Norsk English
20220922tk_I0713-eide

Ny rotasjons-ordning på fregatt gir resultater

Sjøforsvaret tester en ordning med tre ukers rotasjon på fregatten KNM «Thor Heyerdahl». For maskinist Anita Eide, som akkurat har blitt mamma, kan det være nettopp det som skal til for å bli stående i jobben. 

Siden juni i år har mannskapet på fregatten KNM «Thor Heyerdahl» testet en ordning med tre ukers rotasjon, og to besetninger som bytter på å være ombord. Ordningen som kun er en prøveordning i ett år har fått mange gode tilbakemeldinger fra personellet:

–  Jeg synes det er veldig positivt både for å gjøre det mer forutsigbart og gir oss en mulighet til å planlegge livet litt, sier maskinist på fregatten, Anita Eide.

Eide har jobbet på fregatt i over fem år. Helt siden hun gikk ut fra Sjøkrigsskolen i 2017, etter fullført utdanning som maskiningeniør. Om bord er hun også havarioffiser. Det betyr at hun sørger for riktig nivå på havari-treningen, har ansvaret for at de har nok røykdykkere ombord, og passer på at havari-organisasjonen er riktig oppsatt.

20220922tk_I8993-eide-kolleger-1920-ovelse.jpg
Anita Eide på øvelse som havarioffiser på KNM «Thor Heyerdahl». Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.

– Vi gjør veldig mye mer her enn det man gjør som maskinist på sivil båt. Det gjør dette til en spennende jobb å ha. Men den er blitt mer utfordrende nå, etter at jeg har blitt mamma, sier hun. Eide fikk barn for ett år siden, og var i mai tilbake på båt.

– Det som opplevdes som ganske korte seilaser før oppleves nå som mye lengre. Og jeg kjenner på at det kan være litt begrenset kommunikasjon med de som er hjemme, forteller hun.

 På en fregatt er det ikke lov med mobil annet enn i salong og på lugar, og ikke alltid da heller. Det kommer an på de ulike oppdragenes karakter. Og også på hvor de seiler, og om det er dekning eller internettforbindelse. 

20220922tk_I0581-skipssjef-bohn-1920.jpg
Skipssjef Martin Bøhn på KNM «Thor Heyerdahl». Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.

Blør kompetanse

–  Det er en utfordring at vi mister endel veldig erfarent personell. Vi rekrutterer godt i bunn, fra verneplikt-massen, og får mange gode søknader der. Men vi sliter med å beholde de erfarne som har stått i tjeneste i pluss minus ti år, sier skipssjef på KNM «Thor Heyerdahl». Martin Bøhn, og forklarer hvorfor dette er ekstra utfordrende på en fregatt:

– En fregatt er et komplekst system. Det tar lang tid å bli utlært på alt, gjerne flere år, så da er vi sårbare når vi mister de erfarne.

 

Om utdanningsløp på fregatt

Det er flere utdanningsløp på fregatt; operativ, våpenteknisk, skipsteknisk og logistikk. Fra operativ nyutdannet til avdelingsleder på fregatt gjelder for eksempel:

  • Min. 2-3 år, ofte 4 år, på bro som navigatør, bli klarert som vaktsjef bro og ha selvstendig vakt.
  • 1 år på langkurs maritime operasjoner ved Sjøforsvarets skolesenter/Marinens krigføringssenter, hvor du lærer å lede maritime operasjoner samt fordyper deg i et krigføringsområde (luft-, overflate- eller ubåtkrigføring).
  • Minimum 2-3 år som krigføringsoffiser i operasjonsrom om bord på fregatten.
  • Minimum 2 år som operasjonsoffiser 2.
  • Minimum 2 år som operasjonsoffiser 1, altså leder for operasjonsavdelingen.
  • På fregatt tar det opp til dobbelt så lang tid å tilegne seg tjenesteerfaring og kompetanse som det gjør på mindre fartøy, som korvett og ubåt.

Gir mer forutsigbarhet

Samboeren til Eide jobber også på båt i Sjøforsvaret. Akkurat nå er han hjemme i permisjon men i desember skal de sy sammen nytt liv og forskjellige seilingsplaner igjen. Eide er tydelig på at Sjøforsvarets grep med tre ukers rotasjon er med på å vippe lasset i retning av å kunne stå i jobben lenger, selv med barn.

