Oppdrag utført – 1200 dager i UK

– Vi er veldig takknemlige og stolte for at vi får muligheten til å bli med på noe sånt, sier en av de norske instruktørene fra Heimevernet.

Fire av instruktørene i denne kontingenten kommer fra samme HV-område i Trøndelag og er førstereis-gutter i oppdraget. Flere av de kjente hverandre fra før. Noen hadde snakket om å søke allerede under årlig trening hjemme, mens andre hadde gått noen runder med seg selv og lurt på om de egentlig hadde nok å bidra med. Jeg er en vanlig lagfører i Heimevernet så hva kan jeg lære ukrainske soldater som snart skal tilbake til fronten?

– Folk som følger med og ønsker og er
interesserte i å gjøre en jobb har noe å bidra med, men jeg følte litt på et «impostersyndrom» da vi kom på oppsetning i Norge. Mange av de som møtte der hadde lang erfaring fra Forsvaret. Noen hadde vært ute før og andre hadde pedagogisk bakgrunn. Vi følte oss litt underlegne i starten, men er du interessert i å lære og har de rette holdningene, så er det ikke noe problem, sier den ene.

Avslutter det norske bidraget

Etter tre og et halvt år avsluttet Norge sitt bidrag i Operasjon Interflex 7. juni i år. I løpet av 1200 dager har Heimevernet ledet utdanning av rundt 8000 ukrainske soldater, spesialister og ledere. Mange av instruktørene har vært fra Heimevernet. Reservister med sivile jobber og familier som venter hjemme.

Da daværende statsminister i Storbritannia, Boris Johnson, initierte Operasjon Interflex våren 2022, var behovet akutt. Målet var først å utdanne store mengder rekrutter raskt, forteller sjef for Interflex, oberst
Andrew Boardman, som selv var med i starten.

– Det handlet om å kunne ta imot veldig mange på kort tid. Da var det bare å gjøre seg klar til å dra. Vi måtte komme oss til leiren fort fordi 10 000 ukrainerne var allerede på vei inn. Den første utfordringen var nesten brutal. Hvordan utdanner vi soldater på tre uker? Vi er infanterister. Hvordan trener du en infanterist på så kort tid? spør Boardman retorisk.

Svaret ble å skjære bort alt som ikke var viktig. Ulike driller, sluttet orden og fysisk trening måtte kuttes. Da sto de igjen med trening som skulle øke sjansen for å
overleve og løse oppdrag. Etter hvert ble tre uker til fem. Interflex utviklet seg også fra grunnleggende soldatutdanning til leder- og instruktør-
utdanning. Treningsprogrammet fulgte utviklingen i krigen. Droner gikk fra å være et nytt innslag til å bli en sentral del av opplæringen, forteller Boardman.

– Det jeg er stolt av, er hvor smidige vi har vært i å utvikle kurset, sier han.

Boardman beskriver dagens kurs som noe helt annet enn det første. I starten lærte mange det mest grunnleggende.

– Nå underviser vi lagførere og sersjanter. De er allerede ganske erfarne i strid. Da handler det om ledelse, kommando og kontroll i kamp, forteller han. For Norge ble Operasjon Interflex ett av de første og mest konkrete militære bidragene til Ukraina etter invasjonen. Heimevernet har ledet det norske bidraget, men med uvurderlig støtte fra Forsvaret for øvrig. De norske instruktørene har utdannet soldater og ledere og vært en del av et miljø med instruktører fra flere allierte land. Boardman er tydelig da han beskriver det norske bidraget.

– Kvaliteten på de norske instruktørene har vært bemerkelsesverdig, sier han og viser til evalueringer fra ukrainerne selv. De norske resultatene har ligget svært høyt.

– De norske scorene er alltid blant de beste. Pinlig høyt egentlig, for oss, smiler han.Noe av forklaringen mener han ligger i at flere av instruktørene har kommet tilbake flere ganger.

– Det gir en kontinuitet som er ekstremt nyttig og gjør de mer effektive, sier Boardman.

I tillegg til gode tilbakemeldinger fra britene, har også ukrainerne satt pris på den Norske innsatsen. Flere norske instruktører har fått utmerkelser utdelt av ukrainske sjefer.

Sterke inntrykk

Tilbake i treningsleiren forteller instruktørene fra Heimevernet i Trøndelag om sterke inntrykk i møte med ukrainske elever. Mange av dem reagerer på lyden av fly og droner som for norske instruktører er realistiske, men likevel kontrollerte. En instruktør forteller om en ukrainsk kvinne som ble tydelig preget under et simulert droneangrep i øvelsen.

– Sånne ting kommer vi aldri til å glemme. Vi hadde også en elev som frøs til da et jagerfly passerte over øvingsområdet i dårlig vær. Mange av dem er traumatiserte av opplevelser fra krigen i hjemlandet, forklarer han.

For disse og resten av Heimevernet har bidraget og operasjonen utvilsomt gitt læring tilbake. Instruktører fra Heimevernets styrkestruktur som normalt trener én uke i året, har fått flere måneder med intensiv tjeneste. I tillegg har de fått direkte erfaring fra ukrainske soldater som nylig har vært ved fronten. Instruktørene fra Trøndelag tar også med seg nyttig erfaringen hjem til Heimevernet.

– Det trenger ikke å være det flotteste og nyeste utstyret, men det går an å trene godt med det vi har. Vi trener ikke for moro skyld eller fordi kalenderen sier at det er tid for årlig trening. Vi trener fordi det en dag kan bli alvor. At man møter opp på årlig trening er faktisk litt viktig, sier han.

Neste fase

Når Norge nå avslutter bidraget i Storbritannia er det ikke fordi behovet for støtte til Ukraina er borte. Interflex går videre i en ny fase med mer spesialistutdanning. Ukraina har samtidig bygd større evne til å utdanne egne ledere og instruktører. Andrew Boardman kaller det et tegn på framgang.

– De har nå sagt at de ikke lenger trenger at vi leverer lederutdanning her i Storbritannia. For meg er det et tegn på virkelig fremgang fra deres side, avslutter han

Heimevernet fortsetter sin støtte til Ukraina gjennom Operasjon Gungne i Trøndelag og på Østlandet med uforminsket styrke, men for Norge ble Interflex en påminnelse om hva Heimevernet er når det brukes. Et landsdekkende system av reservister, instruktører, ledere og vanlige mennesker som kan stille når oppdragene kommer.