Norsk English
20190507OEV_FH2B0041

629 dager i Heimevernet

Eirik Kristoffersen sier han vil savne engasjementet og dugnadsånden han har møtt i Heimevernet, men først og fremst vil han savne menneskene når han overtar som sjef i Hæren.

​Det gjenstår masse å gjøre i Heimevernet, men Hæren har større utfordringer akkurat nå, sier Eirik Kristoffersen. Han legger ikke skjul på at han motiveres av oppgavene som ligger foran han som sjef for Hæren og tror kunnskapen han har fått gjennom Forsvarets spesialstyrker og Heimevernet vil komme godt med når han om kort tid endrer kontoradresse til Bardufoss.

– Jeg så forresten igjennom møtekalenderen min og jeg la merke til at mange møter var lagt til Oslo. Jeg har allerede gitt beskjed om at det er på Bardufoss jeg skal være, så da får møtene legges dit, smiler han.

Utrettet mye

Når vi møter Eirik Kristoffersen, er kontoret i gulbrakka på Terningmoen ryddet og brigader Elisabeth Gifstad Michelsen har overtatt sjefsansvaret. Selv har han lånt seg et gjestekontor i 2. etasje og har bedre tid enn på lenge. Nok tid til å reflektere over de 629 dagene som er gått sin han overtok som sjef Heimevernet i 2017. Han var spent da og han er spent nå. Utfordringene står i kø, men selv håper han å etterlate et heimevern som er bedre enn det han overtok.

Jeg vil savne viljen folk har til å se utfordringer i alle problemer og dugnadsånden som er helt ubetalelig.

Eirik Kristoffersen

– Det var allerede en positiv utvikling i Heimevernet da jeg overtok, så den måtte vi ta tak i og forsterke. I dag har vi klart å øke antall beredskapsklare avdelinger betraktelig og vi har fått til årlig trening for alle. I tillegg har vi fått fokus igjen på grunnleggende soldatferdigheter og ikke minst har vi klart å få på plass en førstegangstjeneste for HV i Finnmark, sier han. Han trekker også frem det gode samarbeidet med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarets personell- og vernepliktsenter (FPVS). Begge har vært avgjørende i arbeidet med å ta Heimevernet videre, mener han.

– Det har vært stor forståelse i FLO for det Heimevernet trenger og FPVS har tatt tak i Heimevernets behov for å fylle opp strukturen med blant annet direkteoverføring av soldater fra førstegangstjenesten i Garden og GSV. Vi har fått til enklere måter å tilsette folk på både i produksjonsstrukturen (ansatte) og i styrkestrukturen, sier han.

Menneskene

Da Kristoffersen overtok i 2017 la han umiddelbart ut på en norgesreise for å møte Heimevernet der de er. Det han møtte både overrasket og begeistret.  Kristoffersen er ikke den første hæroffiseren som har blitt begeistret, overrasket og sjarmert i møte med Heimevernets struktur. Hans forgjenger, generalmajor Tor Rune Raabye, kalte dertil tiden i HV for en dannelsesreise og Kristoffersen sier det først og fremst er menneskene og engasjementet han kommer til å savne.

– Jeg vil savne viljen folk har til å se utfordringer i alle problemer og dugnadsånden som er helt ubetalelig. Dette driver Heimevernet videre og den må opprettholdes, sier han.

Hær og Heimevern

Kristoffersen har hele tiden sagt at Heimevernet må slåss med det de har og at det vi har, må virke. Dette er noe han kommer til å ta med seg over til Hæren.

– Hvordan Heimevernet skal utvikle seg videre jobber Forsvarets forskningsinstitutt med akkurat nå. Noen i Heimevernsstaben jobber med det fagmilitære rådet, men alle vi andre har hatt fokus på å få beredskapsklare avdelinger og å sørge for at det vi har må virke. Dette er et prinsipp og en kunnskap jeg tar med meg over til Hæren, sier han.

Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) legges frem senere i høst og Kristoffersen sier Heimevernets bidrag i den prosessen har vært grundig, men nøkternt. Derimot har han forventinger på vegne av Hæren.

– Det er en klar forventing fra min side om at Hæren styrkes i det fagmilitære rådet. Hæren må ha en stor nok struktur til å kunne løse oppgaver hjemme, men også ute der det er behov. Da må vi se på hva vi kan gjøre nå for å få mest mulig operativ effekt ut av det vi har, og hva vi trenger gjennom en ny langtidsplan.