Sivil-militært samarbeid i krise og krig: hvordan det ukrainske sivilsamfunnet har understøttet den militære forsvarskrigen

Prosjektperiode
1. jan 2023 -
31. juli 2024
Prosjekteier
Forsvarets høgskole
Prosjektleder
Sæther, Tobias
Avdeling
Stabsskolen
Emneord
Militærmakt
Russland, sikkerhets- og forsvarspolitikk
Ukraina
Ukraina krigen
Finansiering
Forsvarsdepartementet

Den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 har ført til en debatt i Europa og Norge om sikkerhet, doktriner og behovet for ny konseptuell tenkning i forsvarssektoren. Vi argumenterer for at den ukrainske erfaringen er direkte relevant for pågående diskusjoner om strukturen til Forsvaret og utviklingen av totalforsvarskonseptet i dagens nye og forverrede regionale sikkerhetsmiljø. Dette prosjektet ser på to aspekter ved sivilsamfunnets rolle i den pågående krigen i Ukraina. Prosjektet har to arbeidspakker (WP).

 

WP I: En styrkemultiplikator? Sivilsamfunn og ikke-statlige aktører i Ukraina

I den offentlige debatten om krigen i Ukraina tenker vi gjerne på rollen til militære styrker som dominerende. Men særlig på ukrainsk side blir dette bildet en overforenkling. Siden Euromajdan i 2013-2014 har en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner og ikke-statlige initiativer bidratt for å støtte den væpnede motstanden mot russisk aggresjon. I sum involverer dise svært mange ukrainere som frivillig produserer, kjøper og leverer klær, mat, biler personlig utstyr og militært utstyr til frontlinjen. Uavhengige ukrainske medier kontrer russiske informasjonsoperasjoner og tilbakeviser falske nyheter. I 2022 har slike ofte svært personlige nettverk blitt reaktivert for å støtte den ukrainske hæren mot den russiske fullskala invasjonen.

Denne studien spør: Hvorfor og hvordan opprettholder Ukraina et stort antall ikke-statlige aktører for å støtte sin forsvarskrig, og hvor viktige er disse for landets forsvarskrig?

 

WP II: Krisehåndtering i konflikt og krig: Den ukrainske opplevelsen med russiske bombeangrep

Hvordan forsvarer man seg og reagerer på angrep mot kritisk infrastruktur og bombing av sivile mål? Slike spørsmål har kommet i forgrunnen i kjølvannet av Russlands fornyede aggresjon mot Ukraina som startet i februar 2022. Russland har i perioder økt angrepene mot mål i Ukrainas store byer og på kritisk infrastruktur som kraft- og vannsystemer kraftig

Studien ser på de store utfordringene Ukraina står overfor når det gjelder å svare på russiske angrep på infrastrukturen, og spør: Med hvilke midler og hvordan reagerer Ukraina på russiske angrep på deres kritiske infrastruktur, og i hvilken grad forsøker Russland å ramme sivil kontra militær infrastruktur i disse angrepene