Targeting

Norges kjøp av F-35 kombinert med langtrekkende presisjonsstyrte våpen som Joint Strike Missile gir et militært mulighetsrom som utfordrer den tradisjonelle norske konseptuelle tilnærmingen til maktanvendelse for å nå politiske målsettinger. Norske korvetter og fregatter er utstyrt med langtrekkende presisjonsvåpen (Naval Strike Missile (NSM)) og Hæren ønsker langtrekkende artilleri. Samtidig utvikles nye konsepter for spesialstyrker og cyberoperasjoner. Hvordan bør vi organisere og konseptuelt bruke våre militære ressurser for å oppnå de politiske og militære effekter vi ønsker?

Metodisk målbekjempelse (Engelsk: “Joint targeting”) knytter seg fra det politiske og militære strategisk nivå, via operasjonelt nivå og ned til taktisk nivå, og innebærer en prosess som skal gjøre helhetlige vurderinger omkring bruken av militære virkemidler og hva det skal oppnå. En god beskrivelse av metodisk målbekjempelse gis av Ducheine, Schmitt og Osinga i introduksjonen til deres bok (2016) Targeting: The Challenges of Modern Warfare: «The deliberate application of capabilities against targets to generate effects in order to achieve specific objectives. It is about the application of means (weapons) of warfare to affect addressees (people or objects) using a variety of methods (tactics) that create effects contributing to designated goals. Targeting, accordingly, represents the bridge between the ends and means of warfare».

Forsvaret må utvikle kunnskap i årene fremover for å ta kloke valg ift kompetanse, organisasjon, teknologi, konseptuell utvikling. Norge trenger å utvikle fellesoperativ kompetanse for å utnytte ulike militære systemer som F-35, fregatter, korvetter, ubåter, nytt langtrekkende artilleri, spesialstyrker, cyber, mm., og dette prosjektet søker å forene operative og akademiske fagmiljøer på ulike måter for å utvikle kunnskap som kan styrke norsk kampkraft.

1. januar 2023 startet en PhD-stipendiat ved Luftkrigsskolen som skal skrive doktorgrad (NTNU) om Norges tilnærming til metodisk målbekjempelse fra den kalde krigens slutt i 1991 til Russlands angrep på Ukraina i 2022.

1. august 2023 starter to offiserer i to prosjektstillinger finansiert av Forsvarsdepartementet som skal utvikle kunnskap om hvordan Norge skal tilnærme seg langtrekkende ild, det nye militære konseptet «multi-domain operations» (MDO), og hva som er de meste relevante samvirkesystemene for å kunne understøtte fellesoperative målsetninger. Metodisk målbekjempelse er en fellesnevner for tilnærmingen til de tre områdene det skal utvikles kunnskap om. Prosjektet støttes av en offiser fra Sjøforsvaret (20%) og en fra Hæren (20%).

10. august 2023 publiseres boken «Autonomi i militære operasjoner» (Cappelen Damm Forlag), som en del av targeting-prosjektet.

Jeg ønsker et bredt anlagt prosjekt som fokuserer på

1. hvordan Norge kan oppnå militær og politisk effekt med bruk av militære (og gjerne i kombinasjon med andre) virkemidler
2. hva må til (teknologi, organisasjon, kompetanse, etc) for å få dette til.