Bakgrunn fra HV er en styrke
25 år etter tjeneste på Balkan bestemte områdesjef Rune Meier seg for å reise ut på nytt - for Norge og FN.
– Å reise ut er et valg jeg ikke angret på en eneste dag i de 15 månedene jeg tjenestegjorde som stabsoffiser innen logistikk (MovCon) i FNs misjon i Sør-Sudan (UNMISS). Valget var også sterkt påvirket av mitt engasjement i veteranarbeid de senere årene, og gjennom lange samtaler med andre veteraner ble lysten styrket, forteller den erfarne sjefen for Gjerdrum og Nannestad HV-område i Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02.
Med bakgrunn fra Heimevernet og fra sivil jobb gjennomførte Rune Meier rotasjon av 50 000 soldater til 30 steder i hele Sør-Sudan.
Vanskelig å søke
– Det mest utfordrende var å få oversikt over hvordan jeg kunne komme meg ut, forteller han.
– Hvordan lyses stillingene ut? Hvordan er søknadsprosessen? Hvem skal jeg snakke med i forkant av deployering siden jeg ikke var på militært nett til daglig?
– Jeg fikk heldigvis god hjelp fra distriktet mitt. Jeg er ikke i tvil om at distriktssjefens påtegning på søknaden var utslagsgivende for at jeg fikk stillingen. Avklaring med sivil jobb er også viktig.
– Rettighetene i arbeidsmiljøloven er klare, men det er viktig å ha en god dialog med arbeidsgiver, slik at tjenesten oppfattes som noe positivt, poengterer Meier.
Norske offiserer har et godt omdømme
– Min sivile erfaring og bakgrunnen som områdesjef kom godt med. Erfaring fra et strukturert planarbeid, ordreutvikling og innsikt i militære operasjoner var viktig. Beredskapsarbeid opp mot politi og kommuner i HV-sammenheng har også gitt nyttig innsikt i andre enheters operasjonsmønster som også satte meg i stand til å raskt gå i dialog med enhetene jeg skulle jobbe med.
– Norske offiserer har et godt omdømme i FN, og i UNMISS var det lett å bli stolt over norske kolleger, som i stor grad ble gitt oppgaver og ansvar langt utover hva norsk stillings- og gradsnivå kanskje skulle tilsi. Min uærbødige påstand er at Heimevernet i enda større grad kan tilføre offiserer med en variert bakgrunn som kombinerer både militær og sivil kompetanse. Det er et godt utgangspunkt for den fleksibilitet og tilpasningsevne som en slik deployering krever.
Mange oppgaver og mye ansvar
– Jeg fikk mange oppgaver og mye ansvar, som fungerende seksjonssjef for helikopterbestillinger i misjonen og for min egen seksjon MovCon.
Seksjonen har ansvar for å planlegge og gjennomføre store rotasjoner av soldater i hele Sør-Sudan. Det ble lange dager og netter. Jeg fikk god bruk for feltsengen på kontoret – som ble flittig brukt da arbeidet krevde det. I tillegg til jobben min, hadde jeg også oppgaven som kontingentens økonomiansvarlig og overtok også rollen som «admoff» det siste halve året.
Det sosiale er viktig
Meier har ellers brukt tiden i Juba godt til å trene.
– Jeg har løpt mer enn 3500 kilometer i løpet av deployeringen og har løftet betydelige tonn i trenings-rommet. Jeg har også engasjert meg sosialt – og har fått et stort nettverk med både militære, politi og sivile. Blant annet deltok jeg i kor og fremførte «Mitt hjerte alltid vanker» solo på norsk, for en sal med 200 tilskuere – ypperlig akkompagnert av min kollega Runar på piano.
– Jeg angrer ikke på at jeg dro ut – og håper å få en tur ut igjen om ikke alt for lang tid.
Vår siste mann i Kosovo
Tusenvis av norske soldater har tjenestegjort i Kosovo Force (KFOR) siden 1999. Torbjørn Kristiansen har akkurat kommet hjem fra tjeneste i KFOR som siste nordmann i misjonen.
– Denne stillinga tilhørte Heimevernet, og mange HV-folk fra hele landet har vært her før meg, forteller Kristensen. – På grunn av covid-19 kunne ingen komme ned å bistå med å legge ned.
– Dermed ble det meg som sendte hjem, kasserte og donerte alt av materiellet vårt, forteller han.
