Image-2

Tydeligere behov for styrket helseberedskap

– Gjennom Helseberedskapsrådet har vi mulighet til å få felles situasjonsforståelse og ta tak i utfordringer. Spesielt gjelder det innenfor det sivil-militære samarbeidet, sier sjef Forsvarets sanitet. Helseberedskapsrådet har møttes til årets andre møte.

– Vi har ingen konkrete store trusler mot Norge nå, men samtidig er det en sikkerhetspolitisk utsatt situasjon. Derfor er det viktig for oss å ha et felles situasjonsbilde og være koordinert med helsetjenesten. 

Det sier sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) Yngve Odlo, som deltok i møtet. Etter den kalde krigen har rådet møttes to ganger i året. Nå ser nestleder i Helseberedskapsrådet og sjef Forsvaret sanitet, Petter Iversen, behov for å intensivere møteaktiviteten:

– På kort tid har vi opplevd en pandemi, resultater av klimaendringer og en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Det innebærer at behovene for styrket helseberedskap har blitt tydeligere. På møtet ble det derfor besluttet å doble møteaktiviteten.

En helsetjeneste 

Alvorlige hendelser som utfordrer samfunns- og statssikkerhet kan påvirke helsetjenesten vår. I mange krisesituasjoner vil det kunne bli mange pasienter som skal på norske sivile sykehus. I krig er den militære helsetjenesten kun der den sivile helsetjenesten ikke kan være av sikkerhetsmessige årsaker.

Økt behandlingsbehov for nye pasientgrupper kan bety omprioritering av det helsetilbudet vi er vant med i normalsituasjonen.

– Vi har en helsetjeneste i hele krisespekteret, sier Iversen. 

Tett sivilt-militært samarbeid om helseberedskap 

– Selv om møtene bare har vært to ganger i året, så skjer det mye i mellom møtene, og på mange nivåer. Det er for eksempel et godt samarbeid mellom Helse Nord og Hæren om beredskapen i Troms og Finnmark. I Forsvarets sanitet har vi tatt initiativ til en arbeidsgruppe sammen med beredskapsavdelingene i Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene, sier Iversen.

Helseberedskapsrådet ga nå også oppdrag til arbeidsgruppen og føringer for hvem som skal være deltakere der. 

Helseberedskapsrådet

    • Ukraina-situasjonen
    • Sivil-militære prosjekter
    • Prosjektet Saniteten mot 2040
    • Helseberedskapsmeldingen
    • Forsvarets beredskapshevning
  1. Helseberedskapsrådet (HBR) er et hovedvirkemiddel for å bidra til et velfungerende sivilt-militært samarbeid på helseberedskapsområdet. Rådet har følgende sammensetning: 

    1. Direktøren i Helsedirektoratet (leder). 
    2. Sjef Forsvarets sanitet – FSAN (nestleder). 
    3. Direktøren i Folkehelseinstituttet – FHI. 
    4. Direktøren i Direktoratet for strålevern og atomberedskap – DSA. 
    5. Sjef Forsvarets logistikkorganisasjon – FLO. 
    6. Sjef Fellesoperativt hovedkvarter i Forsvaret – FOH. 
    7. Representant for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – DSB. 

    Ved behov kan representanter for andre myndigheter eller helsetjenester inviteres til å møte. Helsedirektoratet ivaretar sekretariatsoppgavene, sammen med Forsvarets sanitet. 

Helsedugnad 

Helseberedskapsrådet besøkte også Forsvarets luftevakueringskapasitet og SAS-flyet som er bygget om til et luftambulansefly.

– Dette er et eksempel på hvordan helsevesenet og Forsvaret sammen kan komme frem til gode løsninger. Denne ressursen er helt avgjørende i Europas evne til å hjelpe helsetjenesten i Ukraina, sier Forsvarets liaison til Helsedirektoratet Lars-Terje Olsen.

– I krig er Forsvaret helt avhengig av helsevesenet, men nå bistår vi helsetjenesten. Samtidig er vi helt avhengig av helsepersonellet som er på beredskap hos oss. De jobber til daglig i helsevesenet, så dette er en helsedugnad, sier Iversen. Norge er nå det landet som tar i mot flest ukrainske pasienter per innbygger, og Norges evakueringsressurs er helt avgjørende for at de ukrainske pasientene skal få hjelp omkring i Europa.