Torbjørn og Tom Arne fra UNTSO styrken på OP55 som er en del av Observer Group Golan (OGG) på Golan, området mellom Syria og Israel

Israel/Syria/Libanon

FNs aller første fredsbevarende operasjon, United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) ble etablert i 1948. Norge har stilt med personell der siden 1956.

12 norske offiserer tjenestegjør i dag i UNTSO. Én offiser tjenestegjør ved UNTSOs hovedkvarter i Jerusalem, én offiser er liaisonoffiser for UNTSO i Damaskus, mens de andre offiserene jobber som FN-observatører og tjenestegjør i Israel og Libanon.

Oppdraget til UNTSOs militære observatører er å overvåke våpenhvilen mellom Israel, Egypt, Jordan, Libanon og Syria. I tillegg skal UNTSO bistå andre fredsbevarende FN-operasjoner i regionen sant føre tilsyn med våpenavtaler og forebygge at enkelthendelser eskalerer.

UNTSO var den første av FN-operasjonene, men Norge var ikke med fra starten. Norske observatører kom først med i UNTSO 1956, og har vært der siden, i alle de fem landene hvor styrken har operert. Flere har også vært engasjert i andre operasjoner gjennom UNTSO. I senere år har et titall norske offiserer til enhver tid tjenestegjort i UNTSO. Til sammen har flere enn 500 norske kvinner og menn har tjenestegjort i Egypt, Israel, Jordan, Libanon og Syria som en del av UNTSO.

Norge har hatt fire styrkesjefer i UNTSO: generalløytnant Odd Bull (1963–1970), generalløytnant Martin Vadset (1987–1990), generalløytnant Robert Mood (2009–2011) og Kristin Lund (2017-2019).

Bakgrunnen for etableringen av UNTSO

​​​​​​​​​​​​Midtøsten 1948: Det er dramatikk i Midtøsten. Israel erklærer sin selvstendighet. De arabiske nabostatene angriper. Den første arabisk-israelske krig er et faktum.

Sommeren blir dramatisk. I Midtøsten bryter det ut krig – og i New York får FN sin hittil alvorligste krise i fanget. Den unge verdensorganisasjonen hadde fått Palestina-spørsmålet på sitt bord da britene i 1947 kunngjorde at de året etter ville trekke seg ut av sitt mandatområde. Voldshandlinger var allerede utbredt, og FN anbefalte området delt i en jødisk og en arabisk stat, med Jerusalem under internasjonalt styre. Mens løsningen blir avvist av de arabiske statene, benytter sionistene anledningen til å opprette staten Israel 14. mai. Umiddelbart angriper Egypt, Jordan, Libanon og Syria den unge staten. Israelerne slår tilbake og sikrer seg et større territorium enn FNs delingsforslag.​​​​

Konflikten er stadig uløst. Mens det lenge er en politisk konflikt som blir forsøkt løst med militære midler i kampen mellom Israel og nabostatene, er den senere mer blitt en konflikt mellom Israel og palestinerne. Etter krigen i 1948 kommer det til nye israelsk-arabiske kriger i 1956, 1967 og 1973. Alle dreier seg om Israels eksistens, og etter Seksdagerskrigen i 1967 tar Israel kontroll over Gazastripen (fra Egypt), Vestbredden (fra Jordan) og Golanhøydene (fra Syria).

På 1960-tallet vokser en palestinsk gerilja fram. Den kjemper for å gjøre hele det gamle mandatområdet til en selvstendig palestinsk stat. Tidlig på 1970-tallet blir geriljaen drevet ut av Jordan, og den etablerer seg i Sør-Libanon. Herfra retter den aksjoner mot Israel som svarer med å angripe mål i Libanon.

Etter norsk tilrettelegging av en fredsprosess, ser det tidlig på 1990-tallet ut til at en politisk løsning kan finnes, og Oslo-avtalene inngås. De fører til selvstyrte palestinske områder i Gaza og på Vestbredden, men ikke til fred. Separate fredsprosesser med Egypt og Jordan resulterer i bilaterale fredsavtaler i henholdsvis 1979 og 1994. Men fortsatt er det formelt krigstilstand mellom Israel og Libanon, og Israel og Syria. Israel trekker seg ut av Sinai og Gaza i 2005, men blir i henhold til folkeretten betraktet som okkupant på Vestbredden.

Overvåker våpenhvileavtalen

Oppdraget til UNTSO har endret seg. Observatørstyrken består, men de politisk-militære omgivelsene er forandret, og oppdraget med dem.

De første FN-observatørene blir utplassert i juni 1948 for å assistere FNs mekler, svensken grev Folke Bernadotte, i overvåkingen av våpenhvilen mellom partene. Den er framforhandlet av FN. Folke Bernadotte blir drept i Jerusalem høsten 1948. Før det har den første nordmannen falt i FNs tjeneste. Den sivile sjåføren Ole Helge Bakke blir skutt og drept på Mount Scopus i Jerusalem i juli 1948.

I 1949 lykkes det å etablere en bilateral våpenhvile mellom Israel og de fire nabolandene, og UNTSO får i oppdrag å overvåke dem. UNTSO leder våpenhvilekommisjoner, og observatører blir utgruppert langs grensene, hvor de blant annet kjører patruljer og utfører observasjon. UNTSO når sitt høyeste styrketall, 572 offiserer, i denne perioden. Deretter blir oppgavene, og deployeringen også, endret i tråd med følgene av den politiske og militære utviklingen, ikke minst krigene i regionen. Like fullt er UNTSO en like betydningsfull aktør i dag som ved etableringen, og av de arabiske stater ansett som en garantist for at avtalene fra 1949 fortsatt ligger til grunn.

UNTSO har, som en viktig faglig og personellmessig ressurs, også bistått ved etableringen av andre FN-operasjoner, blant annet UNEF, UNOGFIL, UNDOF, UNIFIL og UNIMOG i Midtøsten.