4Z6A0120

Hva er egentlig beredskap?

Historien viser at uforutsette hendelser skjer, men hva ligger egentlig i begrepet beredskap? Hvordan håndterer vi truslene mot Norge og hvilken rolle har Heimevernet i dette?

Beredskap handler om å være forberedt på det uforutsette, og gjennom øving og trening blir man det. 

Det norske forvaltningssystemet består av ulike sektorer med hver sin minister som øverste ansvarlige. Hver sektor har ansvar for å forebygge og håndtere kriser på alle nivåer. Fra departementene, via fylkene og ned til kommunene.  Justis- og beredskapsdepartementet har et spesielt samordningsansvar på sentralt nivå. Det samme ansvaret har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) på etatsnivå. På regionalt nivå er det statsforvalteren som skal samordne, mens kommunene gjør det på lokalt nivå. 

Samordningen innebærer å ha oversikt og å se beredskap i en sammenheng. 

Forsvaret skal kunne bistå de sivile myndighetene ved behov, bidra til 
ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver. 
 

  1. • FOH planlegger norske militære operasjoner.

    • De har den overordnede kommandoen og kontrollen over militære aktiviteter i Norge og i utlandet.

    • FOH setter sammen oppdaterte situasjonsbilder som de deler med resten av Forsvaret og med NATO.

  2. • DSB er de som koordinerer sivile beredskapsak- tører i en krise. De fleste større kriser i samfunnet involverer mange forskjellige aktører fra ulike miljøer og myndigheter.

    • Sivilforsvaret er også en del av DSB og har
    20 distrikter over hele landet. Ansatte og 8000 tjenestepliktige støtter kommuner og nødetater når deres egne ressurser ikke strekker til. DSB har også ansvaret for Nødnett, som sikrer god kom- munikasjon mellom nød- og beredskapsetatene.

    • Som fagmyndighet for blant annet brann
    og redning, farlige stoffer, eksplosiver og elsikkerhet, vil DSB ha ulike roller i beredskapen avhengig av hvilken krise eller hendelse det er snakk om.

HVS ROLLE I MILITÆR BEREDSKAP

Om det skulle oppstå en væpnet konflikt, er HV raskt på plass med sine 40 000 soldater og vil kunne bidra med innsats over lengre tid. En av Heimevernets hovedoppgaver er vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter. Samt gjennomføring av overvåking og kontroll for å bygge situasjonsbilde, sikre fremføringsakser, forsyningsakser, mottak av allierte, forsterke grensevakthold og beskytte egne og allierte styrker.

– Heimevernet har et system som gjør at de er raskt på plass når noe skjer. De kjenner sine nærområder og har kort reaksjonstid. Uansett om det er terrorangrep eller naturkatastrofe vil tida være den viktigste faktoren. Heimevernet har da helt klart en viktig rolle i den nasjonale beredskapen, sier oberstløytnant Eirik Bøifot, assisterende sjef joint operations cell (JOC) ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). 

 

HVA ER TOTALFORSVARET? 

Totalforsvaret er samfunnets samlede beredskapsressurser for å håndtere kriser. Med andre ord handler det om hvordan alle som jobber med beredskap i Norge kommer sammen for å håndtere de aller vanskeligste krisene. Totalforsvaret omfatter hele bredden – fra det militære forsvaret, sivile myndigheter, næringsliv og organisasjoner, til den enkelte innbygger.

Forsvaret er avhengig av sivile ressurser for å kunne være operativ. Det skal være gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret fra fred til krise og krig. I en krise/krigssituasjon vil Forsvaret trenge støtte. Derfor har sentrale sivile aktører som kommuner, sykehus, transportetater og matleverandører viktige roller.  Sivilt-militært samarbeid omfatter også samarbeid mellom sivile og militære myndigheter som ikke er direkte knyttet til dette. Et eksempel er Kystvaktens ivaretakelse av fiskeri- og miljøoppsyn. 

20210106_MG_7566.jpg

HVS ROLLE I SIVIL BEREDSKAP

Forsvaret kan etter anmodning bistå politiet og øvrige sivile myndigheter for å ivareta samfunnssikkerheten når de sivile ressursene ikke strekker til, for eksempel ved naturkatastrofer, ulykker og alvorlige kriminelle handlinger som terror. Politiet og øvrige sivile myndigheter har ansvaret for å håndtere slike hendelser. Forsvaret har da en bistandsrolle. 

Heimevernet er ofte de første fra Forsvaret til å bidra i sivile kriser med både materiell- og personellressurser. HV har lokal tilstedeværelse og lokalkjennskap, trente mannskaper og et etablert samarbeid med sivile myndigheter.

Noen avdelinger i Forsvaret, eksempelvis Forsvarets helikopterkapasitet, har dedikerte oppdrag mot beredskap som innebærer at politiets behov for bistand er delvis bestemmende for organisering, utrustning, bemanning og trening av dem.

Heimevernet ivaretar kontakten mellom Forsvaret og sivilsamfunnet gjennom deltakelse i beredskapsrådene i de ulike fylkene og kommunene. På den måten bidrar HV til å sette sammen situasjonsbildet i en krisesituasjon. 

– HV har både kompetanse og ressurser som på mange måter utfyller den sivile beredskapen, og som er svært nyttig i veldig mange krisesituasjoner. I det siste har vi blant annet sett at HV har bidratt vesentlig i håndteringen av både pandemien og Gjerdrumskredet, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB.

33 2.jpg

HJEMLER FOR OPPDRAG

Bistandsinstruksen sikrer at beslutninger om bistand fra Forsvaret til politiet kan brukes så raskt som mulig i en krisesituasjon. Alle beslutninger om anmodning og innvilgelse av bistand blir tatt hos Forsvarets operative hovedkvarter og i det relevante politidistriktet eller Politidirektoratet. Det er politimesteren i sitt distrikt som vurderer behovet for støtte fra Forsvaret. 

Politiet kommer med en forespørsel til FOH som da tar den endelige beslutningen om bistand. FOH ser da på om det er hjemler for det, hvilke ressurser de har å spille på og om de har lov.

HV blir ikke bedt om å bidra før andre sivile, både offentlig og private, ressurser er uttømt eller utilgjengelige. Noen 
ganger er det også slik at HV har en 
myndighet som ingen andre tilgjengelige sivile ressurser har.

– Som det lille landet vi jo faktisk er, må vi bruke ressursene våre på en smart og effektiv måte og det handler ikke minst om sivilt-militært samarbeid, avslutter Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB.