Forsidebilde LMS 2021

Luftmaktseminaret 2021 – Norge fortsatt «NATO i nord»?

Seminaret i regi FHS/Luftkrigsskolen ble gjennomført heldigitalt.

Årets tema:
Hvordan kan Norge som en liten nasjon balansere mellom økt spenningsnivå, økt internasjonal tilstedeværelse i Nordområdene, avskrekking og beroligelse?

Det pågår en diskusjon knyttet til norsk versus internasjonal aktivitet i Nordområdene. I 2018 utga USA sin National Defense Strategy. Ett år senere fulgte det amerikanske Forsvarsdepartementet opp med å publisere oppdateringen av sin arktiske strategi, og påfølgende år (2020) lanserte United States Air Force (USAF) sin egen arktiske strategi.

Norge har det siste året erfart flyvninger fra strategiske amerikanske bombefly i Nordområdene som vi i omfang og operasjonsmønster ikke har vært vitne til på flere tiår.

  1. Norge opplever økt rivalisering mellom stormaktene i våre nærområder. Vi ser også økt spenningsnivå i stillehavsregionen mellom USA og Kina, og én mulig tolkning av USAs arktiske strategi er at USA ønsker en liknende tilnærming ovenfor Russland, hvor USA ønsker å signalisere evne og vilje til å forsvare sine egne interesser og landets allierte om det skulle trenges. Vi har over tid sett et mer selvhevdende Russland som øker sitt militære nærvær i nord, med tilsvarende begrunnelse, å beskytte sine nasjonale interesser.

    Konsekvensen av denne rivaliseringen er økt militær aktivitet i luften og i Barentshavet som utfordrer Norges tradisjonelle ønske om å «være NATO i Nord». Underforstått at vi på grunn av vår beliggenhet over tid har etablert operasjonsmønstre og rutinemessig informasjonsinnhenting som hele Alliansen nyter godt av, uten at det genererer unødig sikkerhetspolitisk støy og friksjon ovenfor Russland. Økt russisk aktivitet og alliert nærvær i disse områdene gjør Norges tradisjonelle politikk om å balansere «avskrekking» med «beroligelse» mer krevende.

  2. FHS/Luftkrigsskolen i Trondheim arrangerer hvert år Luftmaktseminaret på vegne av Sjef Luftforsvaret.

    Sjef Luftforsvaret ønsker med Luftmaktseminaret å sette fokus på tema som hun mener vil ha betydning for norsk sikkerhetspolitikk og utviklingen av Forsvaret og Luftforsvaret i fremtiden.

    Seminaret har med tiden vokst seg til å bli et av de mest markante militærmaktseminar i Norden. Formålet er å sette militær maktbruk inn i en større sikkerhets- og forsvarspolitisk ramme, samt å skape et forum for å diskutere luftmakten og det norske Luftforsvarets rolle innen denne rammen.

Temaene for seminaret

  1. Seminarets første økt trakk opp det store strategiske bildet. Hva er Norges strategiske perspektiv på det som nå utspiller seg, og hva er USAs strategiske rasjonale for de prioriteringer de nå foretar?

    Amerikanske strategiske bombefly har trent sammen med både det svenske og danske luftforsvaret. Forsvarsministrene i Norge, Sverige og Finland inngikk nylig en intensjonsavtale med sikte på å forbedre de tre landenes evne til å samarbeide om og gjennomføre militære operasjoner. Hvilken betydning kan det nordiske samarbeidet ha fremover, og hvordan kobles dette til endret amerikansk og alliert operasjonsmønster?

  2. I andre økt var det operasjonelle nivået temaet, og presentasjonene inntok et internasjonalt og fellesoperativ blikk på det som nå utspiller seg. Hva ligger i US Air Force nye arktiske strategi, og hva kan vi forvente oss av oppdrag og operasjonsmønster i årene fremover?

    Sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) ga sitt nasjonale perspektiv, og vi fikk en objektiv analyse av hvordan Russland tenker om det som nå skjer i nord. Vi fikk perspektiv fra andre allierte og deres syn på situasjonen i nordområdene, med et ekstra fokus på den maritime utviklingen, herunder også betydningen av maritim luftmakt.

