Ambulansemesterskapet 2019 for Sykehuset innlandet ble holdt på Jørstadmoen leir, 6. september 2019

Den sivile støtten Forsvaret er helt avhengig av

Hvorfor måtte noen på sykehuset i Lillehammer reagere da bombene gikk av ved flyplassen i Kabul?

Svaret er enkelt: de er en del av totalforsvaret – samarbeidet med det sivile Norge som Forsvaret er helt avhengig av for å kunne løse sine oppdrag.

Nylig stilte 50 personer fra 19 ulike etater opp hos Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan utenfor Bodø. De er liaisoner, representanter fra sivile virksomheter, som kjenner Forsvarets behov og systemer godt.

20210908tk_I1332.jpg
Sjef ved Forsvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Yngve Odlo, i prat med Kjetil Borhaug fra Kystverket under liaisonsamlingen.

Hensikten var å gi nye og eksisterende liaisoner den nødvendige kompetansehevingen innenfor Forsvarets virksomhet, slik at totalforsvaret kan virke enda bedre, og fungere mer som én enhet.

Totalforsvaret

  • Dersom en alvorlig situasjon oppstår, er sivilsamfunnet og Forsvaret gjensidig avhengig av hverandre. Summen av landets sivile og militære ressurser, som jobber sammen for å forebygge og håndtere kriser, væpnede konflikter og krig, kaller vi totalforsvaret. 
  • I en krise eller konflikt vil en rekke sivile yrkesgrupper og bransjer kunne bli berørt. Blant disse er helsevesenet, transport og logistikk, landbruk, næringsmiddelindustrien, media, bygg og anlegg mfl. 
  • Under de større vinterøvelsene vil Forsvaret i samarbeid med sivile aktører ta imot allierte styrker innenfor rammen av totalforsvarskonseptet. Dette fordi vår evne til å kunne ta imot allierte forsterkninger er essensiell for at vi skal kunne forsvare landet.

– Vi er helt avhengig av sivile, i alt fra helse til samferdsel. Poenget med å ha liaisoner er at ressursene skal møtes og kjenne hverandre, og finne hverandre når det virkelig trengs. Den neste krisen kommer alltid overraskende. Det er for sent å begynne å lete etter ressursene og kalle de inn når krisen allerede er her, forklarer general Yngve Odlo, sjef ved FOH.

Hentet blod i Lillehammer

Som i Kabul da to bomber gikk av i folkemengden ved porten inn til hovedflyplassen, og behovet for blod ble akutt da masseskadene strømmet inn til det norskledede feltsykehuset inne på flyplassen. Rutinemessig ble behovet meldt inn til FOH, som styrer alle Norges operasjoner i inn- og utland.

– Men hvor får vi tak i blod? Jo, på grunn av det tette samarbeidet kunne vi ringe blodbanken på Lillehammer. Derfra gikk blodet via en annen samarbeidspartner, Politiet, som fraktet det med eskorte til Gardermoen, der et sivilt fly sto og ventet for å frakte det videre til Tblisi, hvor et militærfly fikk blodet frem til sykehuset i Kabul, forteller generalen.

Samarbeidet går begge veier. Da det store leirskredet rammet Gjerdrum 30. desember i 2020, kunne Forsvaret på kort tid bistå alle sine nødvendige ressurser etter den store naturkatastrofen.

Kjetil Borhaug er jurist i Kystverket og en av liaisonene, klarert og klar for å jobbe tett med hovedkvarteret.

– Det er veldig gøy å være med i en så spisset organisasjon, og vite at din arbeidsplass har en kompetanse som Forsvaret ikke har, og kunne bidra med det, forklarer Borhaug.

Kystverket støtter hovedsakelig Forsvaret med trafikkovervåkning og lostjenester.

­– Å ha nøkkelkompetanse inn i hjertet av der det skjer har jeg tro på, understreker Borhaug.

Helse berøres i de fleste kriser

Helsedirektoratet har hele tre liaisoner ved FOH.

­– Vårt mål er å kunne bidra med vår kjennskap til helsesektoren. Liv og helse vil ofte berøres i kriser, enten det er terror, krigssituasjoner eller naturkatastrofer. Ved å være her gir det oss en bedre trygghet på at vi kan levere det Forsvaret vil ha behov for, sier Kristin Dahlen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

20210908tk_I1300.jpg
Kristin Dahlen, Nina Walvik Ytterstad og Magnus Aindley Jahrnes fra Helsedirektoratet.

Sammen med de to andre har de kontroll på hvilke kapasiteter hele helsesektoren kan bidra med.

– Vi skal enkelt fortalt være budbringere inn i vår egen etat når Forsvaret og andre etater har behov. Eksempelvis kan vi bidra med å gi oversikt over sykehus, pasienttransport, hva som bør gjøres ved evakuering av sykehus og allokering av helsepersonell, sier Nina Wavik Ytterstad, i stab for ledelsen i Helsedirektoratet.

FOHs hovedoppgaver

  • Forebygge og håndtere nasjonale kriser gjennom militær tilstedeværelse, beredskap og håndhevelse av norsk suverenitet og suverene rettigheter, og koordinering av nasjonal krisehåndtering med totalforsvaret.
  • Planlegge og lede nasjonale operasjoner og fellesoperative øvelser.
  • Planlegge, deployere, understøtte og redeployere nasjonale bidrag til internasjonale operasjoner/ innsats.
  • Som norsk fellesoperativ styrkesjef, og som del av alliert kommandostruktur, skal FOH synkronisere og koordinere nasjonale planer og vertslandsstøtte med allierte forsterkningsplaner for forsvaret av Norge.
  • Støtte til det sivile samfunn.

Liaisonene deltar også hvert år i Forsvarets øvelse «Polaris Gram». En skrivebordsøvelse der de er med fra planleggingsstadiet til gjennomføringen. Målet er å teste totalforsvaret, fra hvordan frakte tungt militært utstyr via jernbane, til uforutsette hendelser der politi og sivile veimyndigheter må komme støttende til.

I mars 2022 arrangerer Forsvaret NATO-øvelsen «Cold Response» på norsk jord. Da skal systemet testes i praksis. Da må mottaket av allierte soldater på havner, flyplasser og grenseoverganger fungere. De skal forpleies og forsynes. Den jobben må Forsvaret ha støtte til av det sivile.

– En ting vet jeg. Ingen sivil støtte, ingen «Cold Response». Det er hvert fall sikkert, slår sjef FOH fast.