblikk i hverdagen vi kom til å ha de neste månedene, sier Harald-David.

Dersom pandemien ikke hadde vært en realitet ville familien, i regi av Forsvaret, blitt invitert til samling i forkant og etterkant av deployeringen. I forkant for å bli kjent med oppdraget og de sine kjære skal arbeide sammen med. I etterkant for å hedre og ta i mot sine kjære.

- Det at det ikke har vært mulig å gjennomføre samlinger tror jeg påvirker de hjemme. Spesielt de yngste. Slike samlinger er viktig for at familien skal bli trygg på oppdraget, sier Harald-David.