  3. I tredje og siste økt tok vi det ned til det taktiske nivået. Vi knyttet de overordnede strategiske og operasjonelle perspektivene ned til brukernivået. De som planlegger, leder og gjennomfører luftoperasjoner i samvirke med styrker i de andre domenene.

    • Vi ser stadig offentlige bilder av norske F-16 og F-35 som trener med amerikanske strategiske bombefly, men hvor viktig er denne samtreningen ut over strategisk kommunikasjon?
    • Hvor tett integrert er egentlig de norske styrkene på tvers av de ulike domenene, og hvilke forventninger har Forsvaret til det taktiske nivået i årene fremover?

    Luftmaktseminaret har som ambisjon å være et sted hvor man kan problematisere og ha en kritisk reflekterende innfallsvinkel til nye konsepter og de temaer og perspektiver som trekkes opp i løpet av seminaret. Vår målsetting er ikke å gi alle svar, men snarere å bidra til at de riktige spørsmålene stilles.

Program for seminaret

  1. 0:12​-11:12​ Seminaråpning v/generalmajor Tonje Skinnarland​​​​, sjef Luftforsvaret

    11:19​-23:09​ Introduksjon til seminaret, Luftkrigsskolen v/major Steinar Skaar, hovedlærer ved FHS/Luftkrigsskolen

    23:13​- 49:08​ Stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt, leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité: Hvordan skal Norge som en liten nasjon balansere mellom økt spenningsnivå, økt internasjonal tilstedeværelse, avskrekking og beroligelse?

    49:09​-59:43​ Generalløytnant Yngve Odlo, sjef Forsvarets operative hovedkvarter: Sett fra Forsvarets operative hovedkvarter, hvordan skal Norge som en liten nasjon balansere mellom økt spenningsnivå, økt internasjonal tilstedeværelse, avskrekking og beroligelse?

    59:52​-1:27:19​ Professor Jens Ringsmose, dekan ved det Samfundsvidenskabelige Fakultet, Syddansk Universitet: USA øker sin tilstedeværelse i nord, hvilke implikasjoner har det for nordisk samarbeid? Er det et større grunnlag for et nordisk forsvarssamarbeid nå? Hvor går et nordisk forsvarssamarbeid i tiden fremover? Hvordan er dette samarbeidet tilpasset- eller påvirket av utviklingen i NATO og USA?

    1:27:30​-1:55:53​ Hedda Langemyr, leder for UTSYN - Forum for utenriks og sikkerhet: Hva preger den norske debatten knyttet til hvordan Norge som en liten nasjon, skal balansere mellom økt spenningsnivå, økt internasjonal tilstedeværelse, avskrekking og beroligelse? Er det realistisk at Norge skal kunne være «NATO i nord», og gjenspeiler denne ambisjonen seg i ord (LTP) og handling?

    1:55:57​-2:43:31​ Paneldebatt. Yngve Odlo, Jens Ringsmose, Hedda Langemyr

    2:44:18​-3:18:36​ General Jeffrey L. Harrigian, Commander, U.S. Air Forces in Europe, Africa and Allied Air Command, headquartered at Ramstein Air Base, Germany. Director, Joint Air Power Competence Centre, Kalkar, Germany: What is the core strategic thinking governing the US Air Force’s new arctic strategy, and based on this, what types of US and NATO air operations are to be expected in the High North in the years to come?

    3:18:40​-3:50:06​  Director Michael Kofman, Russia Studies Program at the CNA Corporation: What is the strategy, objectives, perspectives that governs Russian activity in the High North? What is the Russian perception of the US arctic strategy and increased presence, and what is the Russian perspective on Norway and its long-term ambition of being “NATO in the High North”?

    3:50:06​-4:33:39​ Dagsepilog: Michael McFaul, former US Ambassador to Russia: What will the Biden administration's policy towards Russia look like?

