Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner
Historien om medaljen
Innledning
I arbeidet med Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, heretter kun kalt intopsmedaljen – har det de siste årene stadig dukket opp spørsmål om medaljens historie. Hvor mange medaljer er blitt delt ut, og til hvem? Hvem har forvaltet medaljen? Hvorfor er statuttene blitt endret?
Opprettelsen av intopsmedaljen
Intopsmedaljen ble opprettet 9. oktober 2000 som en anerkjennelse av personell som hadde tjenestegjort på vegne av Forsvaret i minst seks måneder i en internasjonal operasjon. Initiativet kom fra FN-veteranenes landsforbund – som i 2009 byttet navn til Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner. Før dette hadde ikke Forsvaret en egen medalje for deltagelse i internasjonale operasjoner. Den enkelte fikk i beste fall tildelt en medalje av FN, NATO eller andre organisasjoner som ledet operasjonen.
Unntaket var Forsvarets innsatsmedalje fra januar 1993. I motsetning til dagens innsatsmedalje, som er en stridsdekorasjon, ble denne tildelt et fåtall personer for tjeneste i Saudi-Arabia under Gulfkrigen og på Balkan. Medaljen skulle ikke tildeles hvis man allerede hadde mottatt en annen deltagermedalje for samme tjeneste. Til tross for dette mottok personellet i Saudi-Arabia tre andre medaljer i tillegg til innsatsmedaljen. Bruken av Forsvarets innsatsmedalje som en deltagermedalje ble avsluttet i 2002.
For intopsmedaljen ble det etablert en ordning hvor Distriktskommando Østlandet skulle administrere tildelinger til personell som hadde tjenestegjort fra 1995 og framover, inkludert pågående operasjoner. FN-veteranenes landsforbund skulle ta seg av tildelinger til veteraner fra internasjonale operasjoner som hadde tjenestegjort før 1995.
De som hadde tjenestegjort før 1995 måtte bestille og kjøpe medaljen mens den var gratis til de resterende. I 2002 ble dette endret til at alle skulle få medaljen gratis.
Opprinnelig bestemte Forsvaret at medaljens tilbakevirkende kraft skulle opphøre 31. desember 2003. Dermed ville kun soldater som tjenestegjorde i pågående eller framtidige operasjoner ha rett på medaljen. Tidspunktet for når medaljenes tilbakevirkende kraft skulle opphøre ble etter hvert endret til 2007, og deretter til 31. desember 2008. Forlengelsene ble begrunnet med at det var et stort antall veteraner som ikke hadde mottatt sin medalje. Til tross for stadig påtrykk fra flere veteranorganisasjoner om å fjerne tidsfristen, opprettholdt Forsvaret beslutningen om å avslutte ettertildelingene i 2008. På det tidspunktet hadde i overkant av 30 000 veteraner fra tidsperioden 1947–2001 mottatt medaljen. Beslutningen om å gjenoppta medaljens tilbakevirkende kraft ble tatt i april 2010.
Intopsmedaljen er en deltagermedalje for innsats i internasjonale operasjoner, men er i enkelte tilfeller også tildelt med laurbærgren i sølv for spesiell innsats under en internasjonal operasjon. Fra august 2017 blir medaljen tildelt med forgylt laurbærgren. Disse innstillingene avgjøres av Forsvarssjefen.
Endringer av statuttene
I begynnelsen var ikke medaljen tilgjengelig for veteraner fra Tysklandsbrigaden eller Koreakrigen. Begrunnelsen for dette var at disse hadde mottatt egne nasjonale medaljer for tjenesten. For koreaveteranene hadde dette argumentet en viss legitimitet ettersom alle med minst to måneders tjeneste skulle ha mottatt «Den norske koreamedalje» innført i 1955. Når det gjaldt Tysklandsbrigaden må det ha blitt siktet til «Tysklandsbrigadenes veteranforbunds medalje» fra 1990. Dette var en sivil medalje som i utgangspunktet kun var tilgjengelig for forbundets medlemmer, og i tillegg kostet penger. Utelukkelsen av disse to veterangruppene ble relativt raskt endret, blant annet på grunn av påtrykk fra Tysklandsbrigadenes veteranforbund, og formelt fjernet ved den første revideringen av statuttene 18. desember 2001.
