Områdesjef i grenseland

– Tyvärr.. En eldre svensk kvinne og hennes venninne må gjøre vendereis etter at norske soldater fra Heimevernet har stoppet det intetanende reisefølget på Røgden – en grenseovergang mellom Grue Finnskog og Torsby. De to damene hadde bare planlagt en svipptur over grensen og til Gardermoen for å hente en bil. HV-soldatene forklarer vennlig, men bestemt hvorfor de ikke kan kjøre inn i Norge nå. Venninnene blir tydelig overrasket og sier de hadde forhørt seg med svensk politi om grensen var åpen. Beskjeden var at joda, det skulle gå bra, men turen endte altså her på Finnskogen. I løpet av de første dagene skulle det bli mange slike episoder. Informasjonen om utvidet grensekontroll hadde ikke nådd alle og forvirringen rådet både hos svensker og nordmenn. 

Vi er i midten av mars og de fleste begynner nå å ane konturene av en krise, som ikke bare vil ramme hverdagslivet til vanlige nordmenn, men også vårt forhold til nabolandene. Soldatene fra Vinger HV-område vet ennå ikke at oppdraget de startet på dagen i forveien, skal komme til å vare i tre måneder. Utfordringene underveis skulle bli mange, og ved én anledning, direkte truende. Midt i alt står områdesjef Inge Langrekken (53) med et oppdrag han ikke har hatt maken til i sine 25 år i Heimevernet.

NORGE STENGES

– På kvelden fredag 13. mars forsto jeg at noe var i gjære og at vi trolig ville bli utkalt, sier Langrekken. Bare et par uker tidligere hadde han, som sjef i Vinger HV-område, dimittert soldatene fra årlig trening og minnet de på at det de har øvd på fort kunne bli en realitet.

– Og det ble det, selv om det ikke var akkurat dette jeg hadde i tankene, smiler han.

Torsdag 12. mars annonserte regjeringen de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge på 75 år. I et forsøk på å slå ned viruset ble store deler av samfunnet stengt ned. Skoler, barnehager, hoteller, barer og restauranter stengte over natten. Vanlige mennesker fikk livene sine snudd opp ned. Noen europeiske land var tidlig ute med å innføre grensekontroll og mange av oss regnet med at det bare var et tidsspørsmål før Norge måtte gjøre det samme. Og ganske riktig – to dager etter annonserte statsminister Erna Solberg en sterkere kontroll av landegrensene. Alle utlendinger uten oppholdstillatelse ble bortvist fra norskegrensen med hjemmel i smittevernloven. Samme dag ble soldater fra HV-02 plassert i grensekontrollen på Oslo lufthavn Gardermoen på forespørsel fra Ullensaker kommune.

VINGER MOBILISERER

Vi besøker HV-området i midten av mai når soldater og områdesjefen er drøye to måneder ut i oppdraget. Vinger HV-område sin ledelse og stab er satt opp på Kongsvinger festning. Paradoksalt nok et festningsverk som i sin tid ble bygget for å beskytte Christiania mot nettopp svenskene. Festningen har riktignok aldri vært i stridigheter og svenskene kom aldri lenger enn til østsiden av Glomma, men denne våren er det et usynlig virus og ikke svenske soldater som skulle stanses.

Områdesjef Inge Langrekken er en erfaren HV-soldat. I kontorene området disponerer prøver han å kombinere Heimevernet med sin sivile jobb. Løsningen er blitt å dele dagen i to, men grenseoppdraget krever mye oppmerksomhet ettersom operasjonen går hele døgnet. Heldigvis har han en fleksibel arbeidsgiver som gjør todelingen mulig. Langrekken forteller ordren om å bistå politiet ikke kom som en overraskelse da den først kom.

– Ting gikk fort da det først startet, sier han. Fredag 13. mars fikk han varsel om at området hans kunne bli satt inn for å støtte politiet med grensekontroll. Da hadde politimesteren i Innlandet anmodet om bistand fra Heimevernet for å få kontroll over trafikken inn og ut av Sverige.

– Jeg kalte inn staben og vi begynte å forberede oss mentalt på oppdraget vi regnet med kom. Mandag ettermiddag fikk vi muntlig beskjed, men tirsdag 17. mars klokken 10.30 ringte distriktssjefen og ba oss iverksette. Klokken 18.00 samme kveld rullet den første bilen fra oss ut i oppdragsløsning, sier han. På den korte tiden var biler klargjort og materiell fordelt. Avtaler og oppdrag var koordinert med politiet og patruljene orientert om situasjonen. HV-soldatene skulle bortvise, informere og gi karantene. Kom de opp i truende situasjoner skulle de trekke seg ut og varsle politiet.

– Dette viser hvor viktig parallell planlegging er og at ikke ordrer og prosesser blir «sittende fast» lenger opp i systemet. Vi fikk beskjeden telefonisk og kunne starte planlegging før den skriftlige ordren kom.

