
Avdelingsstolthet er avgjørende for å lykkes
Hvilken betydning har stolthet for vanlige norske menn og kvinner som tjenestegjør i Heimevernet? Jeg mener at det betyr nesten alt.
Standarden og nivået til avdelingen bestemmes av summen av de ferdigheter, holdninger og ikke minst innstillinger som både befal og mannskaper har i forbindelse med hver øvelse eller operasjon og de oppgaver vi blir tildelt. Det hjelper ikke at jeg som områdesjef behersker eller forfekter disse ferdighetene og holdningene om jeg ikke klarer å påvirke resten av avdelingen til å føle det på samme måte gjennom det jeg sier og det jeg gjør.
Som områdesjef for Hedmark utrykningsområde har jeg vært heldig å være en del av avdelingen fra den ble opprettet i 2006. Først som stabstroppssjef, deretter nestkommanderende for området og områdesjef fra 2015.
Svaret på hva stolthet betyr for en HV-soldat tror jeg er ganske individuelt, men det er noen fellesnevnere som jeg, i hvert fall for egen avdelings del, begynner å få en formening om at er viktige.
Stolthet handler om å skape trivsel og tilhørighet, kall det gjerne en organisasjonskultur. Det handler om å oppleve at du er en del av noe som er større enn seg selv. Det handler om å oppleve at du er på et godt lag og at du får utfordringer som er realistiske og oppnåelige for å nevne noe. Det er ikke enkelt med det begrensede antall dager vi er sammen hvert år å få til dette. For min del har det den konsekvens at jeg er administrator for avdelingens lukkede Facebookgruppe hvor både tidligere og stadig tjenestegjørende kan være medlemmer. Jeg sender jule- og nyttårshilsen på e-post til alle og jeg prøver å dele informasjon om det som er viktig også utenom treningene.

Jeg mener at forutsetningene for å skape avdelingsstolthet er noe som starter på toppen – altså hos sjefen, men som den enkelte befalingsmann- og kvinne må hjelpe til med å implementere i den enkelte tropp og det enkelte lag for at effekten for avdelingen skal bli som ønsket. Det er ikke noe som gleder meg mer enn når jeg på slutten av en trening får SMSer, hvor det takkes for en god trening og at de dagene vi har vært sammen har blitt opplevd som meningsfulle og utviklende. Ikke bare militærfaglig, men også på det menneskelige plan.
Hedmark utrykningsområde består av mannskaper og befal fra hele Innlandet (tidligere Oppland og Hedmark). Dette medfører at vi i liten grad treffes utenom de møtene og samlingene vi har i HV-regi (årlig trening og en til to plandager). Ved å lære hverandre å kjenne, skapes en tillit, felles forståelse for hva vi mener med «god kvalitet». En felles forståelse for dette bidrar til å skape en avdelingsfølelse og stolthet som går gjennom befalskollegiet og til den enkelte soldat.
For mannskapene så er laget og de andre medlemmene i laget kanskje den enheten som det er enklest å føle tilhørighet til. Derfor er det viktig å jobbe for å ha mest mulig fast sammensatte lag, helst med ulik alder, kompetanse og kjønn for å sikre kontinuitet over tid. Her er jeg heldig å ha godt kvalifiserte lagførere som ivaretar sine på en svært god måte og som jeg har tillit til jobber for å leve opp til min overordnede intensjon når det gjelder disse overordnede målsettingene. Lagførerne er derfor de viktigste verktøyene jeg har for å lykkes.
For meg som sjef for Hedmark utrykningsområde er avdelingsstolthet avgjørende for å lykkes. Min jobb som områdesjef handler om å ha en forståelig, enkel og tydelig intensjon som gir mine mannskaper og befal rammebetingelser å jobbe med som sikrer forutsigbarhet, realistiske mål, motiverende og utviklende øvelser som igjen gjør at avdelingen får mulighet for å lykkes – sammen.