IMG_3646

Forsvaret styrker beredskapen

Etter faglig råd fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen har regjeringen besluttet at Forsvaret hever beredskapen sin fra 1. november.

– Forsvarets aller viktigste oppgave er å bevare vår fred og sikkerhet, og å hindre konflikt. For å løse denne oppgaven må vi tilpasse aktiviteten vår etter situasjonen vi til enhver tid står i, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen og legger til:

– Det gjør vi nå gjennom å omprioritere deler av våre planlagte aktiviteter for å styrke beredskapen vår, den operative evnen og utholdenheten vår, sier Kristoffersen.

20221031tk_I2018.jpg
Forsvarssjef general Eirik Kristoffersen informerte om situasjonen sammen med statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Bjørn Arild Gram under en pressekonferanse mandag. Foto: Torbjørn Kjosvold

Hever beredskapen

Basert på forsvarssjefens faglige råd har regjeringen nå besluttet at Forsvaret skal heve beredskapen sin. Dette innebærer at Forsvaret fra tirsdag 1. november går over til en ny fase i planverket sitt. Med dette tilpasses Forsvarets aktivitet den alvorlige sikkerhetssituasjonen Europa står i.

– Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen på flere tiår. Det er ingen indikasjoner på at Russland vil utvide sin krigføring til andre land, men den økte spenningen gjør at vi er mer utsatte for både trusler, etterretning og påvirkning. Det gjør det nødvendig for alle NATO-land å være mer på vakt, også Norge, sa statsminister Jonas Gahr Støre under en pressekonferanse mandag ettermiddag.

Maritime operasjoner

Forsvaret har de siste ukene økt tilstedeværelsen og patruljeringen rundt kritisk infrastruktur i Nordsjøen. Heimevernet vil fortsette å beskytte kritisk infrastruktur på land som bistand til politiet.

Forsvaret iverksetter fra 1. november nye tiltak som høyner beredskapen i forsvarssektoren. For personellet i Forsvaret betyr dette at arbeidsoppgaver og aktivitet vil bli endret i tråd med omprioriteringene. Noen avdelinger vil oppleve mindre tradisjonell trening og øving. Det vil også være behov for å trekke på ressurser fra Heimevernet

Her er noe av det som skjer:

  • Nye tiltak innenfor logistikk, kommunikasjonssikkerhet og sikring av Forsvarets egne anlegg. 
  • Justering av aktiviteten og fokuset på daglige operasjoner. Vi vil blant annet spisse aktiviteten mot oppgavene som ivaretar beredskapen her og nå, og for å sikre Forsvarets utholdenhet. 
  • Fortsatt prioritert støtte til sivil sektor. Trusselbildet vi nå ser, krever samarbeid på tvers av sektorer. Sammen med de øvrige aktørene i totalforsvaret gjennomgås nå planverk. 
  • Sørge for fortsatt god oversikt og tilstedeværelse i våre havområder. Beskyttelse av olje- og gassinstallasjonene i Nordsjøen er høyt prioritert. Forsvarets tilstedeværelse og patruljering gjør det vanskeligere å gjennomføre fordekte sabotasjeaksjoner mot norsk sokkel. 
  • God situasjonsforståelse i havområdene i nord er en annen prioritert oppgave. Forsvaret omprioriterer derfor deler av virksomheten til særlig maritim overvåkning, med økt operativ tilgjengelighet på fartøyer og flystyrker. Dette vil gjøres i tett samarbeid med allierte. Det er også betydelig annen alliert aktivitet i våre nærområder.
  • Det kan bli aktuelt å vurdere forsering, og omprioritering av byggeaktiviteter, materiellanskaffelser og prosjekter. Dette vil forsvarssjefen vurdere sammen med de andre etatene i forsvarssektoren i tiden fremover.