– Det ble også forhandlinger om overtakelse av Norwegian House og bilene våre. Mens dette pågikk så var det en intens kamp mot smitte i leiren. En tid var vi den leiren i NATO som hadde mest smitte. Så kom all jobben med seremonier og avslutning. Men nå er det gjort og en æra er over!
Militærgeografen i Mali
Stein Moen er nå hjemme igjen etter 14 måneder som milgeo-spesialist i FN sin fredsbevarende styrke i Mali.
– Jeg hadde over lang tid et ønske om å reise ut, og tok flere kurs for å kunne bli en gripbar ressurs. Under en HV-øvelse fikk jeg et tips at det var en stilling ute som jeg kunne søke på, forteller han.
– Jeg fikk stillingen som milgeospesialist i HQ for FN sin fredsbevarende styrke i Mali, MI-NUSMA. Etter å ha jobbet 21 år som GEO-spesialist/leder i stat og kommune, ble min kompetanse i FN systemet svært godt mottatt. Jeg følte meg hjemme fra første dag. Det var som å jobbe i en norsk kommune. Jeg var så heldig at jeg fikk lov til å jobbe der i 14 måneder, og det er først etter en stund at man virkelig får utrettet noe. Militære erfaringer tar jeg også med meg hjem. Man må hele tiden være forberedt på at noen ikke vil deg vel, og at man forbereder seg på det. Du må bygge opp all faglig tillit fra bunnen av, og da er det kjempegøy at både jeg og de som jeg jobber sammen med ikke ønsket at jeg dro hjem.
– Dette har vært ett av mine beste år. Jobben i FN er som skapt for HV-personell med vår unike kunnskap fra både det sivile og militære, for FN er veldig mye sivilt, for det er ikke noe NATO-operasjon – her er det de sivile som bestemmer. Ringer Forsvaret eller FN i morgen så er jeg klar til å gjøre en ny innsats for freden i verden.
Sambandseksperten i Afghanistan
Geir Skogeng er sambandsoffiser i innsatsstyrke Bjørn West. I løpet av noen få år har han 57 måneders intopserfaring i både FN og NATO.
– Som en del av innsatsstyrken hadde jeg nok «litt» over gjennomsnittlig antall tjenestedager
og når spørsmålet kom om jeg kunne ta en stilling i Afghanistan, var jeg ikke vanskelig å be, smiler Skogeng.
Første tur var som ass G-6 (samband) med ansvar for taktisk samband hos norske avdelinger i hele Afghanistan.
– Noen måneder etter at jeg kom hjem, fikk jeg spørsmål om jeg kunne lede oppbyggingen av en sambands-
skole, Signal School, for den afghanske hæren, forteller han. Som mentor jobber man med afghanere hver dag, men også i et flernasjonalt team. Det var veldig lærerikt og «underholdende», smiler han.
Geir fulgte skolen helt til organisasjonen var selvgående og mentoreringen ble avsluttet.
I 2015 kom det en mulighet for å reise i FN-tjeneste til Sør-Sudan i UNMISS. Utfordringene var mange i verdens minst utviklede land. Med jungel og et mylder av stammer med 200 forskjellige språk, korrupte ledere og en lidende befolkning.
– Jeg reiste ned for å ta en stilling i hovedkvarteret (U7). Jobben gikk ut på å fasilitere undervisning for styrkens 17 000 soldater.
– I Afghanistan syntes jeg det var morsomt å jobbe med forskjellige nasjoner, men i Sudan var det fantastisk! 80-90 nasjoner fra alle verdens hjørner - Mongolia, Fuji, India. Jeg kan skrive under på at ingen dag i FN blir kjedelig.
– I mars 2019 reiste jeg ned igjen til en ny stilling i UNMISS. Denne gangen til Mission Support. Denne gangen inn i den sivile FN-verdenen. Jeg var der som norsk offiser, men jobbet stort sett med sivilt ansatt FN-personell. Tjenesten ble avsluttet i mars 2020, og jeg kom akkurat ut av Afrika før alt stengte i forbindelse med korona.
Årene med HV-tjeneste har vært en god bakgrunn for å jobbe internasjonalt. Det å spille på kunnskapen og erfaringen fra soldatkollegaer fra alle lag i samfunnet er ikke så veldig forskjellig fra å jobbe med internasjonale kollegaer. De årene jeg har vært i internasjonal tjeneste har lært meg mye og har gitt meg venner fra hele verden, avslutter han. – Jeg har stående invitasjon på ulvejakt i Mongolia og dykking i Australia.