– Ja, absolutt. Det synes jeg hjelper. Og det er et av de større grep som er gjort i det siste som er av betydning. Det har vært mye uforutsigbarhet før. Dette er på en måte likestilling i praksis da. Forsvaret står frem som en mer moderne arbeidsgiver med dette. Det er viktig for meg.

Eide får støtte fra flere av mannskapet på fregatten, av begge kjønn. Fast rotasjon og tre ukers seiling gir bedre mulighet for å bidra mer hjemme. Det er med på å gjøre det lettere å bli stående i en jobb som ellers setter ekstra press på folk i en periode av livet der også familielivet krever sitt, mener flere.

Prøveordning i ett år

Sjøforsvaret startet opp denne prøveordningen 1. juni i år. To besetninger roterer fast ombord på ett skrog. Rundt 90 ansatte ganger to. I tillegg har de en og en halv vernepliktig besetning. Til sammen seksti stykker, hvorav førti er på og tjue har fri. De vernepliktige jobber seks uker på, og tre uker av.

– I første omgang er dette en ordning med ett års prøvetid, og kun på denne fregatten, forteller skipssjef Bøhn.

– Dette medfører endret avlønning. Vi tjener opp litt flere timer og får litt mindre økonomisk kompensasjon. Men totalt sett i løpet av et kalenderår så seiler vi mer enn det fregatter som har én besetning gjør. Derav mer tid til trening, patrulje og oppdragsløsning.

Han forteller at det er forskjellige årsaker til at personell slutter. De vil mer utdanning, stifter familie, får barn eller ønsker å flytte fra Bergen.

20220922tk_I8096-sak-toktet-1920.jpg
Med den nye rotasjonsordningen blir det mer tid til sjøs og færre timer på kontor for mannskapet på fregatten KNM «Thor Heyerdahl». Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Med den nye rotasjonsordningen er du enten ute og seiler eller har fri. Antallet timer med administrativt kontorarbeid på Sjøforsvarets hovedbase på Haakonsvern er kuttet drastisk ned. Nå er det mulig å bosette seg andre steder enn Bergen, selv om du jobber på  KNM «Thor Heyerdahl».

Folk vender tilbake

Den nye ordningen har allerede ført til til at folk kommer tilbake til fregatten:

20220922tk_I0514-hoydebilde-bjorkly.jpg
5. maskinist Haakon Høghaug Bjørkly valgte bort fast jobb i Danske bank for  jobben på KNM «Thor Heyerdahl». Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

– Jeg ville ikke ha kommet tilbake til jobben på fregatt om det ikke var for rotasjonsordningen som gjør det mulig å kombinere det å jobbe på båt med å fortsette å bo i Trondheim, nær familien min og venner, sier 5. maskinist Haakon Høghaug Bjørkly. Han valgte bort fast jobb i Danske bank for  jobben på KNM «Thor Heyerdahl». 

Les saken “Fra hvitvasking i bank til drittvasking på fregatt”

Han jobbet på fregatten KNM «Roald Amundsen» i 2018, men sa opp fordi savnet etter familie og venner ble for stort. 

– Nå har de funnet en god løsning på dette med å ha to besetninger på ett fartøy. Det gjør at jeg kan bo i Trondheim og mønstre rett på båten når de tre fri-ukene mine er omme.

Bjørkly var tilbake på fregatten i mai i år:

– Jeg er veldig fornøyd så langt. Tidligere har sivil skípsfart konkurrert ut Forsvaret litt med sin turnusordning. Men samtidig så blir det litt kjedelig på sivil båt i forhold, sier Bjørkly, som også har jobbet på sivile fartøy fra han var 16 år. 

– Så jeg tror Forsvaret gjør lurt i å få til denne ordningen permanent, avslutter han. 

Om ny rotasjonsordning

  • Ordningen testes per nå ut på én av Forsvarets fire fregatter, nemlig KNM «Thor Heyerdahl».
  • De har en lignende prøveordning på logistikkfartøyet KNM «Maud». 
  • På Kystvakten har de allerede hatt en slik ordning over flere år.
  • Prøveprosjekt fram til august 2023.
  • Ny rotasjonsordning gir økt operabilitet, mer tid til operativ tjeneste og til å løse oppdrag, og dermed utnytte fartøyet bedre.
  • Med den nye fordelingen har de ansatte har gått litt opp i timeopptjening og litt ned i lønn, men har flere timer aktiv seiling. Og færre timer administrasjon på Haakonsvern.