20220823EAK_0513

Hvordan forsvarer vi tankene våre?

For å beskytte og forsvare samfunnet, militære styrker og oppdrag skal NATO de neste årene utdanne og trene flere innenfor påvirkningsoperasjoner.

– Her lager vi planer for hvordan NATOs militære maktinstrument skal utvikles de neste 20 årene. Planen inkluderer en lang rekke leveranser, blant annet det konseptet jeg selv arbeider med som heter «cognitive warfare». Kort forklart handler det om hvordan alliansen skal beskytte seg mot fiendtlig påvirkningsaktivitet som vi ser har svært negative konsekvenser i en lang rekke vestlige demokratiske land, forteller kommandørkaptein Paul Grøstad som jobber med den kognitive dimensjonen i NATO.

20211214_GroestadPaul.jpg
Kommandørkaptein Paul Grøstad.

Han har jobbet i NATOs Headquarters Supreme Allied Commander Transformation (HQ SACT)  i Norfolk USA siden 2019. Interessen for temaet har han hatt i mange år. Masteroppgaven på stabsskolen hjemme i Norge handlet om russiske påvirkningsoperasjoner og hvorvidt norsk krisehåndtering er rustet til å beskytte seg mot nettopp dette.

Informasjonskrigføring
«Cognitive warfare-konseptet» i NATO fokuserer på informasjonskrigføring; eller informasjonsaspektet av påvirkningsoperasjoner. Her forskes det på hvordan NATO kan beskytte samfunnet, de militære styrkene og oppdraget mot fiendtlig påvirkning.

– I dag er NATOs fokus primært å kontre fiendtlig propaganda gjennom forskjellige enheter. Disse er en del av det vi kaller strategisk kommunikasjon (STRATCOM). Enhetene strekker seg fra det politiske nivået i NATOs hovedkvarter i Brussel ned til taktisk nivå, forklarer Grøstad.

NATO har nylig gjennomgått doktrinene sine på informasjonsfronten, og de viser som Paul Grøstad forteller at fokuset er å kommunisere utad. Det gjøres ved å svare reaktivt på fiendens kommunikasjon eller ved å skape effekt gjennom egen kommunikasjon.

– Det gjøres lite proaktivt for å beskytte egen befolkning og styrker mot fiendtlig påvirkning. Vi har gjennom mange år sett hvor effektiv den fiendtlige påvirkningen kan være.

Særlig når den forsterkes av nye teknologier som kunstig intelligens, dataanalyse og sosiale medier, sier Grøstad og fortsetter:

– Derfor er hovedfokuset til konseptet om «cognitiv warfare» nettopp å beskytte og forsvare eget samfunn, egne militære styrker og oppdrag. Vi er fremdeles på et relativt tidlig stadium i arbeidet som skal pågå i flere år, men vi ser allerede nå at mye fokus vil bli lagt på trening og utdanning.

– Det blir viktig med kritisk tenkning, kildekritikk og den slags kompetansebygging.

Paul Grøstad

– Vi ser også på mulighetene for å benytte ny teknologi for å forstå informasjonsmiljøet bedre. Da kan vi lettere oppdage fiendtlige informasjonskampanjer og gjøre noe med dem.

Fredstid
Grøstad og gjengen på HQ SACT studerer også utfordringene sammensatte trusler gir i det vi i vesten liker å tenke på som fredstid. Motstanderen vår har ikke samme skille mellom krise og krig som oss og har derfor designet sammensatte trusler slik at det blir vanskelig å håndtere for vestlige land. Det skaper strategiske dilemmaer, fordi ansvaret og rollene i samfunnet for å håndtere disse situasjonene er uklart.

– Med svært få unntak er ikke NATO i stand til å benytte psykologiske-operasjonsenheter (PSYOPS) i eget land eller i det vi tenker på som fredstid, til tross for at disse enhetene sannsynligvis er de som er best rustet til å svare på denne type trusler. Derfor er det viktig at vi har policy og juridiske rammeverk som gjør det mulig for oss å svare på og håndtere disse truslene når de oppstår, konstaterer Grøstad.

