20220325SA-900064

Limet i gruppa

Godt samhold er kritisk i krevende situasjoner. Hvis laget går i oppløsning og svikter i oppdragsløsningen, kan konsekvensene være katastrofale.

Saken er fra heimevernsblad nr. 3 2022

– Ordet samhold viser til «en sterk relasjon innad i et fellesskap», eller «det å holde sammen». Vi kan si at samhold er limet som holder gruppen sammen, forklarer Morten Tvedt, psykologspesialist og sjef for Institutt for militærpsykiatri og stressmestring i Forsvarets sanitet.

Mennesker er født som avhengige individer og er avhengige av andre for å overleve fra fødselen. Menneskers samarbeidsevne har sikret at vi har overlevd gjennom evolusjonen. Det å falle utenfor betød livsfare. Samhold tilfredsstiller flere av de mest grunnleggende behovene mennesker har og gjør oss villige til å strekke oss langt for å finne og opprettholde samhold i en gruppe.

Forskjellige typer samhold

Tvedt skiller mellom oppgavesamhold og relasjonelt samhold. – I relasjonelt samhold er det sosiale kjernen. Oppgavesamhold innebærer at man har et felles mål hvor man deler ansvar for resultater og ser på seg selv som en enhet innenfor et større system.

– En gruppe som har relasjonelt samhold vil ikke nødvendigvis utføre en oppgave bedre. En gruppe som har oppgavesamhold vil derimot ha økt sjanse for å utføre oppgaven samholdet er knyttet til bedre. En gruppe som ikke har en relasjon til hverandre kan raskt utvikle et oppgavesamhold som gjør at de løser oppgaven bedre og som samtidig skaper et relasjonelt samhold, beskriver Tvedt. – Samhold og fellesskap har ekstremt stor betydning for psykisk helse. For å opprettholde god psykisk helse er vi mennesker avhengig av å få tilfredsstilt våre grunnleggende behov for trygghet, tilknytning og anerkjennelse, noe som dekkes gjennom fellesskap og samhold. Utenforskap er en sentral årsak til psykisk uhelse. Samhold legger til rette for sosial støtte, som er en godt dokumentert beskyttelsesfaktor mot psykisk problemutvikling, utdyper han.

Ekstra viktig i militære avdelinger

Soldater må, når det kreves, utføre krevende oppgaver i ekstreme omgivelser med høye krav til spesialiserte ferdigheter, samarbeid og kommunikasjon. Forskning viser at belastningen i omgivelsene utgjør en risiko for den psykiske helsen. – For eksempel høyt arbeidspress, fravær fra familien, opplevelser knyttet til akutt og/eller vedvarende livsfare, å se andres elendighet og moralsk krevende beslutninger og ansvar. Alt dette medfører at alle typer samhold er svært viktig i militære avdelinger, ramser Tvedt opp.

Gjennomgående tema

Rino Bandlitz Johansen, professor i militær ledelse ved Forsvarets høgskole (FHS), ser på samhold som bærebjelken for å lykkes i militære operasjoner. – Forsvaret er kollektivt av natur. Når vi skal løse oppdrag må vi gjøre det i samarbeid med andre, og da er samhold viktig, forklarer han. – At samhold er viktig går igjen helt fra befalsskolen til stabsskole og masterutdanningene våre. Jeg vil trekke frem Statsraad Lehmkuhl som et godt eksempel der kadettene på sjøkrigsskolen gjennom en 12 uker lang seilas virkelig får oppleve viktigheten av samhold når skuta skal driftes.

Teori og praksis

Ved FHS undervises studentene teoretisk i mekanismene rundt hva samhold er og betyr, men det viktigste er at de trener på det i praksis gjennom øvelser, aktiviteter og profesjonsfag. – Mye aktivitet FHS legger opp til foregår i grupper der betydningen av samhold blir sterkt understreket og etterpå diskuterer og reflekterer man rundt det for å bevisstgjøre, beskriver Johansen.

Heimevernet er unikt

I Heimevernet er det kanskje utfordrende å få et godt samhold med personer man kun ser noen få dager i løpet av et år. Johansen ser på det som en unik mulighet.

– Det stiller kanskje ekstra sterke krav til samholdet der det må tåles at man er ute og inne fra gruppen. Gevinsten er formidabel når man kan trekke gevinster fra begge sider av bordet. Gruppemedlemmene deler av de erfaringene de har, og alle får et nettverk og erfaring som er unikt. Det gir samholdet en ekstra dimensjon.

Jan Henrik Jørstad, sjefssersjant ved Heimevernets våpenskole på Dombås, forklarer at samhold er en sentral del av opplæringen de gjennomfører på sine kurs.

– Alle kurs på starter med bygging av samhold gjennom gruppeetablering. Dette er avgjørende for å skape en best mulig læringskultur. Gruppeetablering består av enkle øvelser som er overførbare til de avdelingene elevene representerer.

Samhold har vært i fokus siden skolens oppstart i 1948.

– Samhold er en viktig forutsetning for å opprettholde «HV-ånden» som vi hegner om, stadfester Jørstad før han fortsetter: – «Heimevernet må bygges på det bredest mulige grunnlag. Det må bli en folkebevegelse. Innen Heimevernet er alle kamerater, soldater og befal» som Mons Haukeland så treffende sa det i 1947 da han innførte at i HV er vi dus.