Heldigvis er kista tom
Utenfor Vegårdshei-hallen vaier det norske flagget på halv stang. En hvit varebil står parkert foran hovedinngangen. Soldatene fra Holt heimevernsområde marsjerer inn i to rekker – til en litt annerledes leksjon enn vanlig.
De går stille forbi et bord med tente lys og et innrammet bilde av en soldat. I den svarte rammen skimtes portrettet av en medsoldat. Heldigvis er bildet kun symbolsk – soldaten er i virkeligheten i ferd med å klargjøre en skytebane. Litt lenger fremme står en tom kiste, drapert med det norske flagget.
Espen Skovli har vært feltprest i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 i fire år. Nå skal han gjennomføre en øvelse i falnetjeneste for området.
– I fjor hadde vi i prestelaget en samling hvor vi planla året 2025. Da kom temaet opp: Hvordan håndterer vi tap av egne soldater? Vi ble enige om at det kunne være nyttig å øke både bevisstheten og kompetansen ute i områdene, forteller Skovli.
Under øvelse Jøssing har prestelagene i HV-08 reist rundt til flere områder for å holde leksjoner i falnetjeneste – for å sette fokus på temaet, og for å vise hvordan man faktisk går fram i slike situasjoner.
– Forsvaret har et eget reglement for falnetjeneste. Det regulerer hva som skal skje, og hvem som har ansvar. Områdesjefen skal gjennomføre en minneseremoni så snart situasjonen tillater det, men det avhenger selvfølgelig av omstendighetene, for eksempel om det foregår aktiv strid. I dette tilfellet har vi lagt til grunn at den avdøde soldaten var medlem av Den norske kirke, sier Skovli.
Espen Skovli er feltprest i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08.
I øvelsesscenarioet fikk Holt HV-område støtte fra en militærprest, som tok på seg deler av ansvaret for minnestunden – et ansvar som ellers ville falt på områdesjefen, som denne dagen hadde andre oppgaver på Kjevik.
– Forsvarets alvor handler ikke bare om å kunne ta liv, men også om å kunne miste liv. Vi ønsker å gjøre soldatene bevisste på denne virkeligheten, en virkelighet som ikke er så fjern som man kanskje skulle ønske. Mange har nok tenkt at de selv kan dø i tjeneste, men det er like reelt at de kan miste noen rundt seg. Leksjonen i dag viser at Forsvaret har en verktøykasse for slike situasjoner, forklarer Skovli.
Etter seremonien skal soldatene delta i en egen leksjon med temaet Hva skjer når en av våre medsoldater dør?
– Der går vi gjennom praktiske oppgaver, ansvar og hvem gjør hva. Vi utfordrer også soldatene til å reflektere rundt falnetjenesten, og avslutter med en økt om sorgreaksjoner: Hvordan håndterer vi sorg på en konstruktiv måte? Både vår egen og andres? Hva er lurt å gjøre og hva er kanskje mindre lurt? Det handler om å gi noen verktøy, sier feltpresten.
Han påpeker at reglementet også beskriver hvordan en minnestund kan tilpasses ulike religiøse uttrykk. Seremonien soldatene fikk oppleve i dag, var en simulert hjemsending av båren.
Per Osmund Sandåker var gardist for ti år siden. Nå er han inne til sin femte heimevernsøvelse. Til daglig jobber han som jurist. Han opplevde dagens leksjon som sterk:
– Det er sterkt, selv om vi vet det er et tenkt scenario. Spesielt fordi vi nettopp hadde en leksjon med en NRK-dokumentar om opptreningen av ukrainske soldater. Det gjør det hele litt mer virkelig, litt mindre fjernt enn det burde være.
Selv om soldatene i år har fem treningsdager, virker motivasjonen høy, kanskje nettopp på grunn av urolighetene i verden.
– Så lenge vi blir rustet til å kunne gjøre det som må gjøres, i ytterste konsekvens, er det viktig. Mange må tilpasse livene sine, men dette er den nye realiteten. Jeg tror folk flest forstår det. Man får en ekstra motivasjon, sier Sandåker.
