Holder alltid døra åpen for Sverige
I slutten av februar kan Sverige omsider bli medlem NATO. Da er den siste brikken på plass for et fulltallig Norden i forsvarsalliansen.
Sier et flertall i det ungarske parlamentet ja til svensk medlemskap når de møtes siste uka i februar, gjenstår kun formaliteter før det gule og blå flagget slutter seg til flaggborgen utenfor det enorme NATO-hovedkvarteret i Brussel.
Inne i byggets norske fløy har viseadmiral Louise Dedichen, sjef for den norske militærmisjonen i NATO, åpnet dørene og invitert svenskene inn i lang tid allerede.
– Vi nordiske kollegene har hatt et veldig tett samarbeid lenge. Og det har blitt bare enda tettere etter at Finland og Sverige søkte om medlemskap. Vi har det samme verdigrunnlaget og en felles geografi, som gjør det veldig enkelt for oss å samarbeide. Det setter vi ekstremt stor pris på, sier Dedichen, som nå gleder seg til å få Sverige inn i alliansen.
Finland ble NATO-medlemmer 4. april i fjor. Danmark, Island og Norge har vært med siden alliansen ble dannet i 1949.
– For oss nordmenn er det utelukkende positivt når Sverige endelig blir medlemmer. Det er bare naturlig at hele den Skandinaviske halvøya er i samme allianse, og at alle de nordiske landene, med en så felles kultur og situasjonsforståelse står samlet.
Møterett, men ingen stemmerett
Selv uten å være medlemmer, har Sverige sittet tett på NATO i mange år, som såkalte NATO Invitee. Viseadmiral Jonas Haggren har både møterett og talerett – men ingen stemmerett.
– Jeg kan i dag også ha innsyn i nesten alle prosesser. Men det blir ikke ordentlig før jeg du er medlem. Å få stemmerett, og å få være med å påvirke et resultat, og bli tatt hensyn til, det blir viktig, sier Haggren.
Etter at den svenske søknaden ble sendt inn, samtidig med den finske, har svenskene hatt kontor i NATO-hovedkvarteret. De andre NATO Invitee må nøye seg med å sitte utenfor, i den gamle hovedkvarteret, tvers over gata, forbi biltrafikk, busstraseer og trikkeskinner. Men kontorplassene til svenskene er foreløpig få, og plassen liten. En egen fløy får de først når de er fullverdige medlemmer.
– Norge har vært medlemmer siden starten, og det er en utrolig erfaring som er bra for oss å kunne lære av, og som vi møter stor åpenhet rundt, sier Haggren.
– Det som er viktig å understreke, det er jo ikke noe som Sverige selv har pushet på for å få til. Dette er jo som en direkte konsekvens av Russlands aggressive oppførsel. Først da med annekteringen av Krim, og senere da med den fullskala-invasjonen av Ukraina i 2022. Så det er en helt naturlig konsekvens av deres brutale brudd på folkeretten, påpeker Dedichen.
Å gå inn i en forsvarsallianse blir sagt å være den største omveltingen i svensk sikkerhetspolitikk på 200 år.
Må finne sin plass
Haggren mener det vil ta tid både å vende det svenske folk til å bli en del av NATO, og finne ut hvilken plass Sverige skal ha i alliansen. Videre peker han på hva landet kan bidra med.
– Geografi er den umiddelbare effekten. Videre er det den svenske forsvarsevnen, vi har ikke minst et kvalifisert flyvåpen og maritime krefter. Sverige har og en velutviklet forsvarsindustri, som kan være avskrekkende, sier Haggren.
Mens Finland ble medlemmer rekordraskt, har Sverige ventet på godkjenning av både Tyrkia og Ungarn. I Tyrkia signerte president Erdogan godkjenning av Sveriges søknad 25. januar i år.
I Ungarn har nasjonalforsamlingen vinterferie frem til mandag 26. februar, og forventes å møtes samme uke. Blir det også et ja, sendes dokumentene til Washington, der alle NATO-dokumenter arkiveres og godkjennes, før Sverige formelt kan kalle seg medlemmer.
Med Sverige, blir Norden en egen allianse i alliansen?
– Selv om vi har lettere for å finne sammen og har mye til felles, har vi også et fellesskap med Britene, og vi samarbeider med amerikanerne, og et stort tyngdepunkt i nord har også Kanadierne. Samtidig er hovedkjernen i alliansen, at en utfordring eller et stort problem som gjelder én deltaker, gjelder i hovedsak faktisk alle i alliansen, påpeker Dedichen.
Gir både sivile og militære muligheter
– Jeg tenker også på hvilke muligheter som åpner seg når Sverige blir medlem, også utenfor huset her. Som samarbeid innen materiell. Der har vi gjort forsøk tidligere, som ikke alltid har lyktes. Nå trenger vi ikke lenger ta hensyn til NATO eller ikke-NATO-medlemskap. Det samme innen utdanning, sier Dedichen.
– Og ikke minst innenfor en sivil sektor på samferdsel. Norge i hvert fall, har vært vant til å tenke veldig mye nord-sør. Altså i vårt eget land. Nå må vi jo, og vi tvinges jo alle sammen til å tenke veldig mye mer øst-vest. For samferdselssektoren og utvikle infrastruktur øst-vest på den skandinaviske halvøyen er det store muligheter og veldig mye positivt som kommer til å skje, legger hun til.
Det er bare naturlig at hele den Skandinaviske halvøya er i samme allianse
Viseadmiral Louise Dedichen, sjef Militærmisjonen i Brussel
Når det svenske flagget en gang heises i Brussel tror Haggren det vil bli en følelsesladet seremoni for ham personlig.
– Vi skal ha en fest på kvelden som ambassadøren skal ordne, det vet jeg. Og det kommer til å bli vanskelig å holde tilbake følelsene når flagget heises ute her. For selv om bakteppet er mørkt, med krig i Europa, er det sådd et positivt frø i det negative, med at også Sverige og Finland er med og gjør oss alle tryggere, slår den svenske viseadmiralen fast.
