Mina og meg video_Thumbnail

– Derfor gikk HV-soldaten på ski over Finnmarksvidda med rosa neglelakk

Alexander Read tok like greit med seg sin fem år gamle datter på en 400 kilometer lang skitur over Finnmarksvidda. Da er det greit å ha med seg erfaring fra tjeneste i Kystjegerkommandoen og Heimevernet.

Du har kanskje allerede hørt om dem – Mina og meg? Alexander Read (39) og datteren Mina Floriana Read (5) er ikke fremmed for å gå lange turer på ski. Til tross for datterens unge alder har de allerede lang erfaring som ekspedisjonsdeltakere. Da Mina var tre år var de på tur over deler av Nordryggen. Turen tok 57 dager og var over 500 kilometer.

210324HST_9593.jpg
Mina på fem år og pappa Alexander gikk 400 kilometer over Finnmarksvidda.

5. mars la de imidlertid ut på kanskje sin tøffeste tur sammen så langt. De skulle krysse Finnmark på tvers fra Vardø til Alta. En tur på 398 kilometer i løpet av 24 dager. Med tanke på både distanse og værforholdene som kan råde vinterstid i Finnmark, er en slik tur avskrekkende for de fleste av oss. Men en overkommelig utfordring for Alexander og sin fem år gamle datter.

– Jeg gjør dette først og fremst for å få tid sammen med Mina oppe i fjellet. Oss to i møte med naturen og med hverandre, sier Alexander når vi møter han og Mina i Skogganvarre i Porsanger kommune. Da gjensto siste etappen over vidda til Alta.

Erfaren i naturen

En slik tur krever mer enn at du kan fjellvettreglene. I alle fall om du har med deg ei på fem år. I så måte bruker Alexander erfaringene han har fra tidligere tjeneste i Kystjegerkommandoen og at han nå er troppssjef i et HV-område i Finnmark heimevernsdistrikt (HV-17).

– Når jeg går skikkelig ned i kjelleren og virkelig kjenner på det så vet jeg, fordi jeg har vært med på en del i Forsvaret, hva kroppen og hodet er god for. Å kunne ha det som en målestokk er ingen dum ting å ta med seg på en slik tur. Det gjør meg tryggere i situasjoner når det er litt vær og vind. Og så gjør det meg enda bedre i stand til å ivareta Mina og meg selv, sier 39-åringen, som til daglig bor i Oslo, men har tjenestested i Finnmark når han er inne til HV-tjeneste. 

210324HST_9661.jpg
Mina på fem år gikk mesteparten av turen selv.

Sikkerhet er også viktig. De er selvforsynt og har med seg alt utstyr og all maten i pulk som Alexander drar etter seg. I tillegg har de en nødpulk som Mina kan sitte i dersom turen eller været blir for tøff. Nå skal det sies at Mina gikk stort sett hele turen ved egne krefter.

Rosa neglelakk

Selv om tanken var å komme seg helt til Alta, så var ikke det nødvendigvis målet med turen. Det meste går etter Minas premisser.

– Langturene i seg selv åpner opp en magisk verden som jeg ikke vet om finnes noe annet sted. Langturene våre gir oss en helt unik mulighet til å være sammen med oss selv og hverandre der vi kan undre oss, leke og utforske på et helt annet nivå enn en dagstur eller et par dager i fjellet, fortsetter Alexander, som ikke underslår at de møter på utfordringer underveis.

– Den største utfordringen er å balansere fremdriften, voksenhodet mitt, mine ambisjoner og tanker for turen med Mina sin verden og hennes ønsker. Skal vi stoppe og leke eller spenne på oss skiene og gå fremover? Det gjelder å finne balansen med vær og vind til alle døgnets tider med ulike behov som dukker opp, og lytte til Minas behov.

210324HST_9630.jpg
Det ble satt av god tid til pauser og lek på turen.

Underveis har de rukket å gjennomføre teater oppe i fjellet, danset ballet under nordlyset, fikset neglene med rosa farge, sett etter troll og aket der oppe i isødet. Alexander kaller dette turmagi.

– Det handler om hva vi gjør her og nå. Når vi leker, lærer og er i møte med naturen og fjellet. Da kommer også de gode samtalene, refleksjonene og nærheten. Til hverandre og naturen. Det er denne boblen vi kaller turmagien. Den er ikke alltid spekket med oppturer og lykkefølelse, men også nedturer, savn og uenighet. Men turmagien den er alltid, alltid dønn ekte.

Besøkte Heimevernet

HV-17 løser akkurat nå oppdrag mot grensen til Finnmark. Blant annet står kollegaer i HV-området til Alexander vakt ved Polmak grensestasjon i Tana kommune. Som en del av turen var de innom denne grensestasjon på besøk.

– Jeg tilhører Varanger HV-område i Øst-Finnmark og er troppssjef i støttetroppen. Derfor dro vi innom for å si hei til mine kollegaer der. Det var veldig allright å møte dem, sier Alexander. 

Besøket hos HV førte samtidig til at han og Mina fikk snakket litt om krig og militæret på turen.

– Vi har møtt på personell fra Forsvaret i vinterkamuflasje på hvite snøskutere og besøkt HV på grensestasjonen. Det har vært en inngang for å snakke om krig og vår rolle opp mot det sivile. Det er ikke så lett for en liten fem-åring å forstå alt det. Vi har også snakket om hva HV og Forsvaret er og ikke er, og helt ned på hva min rolle i HV er som enkeltperson i en mye, mye større kontekst hvis noe skulle skje, forklarer Alexander, som også var meget glad for oppkjørte skuterløyper underveis som de kunne gå i. 

– Det er veldig kjærkomment at Forsvaret gjennomfører snøskuterkurs-virksomhet i området for tiden. Det er helt knall, smiler Alexander før han og Mina igjen spenner på seg skiene før den siste etappen til Alta.

210324HST_9689.jpg
Mina og Alexander på vei mot Alta.

Og alt gikk etter planen. De var fremme i Alta og rakk flyet hjem lørdag 27. mars. TV2 har fulgt Mina og Alexander på deler av turen, samt at Alexander har filmet mye selv underveis. Programmet blir vist på tv i løpet av september.