Så var det en annen utfordring. Innlandet fylke alene har om lag 45 grenseoverganger til Sverige. Det utgjør halvparten av alle grenseoverganger i hele Norge. Åpenbart kunne hverken politiet eller Heimevernet bemanne alle disse til enhver tid. Løsningen ble å bemanne de største grensestasjonene i tillegg til at streifpatruljer sto kortere eller lengre perioder på ett sted før de kjørte videre til et annet. Du visste med andre ord aldri hvor du kunne møte på en HV-soldat eller politibetjent om du trosset norske myndigheter for å kjøpe billig alkohol og tobakk.  

FORSVARSBAKGRUNN

Å være områdesjef i Heimevernet er et verv som i ikke liten grad krever idealisme, dugnadsånd og vilje til å bidra inn i det lokale beredskapsarbeidet. På lik linje med sine soldater har områdesjefen en sivil jobb, kompetanse og en lokalkunnskap som er uvurderlig når det kommer til å løse territorielle operasjoner. De kjenner sine soldaters styrker og svakheter godt og kan reagere svært fort om situasjonen krever det.

Da Inge Langrekken var ferdig med befalsskolen for Infanteriet i 1987 vurderte han å søke krigsskolen, men valgte i stedet studier ved BI. I dag er han Key Account Manager i et firma i Kongsvinger der han bor sammen med kone og tre fotballspillende barn. Nå har han vært tilknyttet Heimevernet i ulike roller siden 1995 og sittet som områdesjef siden 2012. Mye har skjedd i HV siden han først kom inn, men han er ikke et øyeblikk i tvil om at dagens heimevern er bedre enn da han startet.

– Vi er færre, men kvalitativt mye bedre og dette vervet gir meg mye. Med ett ben i det sivile og det andre i Forsvaret får jeg det beste fra to verdener. I HV er menneskene den viktigste ressursen. I området mitt har jeg snekkere, lærere og advokater som er inne til militær trening en gang i året. De tar med seg en lokalkunnskap og en erfaring som er helt unik. Her er vi på fornavn med politi og tollere og vi kjenner hver eneste vegstump som leder til og fra Sverige. I en situasjon som vi opplever nå er det helt avgjørende for at vi skal kunne løse oppdraget. I tillegg har vi øvd på dette scenarioet sammen med politi og tollvesenet de fire siste årene, så dette hadde vi gode planer for allerede, sier Langrekken.

Ettersom området var godt forberedt var det heller ikke vanskelig å få tak i folk da bjella først ringte. Soldatene viste stor vilje til å bidra i den situasjonen landet var i og ingen trengte å bli beordret til tjeneste. Folk meldte seg frivillig, forteller Langrekken.

STOR OPPSLUTNING

– Da oppdraget kom begynte jeg å sende ut SMSer til soldatene for å finne ut hvem som var gripbare med en gang. Vi måtte få en oversikt over hvem som satt i samfunnskritiske stillinger eller som, av en eller annen grunn, ikke kunne møte av smittevernhensyn. Til slutt satt jeg igjen med en liste som inneholdt flere navn enn det jeg egentlig trengte, sier han. Da mannskapene var på plass måtte det legges planer for hvordan de skulle løse oppdraget der smitterisikoen for soldatene var minimal. Makkerpar ble satt sammen og skiftordninger ble laget.

– Vi regnet med at vi måtte stå i dette oppdraget over noe tid så det var viktig for oss å bygge utholdenhet også av hensynet til familiene som satt igjen hjemme. Vi valgte derfor å gå for åttetimers vakter, sier Langrekken. Noen valgte til og med å kombinere HV-oppdraget med sin vanlige jobb.

– Det var svært viktig for oss å spille på lag med arbeidsgiverne. En lærer i mitt område hadde digital hjemmeundervisning på dagtid før han gikk på oppdrag for HV på kvelden. Folkene mine fant ulike løsninger, men det var aldri noe problem å få tak i nye. Da vi skjønte at oppdraget kunne bli forlenget, ville alle bli med videre, sier han. Halvveis inn i oppdraget hadde han bare brukt en tredel av styrken. Om så var, kunne Vinger stått til jul.

PÅ GRENSEN

Ett av Heimevernets oppdrag er å kunne bistå det sivile samfunnet i krise. Da Covid-19 utbruddet var et faktum og regjeringen vedtok en strengere kontroll av landegrensene, ba politidistriktene med grense mot Sverige og Finland om støtte fra Heimevernet. På det meste var 300 heimevernssoldater utkommandert fra Svinesund i sør til Neiden i Finnmark. Samtidig er Heimevernet først og fremst en militær organisasjon under militær kommando. Det sender et sterkt signal å sette uniformerte soldater på grensen, noe som ikke har skjedd i Norge siden unionsoppløsningen i 1905. I de innledende timene av akkurat dette oppdraget ble det diskutert hvordan det skulle håndteres. Til slutt ble det bestemt at soldatene ikke skulle være bevæpnet og være godt synlig med gule vester.

