Nordens forsvarssjefer: Det vi planla i 2022, er blitt virkelighet
Da Finland og Sverige søkte NATO-medlemskap, anbefalte de nordiske forsvarssjefene tettere integrasjon av styrkene i Norden. Tre år senere er mye på plass. Nå er målet sømløs mobilitet og et tettere nordisk totalforsvar.
Nordisk forsvarssamarbeid har gått inn i en ny fase. Det var budskapet da de fem nordiske forsvarssjefene møttes til samtale i forbindelse med Margretedagene, konferansen som samler forskere, beslutningstakere og forsvarssektoren til diskusjon om sikkerhet og totalforsvar.
Under mandagens sikkerhetspolitiske konferanse på Akershus festning, rettet forsvarssjefene søkelyset på likheter og forskjeller i de nordiske landenes motstandsdyktighet i krise og krig.
Ønsker seg lettere grensekryssing
Der samarbeidet tidligere handlet om koordinering, handler det nå om integrasjon. Samtidig peker forsvarssjefene på én utfordring som fortsatt står igjen: å gjøre Norden enklere å bevege seg gjennom for allierte styrker.
– Sømløs grensekryssing, svarer flere av dem da de blir bedt om å trekke frem det viktigste forbedringsområdet i årene som kommer.
Målet er at soldater, avdelinger og materiell skal kunne flyttes raskere over grensene. I dag står ulikt lovverk, nasjonale regler og byråkratiske prosesser fortsatt i veien for effektiv militær mobilitet.
Fra råd til realitet
Da Finland og Sverige søkte medlemskap i NATO i 2022, ga de nordiske forsvarssjefene et felles råd til sine politiske myndigheter: Integrer de nordiske styrkene tettere på tvers av land-, sjø-, luft-, cyber- og romdomenet. Samtidig anbefalte de at landene skulle inngå i samme operasjonsområde i NATO.
Tre år senere mener Norges forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, at mye av dette er blitt virkelighet.
– Alt det vi snakket om i 2022, skjer faktisk nå, sier han.
Finland, Sverige, Danmark, Norge og Island inngår nå i langt større grad i de samme planene og kommandostrukturene i NATO. Samtidig er det etablert en nordisk arbeidsdeling for å drive integrasjonen videre på områder som luftoperasjoner, logistikk, maritime operasjoner og spesialstyrker.
Ett Norden, sterkere NATO
Forsvarssjefene understreker at det nordiske samarbeidet ikke er et alternativ til NATO, men et bidrag til å styrke alliansen.
– En sterkere nordisk forsvarsevne gjør NATO sterkere, sier Sveriges forsvarssjef, Michael Claesson.
Ifølge forsvarssjefene deler de nordiske landene både geografi, trusselbilde og strategiske utfordringer. Det gjør det naturlig å planlegge og operere tettere sammen enn tidligere.
Samtidig advarer de mot å tro at militær styrke alene er nok.
Vil knytte totalforsvarene tettere sammen
Et sentralt tema under Margretedagene var hvordan sivile og militære ressurser kan understøtte hverandre i krise og krig. Det samme løftet forsvarssjefene frem som en viktig oppgave fremover.
– Vi må kunne se det finske konseptet for helhetlig sikkerhet sammen med det norske totalforsvaret, sier Eirik Kristoffersen.
Helseberedskap, energi, transport, logistikk og andre samfunnsfunksjoner må i større grad kunne fungere på tvers av landegrensene. Forsvarssjefene mener også at disse kapasitetene må integreres bedre i NATOs planverk.
Optimister i en urolig tid
Forsvarssjefene er samstemte om at sikkerhetssituasjonen er blitt mer krevende etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Likevel beskriver de seg som optimister.
Eirik Kristoffersen viser til styrken i både NATO og det nordiske samarbeidet.
– Jeg har sett styrken i NATO. Jeg har sett styrken i det nordiske samarbeidet, sier han.
Budskapet fra de fem forsvarssjefene er at usikkerheten i verden gjør behovet for samarbeid større, ikke mindre. Etter at alle de nordiske landene nå er samlet i samme forsvarsallianse, mener de grunnlaget for et sterkere nordisk forsvarssamarbeid aldri har vært bedre.
Artikkelen er skrevet ved hjelp av KI-tjenesten CoPilot og er basert på et podkastintervju med forsvarssjefene. Du kan høre intervjuet i Forsvarspodden fra torsdag 24. september.
