Forsvaret bygger romfartsmedisinsk kompetanse

– Det vi gjør nå, er å tilføre ny kompetanse til Forsvaret – kompetanse vi ikke har hatt tidligere, sier flylege Geir Ingvar Berg som for tiden er på utplassering hos  European Space Agency (ESA). 

Programmet Berg deltar i, er en del av et samarbeid mellom Forsvaret og ESA, der Forsvaret bidrar med personell og ESA sørger for opplæring. Målet er at han skal kunne støtte en europeisk astronaut på vei til den europeiske romstasjonen ISS – og samtidig bringe kompetansen hjem.

– Jeg er ansatt i Forsvaret hele veien, og det er Forsvaret som får verdien av kompetansen jeg bygger. Vi prøver å bruke det aktivt allerede nå gjennom undervisning og fagutvikling – men også på lengre sikt for å bygge et sterkere og mer relevant fagmiljø ved Flymedisinsk Institutt (FMI), forteller Berg som til daglig er tilknyttet redningshelikoptertjenesten på Sola.

Fra redningshelikopter til romstasjonen

Han har sin bakgrunn både fra fastlegekontor og militær tjeneste. I 2020 begynte han som flylege på Sola, og har siden da jobbet ved FMI.

Nå er han altså på utveksling gjennom ESA sitt «Flight Surgeon Rotation Programme», et program som gir inngående opplæring i romfartsmedisin – blant annet i samarbeid med NASA.

– Tradisjonell medisin handler om syke mennesker i et normalt miljø. Fly- og romfartsmedisin handler om friske mennesker i et unormalt miljø, forklarer Berg.

Utplassering i en periode

Avtalen mellom Forsvarets sanitet og ESA innebærer at Forsvaret avser en flylege som får utdanning og opplæring hos ESA. I retur stiller flylegen til rådighet som en del av ESAs medisinske team, blant annet for å støtte astronauter før, under og etter romferder. Arbeidet omfatter alt fra medisinske undersøkelser og treningsopplegg før oppskyting, til ukentlig medisinsk oppfølging mens astronautene er på romstasjonen, og rehabilitering etter hjemkomst.

– Dette samarbeidet gir oss tilgang til unik kompetanse som vi ellers ikke ville hatt. Romfartsmedisin utfordrer oss faglig på nye måter og styrker vår evne til å følge opp personell i ekstreme miljøer. Det er viktig at Forsvarets sanitet er i front faglig, også på nye arenaer, sier Sjef FSAN, brigader Petter Iversen.

Romfartsmedisinsk kompetanseløft

Dette er ikke bare et unikt karriereløp – det er også et viktig kompetanseløft for Forsvaret. Norge har til nå hatt svært begrenset romfartsmedisinsk kapasitet, til tross for økende interesse for romrelatert teknologi og romfart i universitetsmiljøer og industri. Med dette samarbeidet tar Forsvaret grep for å sikre at også helseberedskapen holder tritt med utviklingen, samtidig som man bygger et godt internasjonalt samarbeid for fremtiden.

– Det er naturlig at det er FSAN og FMI som får denne rollen. Vi har allerede det medisinske fagmiljøet knyttet til flyoperasjoner. Å utvide det til å inkludere romfart er et logisk og nødvendig steg, sier Berg.

Romfartsmedisin og kommersiell romfart er i sterk vekst globalt, og Norge har potensial til å spille en større rolle også på det medisinske feltet. Denne typen internasjonalt samarbeid legger grunnlaget for at Norge som nasjon skal kunne bidra og delta i framtidens romfartsprosjekter, både sivilt og militært.

– Dette viser også at det finnes muligheter for å være med på store og banebrytende prosjekter gjennom jobben i Forsvaret. Det gir både personlig og faglig utvikling, og styrker Norge som romfartsnasjon, avslutter Berg.

Selv om Norge er aktiv som romnasjon, og gjør mye spennende, er det foreløpig ingen planer om å sende mennesker ut i rommet. Det er E-tjenesten, på vegne av Forsvaret og forsvarssjefen som har ansvar for Norges militære romvirksomhet. Les mer om Forsvarets romvirksomhet her: https://www.etterretningstjenesten.no/om-oss/verdensrommet