– Vi snakket om det og i denne situasjonen ville det sendt et feil signal om soldatene våre skulle bære våpen, sier Langrekken. Innledningsvis hadde soldatene i Vinger begrenset politimyndighet. I praksis betyr det politimyndighet, men begrenset i tid og innenfor et geografisk område og Langrekken forteller om flere episoder soldatene har opplevd som utfordrende.

– Det har vært flere og noen har jeg vært vitne til selv. Da har jeg tenkt at jeg er glad for at det står en voksen og erfaren HV-soldat der, sier Langrekken. Han forteller at de har måttet håndtere alt fra personer som åpenbart hadde kriminelle hensikter til kreative mennesker som gjør de utroligste ting for å komme seg til eller fra Sverige.

– Det mest dramatiske var nok da det ble avfyrt skudd i det vi skulle parkere på et avsidesliggende gårdstun nær grensa. HV-patruljen valgte å trekke seg fort ut av området da det plutselig ble skutt en gang til. Det viste seg at eieren av eiendommen skjøt varselskudd. Han hadde ikke skjønt at bilene tilhørte Forsvaret, sier han. Personen ble tatt hånd om av politiet og heimevernssoldatene fikk også anledning til å prate med han etter hvert.

TOTALFORSVARET

Alle små og store hendelser utfordrer soldatene på en ny måte, men Langrekken sier dette først og fremst har vært lærerikt for dem og de var nøye med å debriefe soldatene etter hendelser som kunne oppfattes som truende.

– Vi fikk snakket oss skikkelig igjennom det. Jeg er opptatt av at soldatene mine skal ha det bra selv om oppdraget er viktig og alvorlig. I tillegg har grenseoppdraget gitt mening for de fleste, sier han. Det å gjøre en viktig innsats for landet ved å forhindre smitte fra å komme inn ble nok oppfattet som mer meningsfullt enn endeløse øvelser preget av rutine og repetisjoner.

I en situasjon som Covid 19-utbruddet må områdesjefen spille på alle han har rundt seg i lokalsamfunnet. Politiet, Tollvesenet, kommunen og andre beredskapsaktører som har en rolle i arbeidet med å ivareta befolkningen må koordinere innsatsen. Ettersom Vinger årlig trener sammen med mange av disse, var mye av jobben allerede gjort.

– Likevel gjør vi oss noen erfaringer i samarbeidet med andre etater naturligvis. Vi har fremdeles litt å gå på når det gjelder informasjonsutveksling og åpenhet oss imellom. Jeg kunne ønsket meg et felles operasjonsrom, men dette ligger nok lengre frem i tid, sier han. Langrekken understreker at samarbeidet er godt og at spesielt politiet er flinke til å holde kontakt med HV-soldatene ute.

Å LEDE

En skarp operasjon som denne setter områdesjefens lederskap på prøve. I fred og normale tilstander vil lederskap i nedoverbakke oppleves som uproblematisk og lett. Situasjonen endrer seg når det blir alvor. Langrekken på sin side har beholdt sin ledelsesfilosofi på å gi folk ansvar og frihet til å gjennomføre jobben slik de synes er best. Grunnlaget for det legges på årlig trening.

– Hvis du har rutinene på plass er mye gjort. Det hjelper selvfølgelig også å ha flinke folk rundt deg som brenner for oppgavene. Jeg ønsker ikke å blande meg for mye inn i hver og ens måte å løse oppgaver på. Du må ha tillit til soldatene og fagoffiserene og gi de rom til å finne løsninger. Så blir det min jobb å koordinere alle gode krefter og sørge for fremdrift i det vi gjør. Jeg er nøye med at alle skal ha den samme situasjonsforståelsen og vet hva som er endringene siden sist de var på vakt. Det krever at vi etablerer noen møtepunkter hver eneste dag. For oss har det fungert bra, sier han.

ROS

Vinger HV-område avsluttet oppdraget 17. juni. De var det HV-området som sto lengst i oppdrag og det er ikke utenkelig at de må ut på nytt om smittesituasjonen skulle forverre seg.

Da soldatene skulle takkes av roste politimester i Innlandet politidistrikt, Johan Brekke innsatsen og samarbeidet med HV. Han fremhevet betydningen av at ressursene finner hverandre når landet utfordres.

 – Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Heimevernet. Det har vært sømløst og korte linjer mellom oss og dere, samt at vi har fått de ressursene som vi har hatt behov for. Vi hadde overhodet ikke klart jobben med de ressursene vi har selv, sa Brekke.

Da landet stengte ned i midten av mars besluttet sjef HV å utsette all trening og øving i Heimevernet. Etter sommerferien har Norge hatt flere lokale smitteutbrudd, men det er besluttet at Heimevernet skal gjenoppta aktivitet tilpasset koronasituasjonen.

HV er alltid beredt til å bistå om det sivile samfunn trenger det. Politiet i Innlandet har i hvert fall fått erfare hva Heimevernet kan bidra med om situasjonen endrer seg til det verre.

– Det har de vel uttrykt noen ganger til oss også. Samarbeidet har vært bra fra dag én og de sier de er svært fornøyde med den innsatsen Heimevernet har gjort, sier Langrekken.