Mer trening gir økt effekt
I løpet av september har nesten 10.000 heimevernssoldater hatt årlig trening. I statsbudsjettet er det satt av mer penger til trening og øvelser for Heimevernet, og for soldatene i Sarpsborg HV-område har dette hatt en positiv effekt.
Det er midten av september og tidlig morgen i Sarpsborg heimevernsområde. Soldatene er samlet for sin årlige områdetrening, en trening som skal bli annerledes enn tidligere år.
Ken Eriksen (41) har stått opp tidlig. Klokka er 08:00, og allerede én time senere er han og de andre soldatene i full gang med treningen.
Slik har det ikke vært tidligere. I tidligere år har det vært mye venting og lite som skjer, mange har følt på at treningene ikke har gitt så mye.
Eriksen har vært i Heimevernet i 15 år og forteller at årlige treninger har vært en tålmodighetsprøve tidligere.
– Sånn er det ikke nå lenger. Nå er folk positive og motiverte til å være med på det meste og det er mer givende å være her, sier han og smiler. Eriksen er én av nesten 10.000 heimevernssoldater som trener i løpet av September.
De siste årene har Sarpsborg heimevernsområde slått seg sammen med Askim heimevernsområde. De har også fått nye ledere og sjefer, i tillegg til flere treningsdager. Eriksen mener det ikke er noe tvil om at dette har stor betydning for innsatsen og motivasjonen til soldatene.
Årlig trening for Sarpsborg HV-område 
Soldatene på bypatrulje 
På den årlige treningen fikk soldatene også trene i et nedlagt fengsel
Pål Andreassen er områdesjef i Sarpsborg, og forklarer at treningene ikke bare har blitt lengre, men også bedre og mer relevant for områdets oppgaver.
– Vi bruker mye tid på soldatferdighetene og på sanitet. Og så har vi i tillegg mer fokus mot etterretning. Vi trener også på å gjøre soldatene trygge på oppgavene. Når vi for eksempel trener på vakthold, trener vi spesifikt på hvordan man skal oppføre seg, hvordan og når man kan bruke makt og ikke bruke makt, slik at soldatene blir trygge på det. Det er viktig for meg at de skal være selvsikre på hva de kan og ikke kan gjøre på vakt.
Han mener at å fjerne usikkerhet resulterer i selvsikre og selvgående soldater. Han tror det vil styrke følelsen av å være forberedt, i tillegg til samfunnets totale beredskap på sikt.
Jeg tenker at om man trener på noe som er relativt likt det man kan komme opp i, så er det mye enklere å løse oppdraget på en god måte.
– Vi har også et godt samarbeid med brannvesenet, der vi har fått en innføring i hva de kommer til å bruke oss til hvis det skal være aktuelt.
Samarbeidet med brannvesenet ble godt representert under treningen. Lise-Lotte Berglind jobber 50% som beredskapskoordinator i Sarpsborg kommune og 50% i brannvesenet. Hun besøkte soldatene mens de trente. For en som jobber innenfor beredskap, er samarbeidet med Heimevernet svært viktig for henne. De siste årene har soldatene også fått øvd på å trene i by. Berglind tror det har gitt en positiv effekt.
– Jeg tror at befolkningen trenger å se soldatene trene i byen, for det henger sammen med det som skjer ute i verden. Det at det er synlig gjør at det er mindre frykt rundt det. Hvis det skjer noe så er det jo Forsvaret og Heimevernet vi må støtte oss på og ha tiltro til, så det å synliggjøre soldatene og treningen bidrar til trygghet i sivilsamfunnet også, sier hun.
God kommunikasjon mellom områdene og beredskapsaktørene er også nyttig for å gjøre treningene best mulig. Berglind forklarer at hun trives med å kunne gi noe tilbake til områdene. Hun mener det styrker samarbeidet, fordi det gjør det lettere å be om bistand når de trenger noe tilbake.
– De spør meg om jeg vet om noen steder de kan øve, for eksempel i bygninger, og så bistår jeg det jeg kan med det.
