Spesialstyrkenes suksessoppskrift som vekker oppsikt i utlandet
Da norske spesialstyrker skulle trene opp afghanske styrker, valgte de en metode som fikk flere NATO-land til å stusse.
Da norske spesialstyrker startet opplæringen av afghanske kollegaer, var afghanerne nyutdannede politirekrutter.
Nå er denne avdelingen bygget opp til å være en av verdens mest erfarne antiterrorstyrker.
Ett angrep i måneden
I Kabul har Forsvarets spesialstyrker (FS) én hovedoppgave – og det er å være mentorer for en afghansk spesialpolitiavdeling. Denne avdelingen heter CRU 222 (Crisis Response Unit) og består av lokale afghanere som har valgt å gå i kamp mot Taliban, al-Qaida og IS. Hovedoppgaven til CRU er å bekjempe terrorangrep i Kabul.
Ifølge de norske styrkene er det i snitt ett stort terrorangrep i Kabul i måneden.
Bare i løpet av de siste seks årene har norske spesialstyrker og afghanerne de veileder, rykket ut til 45 terrorangrep i Kabul. Til sammen har de bidratt med å redde over 1800 sivile liv.
Ved et terrorangrep i Kabul rykker CRU og det norske teamet ut. Hovedregelen er at afghanerne i CRU går i front. Men de norske spesialoperatørene – mentorene – kan gå i front dersom det er nødvendig.
De to avdelingene i Forsvarets spesialstyrker –Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets spesialkommando (FSK) – har rullert på mentoreringsoppdraget.
De siste seks årene har Marinejegerkommandoen stått for mentoreringen av CRU.
Målet er at CRU en dag skal stå på egne bein. At vi ikke trenger å være der.
Marinejeger «Nico»
Startet på bar bakke
Tid og tillit har vært suksessfaktorer, mener sjef for Forsvarets spesialstyrker, generalmajor Torgeir Gråtrud.
Da NATO, afghanske myndigheter og norske spesialstyrker etablerte den afghanske politiavdelingen CRU 222 i 2007, startet de på bar bakke. De hadde en langsiktig plan og et ønske om å utvikle en afghansk kontraterroravdeling som ville være i stand til å stå på egne bein, også etter at NATO-oppdraget var over.
Spesialstyrkene begynte med en rekruttskolemodell lignende den Forsvaret bruker i Norge, men tilpasset afghansk kontekst. Det vil si å lære bort grunnleggende soldatferdigheter som skyting, sanitet, kart og enkel stridsteknikk. Men derfra til å bli en selvgående spesialpolitiavdeling, var det langt fram.
– Vi startet fra ingenting og bygget stein på stein. Siden har utviklingen vært radikal, forteller Gråtrud.
«Den norske modellen»
I begynnelsen stusset flere i NATO på den norske fremgangsmåten. De norske spesialstyrkene insisterte nemlig på å bo, jobbe og sove sammen med afghanerne.
Det gjorde de fordi de mente det var viktig å bli kjent med menneskene de skal jobbe så tett med.
– Hva gjør de når arbeidsdagen er over? Hvem er det vi trener opp? sier Gråtrud.
De norske spesialstyrkene tok utgangspunkt i at hvis du ikke kan stole på den som står ved siden av deg, så kommer du ikke til å få til noe særlig:
– I bunn og grunn handler det om å kjenne ham som står ved siden av deg, forklarer Gråtrud.
Nå omtales denne metoden som «den norske modellen» i NATO.
FAKTA:
Norges bidrag i Afghanistan
Norges bidrag i Afghanistan består av soldater fra Forsvarets spesialstyrker som lærer opp det afghanske spesialpolitiet i Kabul.
Bidraget består også av norsk sanitetspersonell som har lederansvaret for et flernasjonalt sykehus, samt stabsoffiserer.
Forsvaret har bidratt med styrker i Afghanistan siden 2001.
Stor framgang
De norske spesialoperatørene forsøker derfor å være så mye som mulig sammen med de afghanske CRU-soldatene. Ikke bare når de trener eller jobber. Men også når de ser på tv eller spiller fotball.
Når CRU rykker ut, finner nordmennene sin afghanske motpart og følger ham under aksjonen. Stadig oftere opplever nå de norske spesialoperatørene at afghanerne løser situasjonen selv, uten hjelp fra de norske mentorene.
I tillegg til å rykke ut til og bekjempe terrorangrep, gjennomfører CRU og de norske mentorene i spesialstyrkene også en rekke forhåndsplanlagte operasjoner i Kabul.
En forhåndsplanlagt operasjon kan for eksempel være en arrestasjon av en leder for en terrorcelle.
Ifølge de norske spesialstyrkene har CRU hatt stor framgang i alt fra planprosesser og logistikk, til gjennomføring av operasjoner.
Pep-talk og sykehusbesøk
I Forsvarets podkast «Våre historier» forteller spesialoperatør «Nico» mer om samarbeidet med CRU.
Du kan høre hele episoden her.
Siden nordmennene og afghanerne i CRU er gjennom så mange tøffe sitasjoner sammen, kommer de også tett på hverandre.
Det tyngste synes «Nico», er hvis CRU mister folk:
– Hvis det er skadde eller tap, ser vi naturlig nok en «dip» i moralen og motivasjonen hos CRU. Da må vi mentorene gjøre det vi kan for å få dem opp på hesten igjen, sier «Nico».
Det kan være et klapp på skuldra eller en ekstra pep-talk.
– Hvis det er snakk om skadde, besøker vi sykehuset, hilser på vedkommende og tar en peptalk. Det er viktig å vise at vi bryr oss, at de er en del av den norske gjengen også. Og det setter de veldig stor pris på, forteller «Nico».
Hvis en CRU-politimann har mistet livet, pleier de norske operatørene å bidra, slik at det i alle fall skal bli mulig for den afghanske familien å ha en verdig begravelse.
– For å vise at vi sørger med dem. Og for å understreke at vi er i ryggen på dem, at vi er der for å kjempe mot den samme fienden.
Spesialstyrkene og CRU
- Crisis Response Unit 222 (CRU 222) er en afghansk spesialpolitiavdeling i Kabul
- Norske spesialstyrker er mentorer (Train, Assist, Advice) for CRU.
- Hovedoppgaven til CRU er kontraterrorrespons i Kabul, men de gjennomfører også en rekke forhåndsplanlagte operasjoner som blant annet arrestasjonsoppdrag og kontra-narkotika operasjoner.
- Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets spesialkommando (FSK) har rullert på mentoreringsoppdraget.
- De siste seks årene har Marinejegerkommandoen stått for mentoreringen av CRU.