  2. 4:33:50​-4:39:20​ Introduksjon ved oberstløytnant Freddy Moland, Luftkrigsskolen

    4:33:21​-4:48:40​ Luftforsvarets leseliste ved førsteamanuensis Lars Peder Haga, Luftkrigsskolen

    4:48:44​-5:16:41​ Oberst Håvard Klevberg, luftforsvarsattaché ved Norges ambassade i Washington: Norge erfarer økt stormaktrivalisering i nord. Norske maritime overvåkingsfly, norsk tilstedeværelse og informasjonsinnhenting, har historisk sett stått oppe i liknende situasjoner tidligere. Hva er de lange linjer i norsk maritim overvåkingsaktivitet i nord, kjøpet av P8, samarbeidet med USA og hvordan kan den lengre horisonten bidra til å forstå og håndtere den situasjonen vi står oppe i i dag?

    5:16:42​-5:49:33​ Førsteamanuensis Knut Ola Naastad Strøm, FHS/Luftkrigsskolen: Forsvaret som balansekunstner: Forpliktelser og konsekvenser av Norge som «NATO i nord»? Hva betyr begrepet «NATO i nord» for Norge i 2021? Hvordan skal Forsvaret aksle det ansvaret som ligger i å representere NATO i nordområdene, og hva vil det egentlig si å kommunisere med militærmakt i nord?

    Kadettforedrag av:

    • 5:49:34​-6:00:04Ingvild Auflem Vik, Julie Kristin Karadash og Kari Blø Brune
    • 6:00:19​-6:10:29​ Herman Fuglem Røkke og Ida-Kristine Heggevoll Aukan
    • 6:10:50​-6:19:00Bjørnar Sommerbakk og Trym Dalehaug

    6:19:01-7:28:50​ Paneldebatt Sjef Luftforsvaret, Sjef Hæren, Sjef Sjøforsvaret: Hvilke refleksjoner gjør grensjefene seg etter alle foredragene på Luftmaktseminaret?

    7:28:51​-7:49:00​ Seminarepilog v/general Eirik Kristoffersen, sjef Forsvaret: Gitt den endrede strategiske dynamikken, hva forventer Forsvarssjefen av Luftforsvaret de neste fem-ti årene? Hva ønsker Forsvarssjefen å kommunisere til de som planlegger, leder og gjennomfører luftoperasjoner på taktisk nivå, og hvordan skal de, i det daglige virket, sørge for å konvertere overordnede politiske og strategiske ambisjoner om til kloke vurderinger og beslutninger i fred, krise og krig?

    7:49:10​- Seminaravslutning v/generalmajor Tonje Skinnarland

Foredragsholderne

  1. General Eirik Johan Kristoffersen tiltrådte som Forsvarssjef 17. august 2020. Kristoffersen er den første forsvarssjefen siden andre verdenskrig som har kamperfaring. Han har en svært innholdsrik militær karriere med bakgrunn fra Forsvarets spesialstyrker og som sjef for Heimevernet og Hæren.

    For sin innsats i Afghanistan har han blitt dekorert med Krigskorset med sverd, den høyest rangerte militære utmerkelsen i Norge.

  2. General Jeffrey L. Harrigian is responsible for the air and missile defense of 29 NATO alliance member nations while commanding U.S. airpower across more than 19 million square miles. This area includes 104 countries in Europe, Africa, Asia and the Middle East, the Arctic, Atlantic and Indian Oceans, possesses more than a quarter of the world’s population and generates more than a quarter of the world’s gross domestic product.

    General Harrigian is a command pilot with more than 4,100 hours in the F-22, F-15C, A/OA-37 and MQ-1 aircraft.

    General Harrigian’s bio

  3. Generalløytnant Yngve Odlo er sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Odlo har bakgrunn fra Hæren og kavaleriet. Han har allsidig erfaring fra operative stillinger og stabsfunksjoner og har internasjonal erfaring fra flere stillinger i Afghanistan.

  4. Anniken Huitfeldt er leder av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Hun er mangeårig stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og har hatt en rekke fremtredende politiske verv.

