Marinen

Marinestaben består av Marinens ledelse. Deres viktigste oppgave er å støtte sjef Marinen med situasjonsforståelse og beslutningsstøtte til å kunne prioritere og koordinere styrkeproduksjonen i Marinen slik at styrkene, inkludert et deployerbart taktisk ledelseselement, er klare til innsats i henhold til operative krav.

Marinestaben består av stabselementene:

• N4 Logistikk
• N6 Samband
• N7 Trening, øving og evaluering
• N8 Økonomi

Fregattene i Fridtjof Nansen-klassen overtok i 2007 for den tidligere Oslo-klassen, og representerte en helt ny æra i Sjøforsvaret. Fregattene er i stand til å bekjempe trusler både i luften, på overflaten og under vann. Et av fregattenes primære krigføringsområder er anti-ubåtkrigføring, som maksimeres med innfasingen av NH90 helikopteret med dippingsonar og lettveksttorpedoer. 

Fregattenes primære operasjonsområde er det åpne hav, men de kan også løse oppdrag i kystnære strøk og skjærgård.

I tillegg til de tradisjonelle krigføringsområdene har fregattene andre oppgaver som tilstedeværelse og suverenitetshevdelse, deltakelse i søk- og redningsoperasjoner (SAR) og støtte til sivile myndigheter på patrulje i norske farvann. 

Fregattskvadronen stiller med jevne mellomrom med fartøyer til NATOs stående maritime styrke i Nord-Europa (SNMG1), og har ved flere anledninger deltatt i internasjonale operasjoner.

Norge har i dag fire fregatter i Fridtjof Nansen-klassen. 

Korvettskvadronen består av Marinens korvetter. Som verdens raskeste marinefartøy kan korvettene i Skjold-klassen forflytte seg i en hastighet på 60 knop (100 km/t). Dette gjør Skjold-klassen til en svært mobil, fleksibel og ettertraktet kampenhet, som kan løse de fleste oppdrag av land-, luft og sjømilitær art. Korvettene er som skreddersydd for operasjoner langs Norges langstrakte kystlinjer.  

Marinen har i dag seks korvetter i Skjold-klassen.

Minerydderskvadronen består to minejaktfartøy i Oksøy-klassen, to minesveipere i Alta-klassen og to kontainerbaserte autonome minejaktsystemer, Hugin. 

Hovedoppgaven til Marinens mineryddere er å finne og uskadeliggjøre miner og eksplosiver i sjøen.

Miner er et effektivt våpen for å senke skip og blokkere sjøveiene. Uten fri ferdsel på havet mister Norge tilgang til handelstrafikk, fiskeri, petroleumsindustri og andre nøkkelressurser. Det vil heller ikke være mulig å ta inn allierte forsterkninger sjøveien. Minerydderskvadronen må derfor sørge for at maritime ferdselsårer holdes frie for miner og andre eksplosiver, i fred, krise og krig. 

Tilstede og usynlig. Med stor slagkraft kan ubåtene i ULA-klassen operere skjult under overflaten i lengre perioder. Ubåter er vanskelige å oppdage, en viktig strategisk kapasitet og et av våre mest avskrekkende kampsystem.

Norge har i dag seks ubåter i ULA-klassen. Mot slutten av 2020-tallet er ULA-klassen planlagt erstattet av fire 212-klasse ubåter.

Kystjegerkommandoen er Sjøforsvarets øyne og ører langs kysten, både til sjøs og på land. 

Avdelingen har kort responstid, og evne og kapasitet til å detektere, rapportere, analysere og bekjempe trusler. Avdelingen er trent og utrustet for å operere selvstendig med sjø- og landmobilitet, under alle forhold både i kystsonen og om bord på fartøyer. Operasjonene kan gjennomføres både åpent og skjult i hele konfliktspekteret, både i og utenfor Norge.

Kystjegerkommandoen har gjennom sine erfaringer fra internasjonale operasjoner utviklet en unik avdelingskultur med fokus på høy kvalitet og sterkt samhold.  

Kystjegerkommandoen benytter Stridsbåt 90 og gummibåter til å gjennomføre operasjoner i skjærgården. 

Minedykkerkommandoen (MDK) er Norges største eksplosivrydderavdeling. Operatørene på MDK er spesialtrente dykkere som er utdannet til å uskadeliggjøre alle typer eksplosiver.

Ved mistanke om at det er lagt ut sjøminer eller andre eksplosive innretninger i sjøen vil ikke sivile skip kunne seile, og militære fartøy vil begrenses kraftig. Dette kan raskt bli kritisk for Norge i en krise- eller krigssituasjon. Minedykkerne sin hovedoppgave er å bidra til at seilingsleder langs kysten samt havner og kaier er klarert for miner og andre sprenglegemer.

For å løse dette oppdraget benytter minedykkerne forskjellig materiell og teknikker. De behersker blant annet flere ulike dykkerapparater, tung arbeidsdykking, eksplosivrydding på grunne og store vanndybder samt skjulte minemottiltaksoperasjoner. For å klarere farvannet benytter minedykkerne avansert teknologi som autonome undervannsfarkoster (AUV) med søkesonar, fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV) med kamera, undervannsnavigasjon, håndholdte sonarer og svømmehjelp.

Minedykkerne sin brede og allsidige kompetanse innen dykking og mine- og eksplosivrydding gjør at Minedykkerkommandoen yter støtte til mange instanser i samfunnet. Dette innebærer oppdragsløsning på land så vel som til vanns. I tillegg til Sjøforsvaret jobber minedykkerne blant annet med de andre forsvarsgrenene, Politiet og Kystverket. Oppdragene innbefatter farvannsundersøkelser, rydding av historisk ammunisjon, oppdukkende eksplosivrydderoppdrag og nasjonal beredskap mot terrorbomber. Ferdighetene avdelingen innehar er også svært etterspurt for oppdragsløsning utenfor Norge, og MDK deltar tidvis i internasjonale operasjoner. Minedykkerkommandoen har bidratt med operatører i blant annet Makedonia, Irak, Afghanistan og Syria. MDK er med jevne mellomrom innmeldt til nasjonal beredskap for eksplosivrydding og terrorbomber, i tillegg til jevnlig NATO-beredskap og deltakelser i internasjonale operasjoner.

Marinen tilrettelegger for gjennomføring av operasjoner gjennom operasjonsstøtte. Dette innebærer logistikkstøtte og annen støtte til operative fartøy og avdelinger.

Fartøyene KNM «Maud», KNM «Magnus Lagabøte» og KNM «Olav Tryggvason» støtter kampenhetene slik at tilstedeværelse og utholdenhet i operasjoner kan opprettholdes.

I tillegg til støttefartøyene bidrar også MARCSS (Maritime Combat Service Support) og LBS (Logistikkbase Sjø) med støtte til kampenhetene. Dette innebærer blant annet teknisk vedlikehold, forpleining og forsyning, deployert fra fartøy eller baser.

Kongeskipet KS «Norge» som eies av Hans Majestet Kongen driftes av Sjøforsvaret og inngår under Marinens operasjonsstøtte.

KNM Tordenskjold er Sjøforsvarets skolesenter og har ansvar for all funksjonsrettet utdanning, oppøving og mønstring av Sjøforsvarets fartøy, bortsett fra ubåtene. KNM Tordenskjold har også ansvar for erfaringshåndtering og taktikkutvikling i Sjøforsvaret. KNM Tordenskjold skal være en teknologiunderstøttet kompetanseorganisasjon som kontinuerlig har fokus på utvikling og effektiv formidling av kunnskap og erfaringer innenfor tildelte fagområder, i den hensikt å bidra til økt operativ evne i Sjøforsvaret.

Skolesenteret tilbyr utdanninger i et bredt kompetanseområde som favner fra dykking, røykdykking, helikopterkontrollutdanning til opplæring og utdanning innenfor alle krigføringsområdene. Kursene har varighet fra timer og dager – opp til ett år. Blant deltakerne finner man militære som sivile, norske som internasjonale og hele spekteret fra vernepliktige til spesialister, befal og offiserer.

Personell fra KNM Tordenskjold inngår i en rekke nasjonale og internasjonale forum, prosjekter og øvelser, samt en rekke faggrupper i NATO som bidrar til økt interoperabilitet mellom Norge og allierte i NATO.

KNM Tordenskjold består av fem senter og en avdeling. Marinens krigføringssenter (MKS), Senter for Skipsteknikk og Sikkerhet (SSS), Dykker- og froskemannsenteret (DFS), Navigasjonskompetansesenteret (NAVKOMP), Sjøforsvarets idretts- og treningssenter (SITS) og avdelingen Trening og Evaluering (T&E).

Marinens fartøyer og avdelinger er med jevne mellomrom innmeldt til NRF-beredskap, samt at minerydderne og fregattene med jevne mellomrom er avgitt til NATOs stående maritime styrker, SNMG1 og SNMCMG1. 

Noen av operasjonen hvor Marinen har tatt del i nyere tid:

• Operasjon Sea Guardian
• Operasjon Ocean Shield i Adenbukten
• Operasjon Recsyr 
• Operasjon Triton
• Operasjon Middelhavet 
• Operasjon Atlanta
• Avgitt personell til operasjoner i Afghanistan