NATO jobber også med et prosjekt som heter «information environment assessment (IEA).

– Det skal hjelpe oss å forstå bedre informasjonsmiljøet gjennom både innhenting av åpen informasjon fra medier, men også gjennom psykologisk, antropologisk og sosiologisk forståelse av de ulike befolkningsgruppene både i egne, nøytrale og fiendtlige land. Dette er helt nødvendig for å skape seg en grunnlinje slik at man har noe å vurdere opp mot når man skal prøve å finne ut hvordan fiendtlig aktivitet påvirker ulike befolkningsgrupper, forteller Paul.

Ukraina
– Hvor stor trussel er informasjonskrigføring og påvirkningsoperasjoner mot vår oppdragsløsning?

– Det varierer fra land til land.  Enkelte land er nok betydelig mer utsatt for påvirkning enn andre, men samtidig så ser vi at mange av teknikkene Russland har brukt i Ukraina nok vil være effektive mot soldater i alle land. Samtidig har Russland møtt ganske kraftig motstand i informasjonsmiljøet, og de har nok hatt en del nederlag på det taktiske og operasjonelle nivået i Ukraina. Dette er vi relativt sikre på, fordi Ukraina var godt forberedt og har siden 2014 fått støtte fra enkelte vestlige land til å bygge opp en veldig robust kapasitet på informasjonsoperasjoner og psykologiske operasjoner.

– Ukrainske styrker er særdeles motiverte og befolkningen er godt informert og veldig godt rustet for å stå imot.

Paul Grøstad

– Dessverre ser vi at dette ikke er tilfelle i mange av våre egne nasjoner som er ganske sårbare for denne type aktivitet per i dag, informerer Paul og legger til: – Et annet prosjekt i NATO som er relevant er det vi kaller «resilience». Prosjektet skal gjøre NATOs sivilsamfunn mer motstandsdyktig mot trusler i alle faser av konfliktskalaen og bevare samfunnssikkerheten. Men også forberede sivilsamfunnet til å være i stand til å støtte Forsvaret i en krise eller krig.

Råd og støtte
Det er fortsatt litt tidlig å si eksakt hvordan NATO skal bruke planene som Grøstad og kollegaene i HQ SACT lager nå.

– Vi er for tidlig i prosessen til å si hvordan løsningen vil se ut, men det er viktig at prinsippet om nasjonalt ansvar for intern sikkerhet består. Så NATOs rolle vil sannsynligvis bli å gi råd og støtte til nasjonal innsats samt koordinere og legge til rette for informasjonsdeling. Ambisjonen er å gi NATO og nasjonene bedre kunnskap om fiendtlig påvirkning i informasjonsmiljøet og hvordan vi kan beskytte våre samfunn, demokratiske institusjoner og beslutningsprosesser, avslutter Paul Grøstad.

Allied command transformation (ACT)

Allied Command Transformation (ACT) er en av de to strategiske kommandoene i NATOs militære kommandostruktur. Den andre er «Allied Command Operations».

ACT har hovedkvarter i Norfolk i den amerikanske delstaten Virginia. Øverstkommanderende for ACT har tittelen «Supreme Allied Commander Transformation» (SACT).

Organisasjon:
ACT består av hovedkvarteret (HQ SACT) i Norfolk samt flere underliggende trenings- og utviklingssenter som er lokalisert andre steder:

«Joint Warfare Centre» i Stavanger, Norge

«Joint Force Training Centre» i Bydgoszcz, Polen

«Joint Analysis and Lessons Learned Centre» i Monsanto, Portugal

NATO

Den nord-atlantiske traktats organisasjon er en av verdens viktigste, internasjonale institusjoner. Den er en politisk og militær allianse som samler 30 medlemsland fra Europa og Nord-Amerika. Disse landene møtes for å konsultere og samarbeide på sikkerhets- og forsvarsområdet.