  5. Generalmajor Tonje Skinnarland er sjef for det norske Luftforsvaret. Skinnarland har bakgrunn fra kontroll og varslingsbransjen i Luftforsvaret og har lang og bred erfaring fra en rekke stillinger i Forsvaret og Forsvarsdepartementet.

  6. Michael Kofman serves as Director of the Russia Studies Program at the CNA Corporation and a Fellow at the Kennan Institute, Woodrow Wilson International Center in Washington, D.C.

    His research focuses on the Russia and the former Soviet Union, specialising in the Russian armed forces, Russian military thought, and strategy.

    Previously he served at National Defense University as a programme manager, and subject matter expert, advising senior military and government officials on issues in Russia and Eurasia.

    Mr Kofman's other affiliations include being a senior editor at War on the Rocks, where he regularly authors articles on strategy, the Russian military, Russian decision making and related foreign policy issues. Mr. Kofman has published numerous articles on the Russian armed forces, security issues in Russia/Eurasia, along with analyses for the US government.

    He holds a MA in international security from the Edmund A. Walsh School of Foreign Service, Georgetown University and a BA in political science from Northeastern University.

  7. Michael Anthony McFaul is an American academic and diplomat who served as the United States Ambassador to Russia from 2012 to 2014.

    McFaul is currently the Ken Olivier and Angela Nomellini Professor in International Studies in the Department of Political Science at Stanford University, where he is the Director of the Freeman Spogli Institute for International Studies.

    He is also a Peter and Helen Bing Senior Fellow at the Hoover Institution. Prior to his nomination to the ambassadorial position,

    McFaul worked for the US National Security Council as special assistant to the President and senior director of Russian and Eurasian affairs. In that capacity, he was the architect of US President Barack Obama's Russian reset policy.

  8. Jens Ringsmose er professor og dekan ved det Samfundsvidenskabelige Fakultet, Syddansk Universitet. Ringsmose har vært Professor II ved Luftkrigsskolen og Sjef for Instituttet for militære operasjoner (Royal Danish Defence College).

  9. Oberst Håvard Klevberg er norsk luftforsvarsattaché ved Norges ambassade i Washington. Han har PhD, skrev historien om 333-skvadronen på Andøya ("Request TANGO"), og har spesiell kunnskap om norsk maritim luftmakt og det pågående kjøpet av P8.

  10. Nina Holst-Pedersen Kvam er forsker ved Seksjon for sjømakt og lederskap ved FHS/Sjøkrigsskolen. Hun har en mastergrad i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen (UiB) fra 2018 med spesialisering i russisk maritim forsvarsplanlegging og implikasjonene for norsk maritim strategi i et NATO-rammeverk.

    Ved FHS/Sjøkrigsskolen forsker hun på det russiske forsvaret med særlig fokus på russisk strategisk tenkning og operasjonskunst samt sjømakt- og strukturutvikling, militær doktrine og strategi.

  11. Hedda Langemyr er norsk samfunnsdebattant, og daglig leder i fagplattformen UTSYN - Forum for utenriks og sikkerhet. Hun er tidligere leder av Norges Fredsråd, har bred kunnskap om norsk freds- og sikkerhetspolitikk, og er styreleder for Nansenskolen.

  12. Steinar Skaar tjenestegjorde som major og hovedlærer ved Luftkrigsskolen frem til desember 2020. Han har internasjonal erfaring fra flere stillinger i Afghanistan, og har en PhD i militære studier. Hans interesseområder er den militære maktanvendelsens potensial i komplekse samtidskonflikter. 

  13. Knut Ola Naastad Strøm er førsteamanuensis og hovedlærer luftmakt ved Luftkrigsskolen. PhD fra Göteborgs Universitet våren 2019. Har siden høsten 2020 arbeidet på LKSK, hvor han underviser i nyere historie, internasjonal politikk, skandinavisk sikkerhet, og luftmakt. Han har forsket på internasjonal handel, økonomisk krigføring, og ressurskonflikter.

Vil du bli invitert til våre seminarer og arrangementer?