Norges nære allierte

Begrepet «nære» eller «utvalgte» allierte brukes av den norske regjeringen i de viktigste strategiske dokumenter. I gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren fra 2022 og Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon for 22/23 presenteres samarbeid med nære allierte som en av tre hovedlinjene i Norges forsvarskonsept. Disse «nære allierte» defineres vanligvis som USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland og de nordiske landene, men også Frankrike, Polen og de baltiske statene nevnes. Mens det finnes mye faglitteratur om nasjonal forsvarsevne og om NATO, er det lite vi vet om koalisjoner og nære forbindelser mellom stater innenfor alliansen. Likevel er disse blitt stadig viktigere, og utgjør nå altså det ‘tredje benet’ som forsvaret av Norge står på.

Russlands vedvarende trusler mot sine naboer og fullskala angrepskrig mot Ukraina siden februar 2022 påvirker Norges forhold til sine allierte og samarbeidet i den euro-atlantiske sikkerhetsarkitekturen på flere måter:

• Endringer i sikkerhetssituasjonen i nordområdene utfordrer tradisjonell norsk balansering av rollene som alliert og nabo med Russland (avskrekking og beroligelse) og dermed rollen som er tiltenkt nære allierte.
• Russlands angrep på Ukraina har medført behovet for en sikkerhetspolitisk nyorientering hos flere av Norges viktigste europeiske allierte, spesielt i Tyskland, men også i Storbritannia og Frankrike, som kan medføre en endring i deres tilstedeværelse på NATOs nordflanke.
• Sverige og Finlands medlemskap i NATO vil påvirke ansvarsfordeling og planlegging i rammen av alliansen, samtidig som det krever en fornyelse (gjennomtenkning, oppdatering) av Norges bilaterale og flernasjonale samarbeid med sine nordiske naboer.
• Polen og de baltiske statene har de siste årene blitt viktige i Nord-Europa og for Norge.
• Hybride trusler mot kritisk infrastruktur og Norges fremhevede posisjon som energileverandør har fornyet behovet for støtte fra nære allierte.
• Samarbeid i mindre grupper kompletterer i økende grad de etablerte organisatoriske samarbeidsformene innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Problemstillinger som dette prosjektet skal fokusere på:

• Hvem er de viktigste av Norges nære/nærstående/utvalgte allierte og hvordan samarbeider Norge med dem?
• Hvordan har forholdet utviklet seg over tid, hvor står det i dag og hva er potensialet for å videreutvikle det?
• Hvilken plass har bilaterale relasjoner og samarbeid i mindre grupperinger i europeisk, vestlig og internasjonal sikkerhetspolitikk?
• Hvordan påvirker det nære samarbeid på strategisk/politisk nivå beslutninger om samarbeid på taktisk og operasjonelt nivå, og hva betyr det for samarbeid ifm. materiellprosjekter?
• Hvilken rolle spiller NATOs regionale planer for denne typen samarbeid?

Innenfor/under disse overordnede problemstillinger skal prosjektet gjennom individuelle bidrag, fellespublikasjoner og undervisning belyse bl.a.

• Bilateralt og flernasjonalt samarbeid i mindre grupper i rammen av den euro-atlantiske sikkerhetsarkitekturen.
• Nære alliertes sikkerhets- og forsvarspolitiske utvikling, reaksjon på Ukraina-krigen, inkludert samarbeid mellom nære allierte som har betydning for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk
• Nære alliertes forhold til og engasjement i sikkerhetspolitiske problemstillinger som er prioritert av Norge, herunder militær tilstedeværelse i Nord-atlanteren/Nordområdene og forsterkningsplaner.
• Utviklingen av Norges forhold til de definerte «nære allierte» bilateralt og i rammen av NATO og andre samarbeidsformater.
• Norges deltagelse, rolle og påvirkningsmuligheter i ulike formater av multinasjonalt samarbeid.