UNTSO: Israel, Libanon og Syria
FNs første fredsbevarende operasjon, United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO), ble etablert i 1948. Norge har stilt med personell der siden 1956.
Fakta om UNTSO
- Fredsbevarende operasjon etablert av FN våren 1948.
- Opprinnelig etablert for å overvåke og opprettholde våpenhvilen mellom partene i den israelsk-arabiske krigen i 1948, men operasjonens rolle og struktur har endret seg gjennom tidene.
- UNTSOs hovedkvarter ligger i Jerusalem, med observatørstyrker i Libanon, Syria og på Golan mellom Israel og Syria.
- Per sommeren 2024 bidrar Norge med tolv offiserer til UNTSO. Av disse er fem i Israel, tre i Syria og fire i Libanon.
Bakgrunn og oppdrag
Oppdraget til UNTSO har endret seg. Observatørstyrken består, men de politisk-militære omgivelsene er forandret, og oppdraget med dem.
De første FN-observatørene ble utplassert i juni 1948 for å assistere FNs mekler, svensken grev Folke Bernadotte, i overvåkingen av våpenhvilen mellom partene, som FN forhandlet frem. Folke Bernadotte ble drept i Jerusalem høsten 1948. Før dette hadde den første nordmannen falt i FNs tjeneste; den sivile sjåføren Ole Helge Bakke ble skutt og drept på Scopusfjellet i Jerusalem i juli 1948.
I 1949 lykktes det å etablere en bilateral våpenhvile mellom Israel og de fire nabolandene, og UNTSO fikk i oppdrag å overvåke dem. UNTSO ledet våpenhvilekommisjoner, og observatører ble utgruppert langs grensene, hvor de blant annet kjørte patruljer og drev observasjon. UNTSO nådde sitt høyeste styrketall, 572 offiserer, i denne perioden. Deretter ble oppgavene, og deployeringen også, endret i tråd med den politiske og militære utviklingen, ikke minst krigene i regionen. Like fullt er UNTSO en betydningsfull aktør i dag som ved etableringen, og av de arabiske stater ansett som en garantist for at avtalene fra 1949 fortsatt ligger til grunn.
UNTSO har, med kompetanse og personell, også bistått ved etableringen av andre FN-operasjoner, blant andre UNEF, UNOGFIL, UNDOF, UNIFIL og UNIMOG i Midtøsten.
Hva gjør Norge?
UNTSO var den første av FN-operasjonene, men Norge var ikke med fra starten. Norske observatører kom først med i UNTSO 1956 og har vært der siden i alle de fem landene hvor styrken har operert. Flere har også vært engasjert i andre operasjoner gjennom UNTSO. I senere år har et titall norske offiserer til enhver tid tjenestegjort i UNTSO.
Forsvaret har per 2024 tolv offiserer i UNTSO. Fem i Israel, tre i Syria og fire i Libanon.
Norge har hatt fire styrkesjefer i UNTSO: generalløytnant Odd Bull (1963–1970), generalløytnant Martin Vadset (1987–1990), generalløytnant Robert Mood (2009–2011) og generalmajor Kristin Lund (2017–2019).
Bakgrunnen
Midtøsten 1948: Det er dramatikk i Midtøsten. Israel erklærer sin selvstendighet. De arabiske nabostatene angriper. Den første arabisk-israelske krig er et faktum.
Sommeren blir dramatisk. I Midtøsten bryter det ut krig – og i New York får FN sin hittil alvorligste krise i fanget. Den unge verdensorganisasjonen hadde fått Palestina-spørsmålet på sitt bord da britene i 1947 kunngjorde at de året etter ville trekke seg ut av sitt mandatområde. Voldshandlinger var allerede utbredt, og FN anbefalte området delt i en jødisk og en arabisk stat, med Jerusalem under internasjonalt styre. Mens løsningen blir avvist av de arabiske statene, benytter sionistene anledningen til å opprette staten Israel 14. mai. Umiddelbart angriper Egypt, Jordan, Libanon og Syria den unge staten. Israelerne slår tilbake og sikrer seg et større territorium enn FNs delingsforslag.
Konflikten
Konflikten er stadig uløst. Mens det lenge er en politisk konflikt som blir forsøkt løst med militære midler i kampen mellom Israel og nabostatene, er den senere mer blitt en konflikt mellom Israel og palestinerne. Etter krigen i 1948 kommer det til nye israelsk-arabiske kriger i 1956, 1967 og 1973. Alle dreier seg om Israels eksistens, og etter Seksdagerskrigen i 1967 tar Israel kontroll over Gazastripen (fra Egypt), Vestbredden (fra Jordan) og Golanhøydene (fra Syria).
I 1960-årene vokser en palestinsk gerilja fram. Den kjemper for å gjøre hele det gamle mandatområdet til en selvstendig palestinsk stat. Tidlig i 1970-årene blir geriljaen drevet ut av Jordan, og den etablerer seg i Sør-Libanon. Herfra retter den aksjoner mot Israel som svarer med å angripe mål i Libanon.
Etter norsk tilrettelegging av en fredsprosess, ser det tidlig i 1990-årene ut til at en politisk løsning kan finnes, og Oslo-avtalene inngås. De fører til selvstyrte palestinske områder i Gaza og på Vestbredden, men ikke til fred. Separate fredsprosesser med Egypt og Jordan resulterer i bilaterale fredsavtaler i henholdsvis 1979 og 1994. Men fortsatt er det formelt krigstilstand mellom Israel og Libanon, og Israel og Syria. Israel trekker seg ut av Sinai og Gaza i 2005, men blir i henhold til folkeretten betraktet som okkupant på Vestbredden.