Fra 2002 har medaljens historie og utvikling fulgt en særdeles uoversiktlig kurs. I perioden 2002 til 2017 ble statuttene endret tretten ganger for blant annet å tilpasse medaljen tjeneste i sjø- og luftoperasjoner, i tillegg til militærobservatører og personell som tjenestegjør i staber. Etter revideringen av statuttene 1. april 2011 er det opprinnelige kravet til tjenesteperiode på seks måneder kun gjeldende fram til 31. desember 2002. For tjeneste i perioden 2003 til mars 2011 er kravet tre måneder. Fra 1. april 2011 er kravet 30 dager.
I forbindelse med at Forsvarets operasjonsmedalje, heretter kun omtalt som operasjonsmedaljen, ble innført 1. april 2005 er det i dag kun militærobservatører og stabsoffiserer som mottar intopsmedaljen. Praksis er at man mottar enten intopsmedaljen eller operasjonsmedaljen.
Bruken av henholdsvis en, to eller tre stjerner for å markere minst 15, 30 eller 45 måneders akkumulert tjeneste ble innført i september 2002. I tillegg tildeles laurbærgren hvis man har tjenestegjort til sammen i minst 60 måneder. Disse endringene førte til at FN-veteranenes landsforbund måtte ettersende korrekt antall stjerner til de som allerede hadde mottatt medaljen, men oppfylte krav til enten stjerner eller laurbærgren.
Forvaltning av intopsmedaljen
Forvaltningen av intopsmedaljen ble fra 2000 delt mellom Distriktskommando Østlandet, FN-veteranenes landsforbund og tre veteranforeningene for Tysklandsbrigaden (Tysklandsbrigadenes veteranforbund, Tysklandsbrigadenes veteranforening Oslo og Tysklandsbrigadenes veteranforbund Nord-Norge). Distriktskommando Østlandet tok seg da av samtlige veteraner etter 1995. Basert på det som ble produsert av rapporter fram til 2002 ser det ikke ut til at arbeidet med tildeling av medaljer var spesielt omfattende de to første årene.
Fra 2002 overlot Distriktskommando Østlandet ansvaret for hele den historiske perioden til FN-veteranenes landsforbund og veteranforeningene for Tysklandsbrigaden på grunn av manglende resurser til å håndtere den økende pågangen. Tysklandsbrigadeveteraner ble ivaretatt av sine foreninger og resten av FN-veteranenes landsforbund. Målsetningen var å nå ut til alle som hadde krav på medaljen, og man fokuserte arbeidet på veteraner bosatt i Norge. Alle foreningene mottok økonomisk støtte fra Forsvaret til gjennomføringen av prosjektet.
Da medaljens tilbakevirkende kraft ble gjeninnført i 2010 tok nåværende Forsvarets veterantjeneste over forvaltningen av samtlige ettertildelinger.
Tildeling av intopsmedaljen til personell som tjenestegjorde i en internasjonal operasjon ble, og blir fremdeles, ivaretatt av forsvarsgrenene som sender ut soldater (Administrativt foresatt avdeling).
FN-veteranenes landsforbund
FN-veteranenes landsforbund valgte innledningsvis å fokusere på UNIFIL-veteranene, altså de som tjenestegjorde i Libanon fra 1978–1998. Ved utgangen av 2008 hadde omtrent 90 prosent av alle UNIFIL-veteraner mottatt et brev med tilbud om å motta medaljen – noe som tilsvarer rundt 20 000 personer. De fleste hadde også mottatt dette tilbudet opptil flere ganger. I brevet fikk den enkelte tilbud om å motta medaljen på et arrangement i regi av en av FN-veteranenes landsforbunds lokalforeninger, eller å få den tilsendt i posten.
Av de 22 232 som tjenestegjorde i UNIFIL i perioden 1978–1998 hadde 8676 takket ja til intopsmedaljen innen utgangen av 2008.
Ved inngangen til 2009 hadde FN-veteranenes landsforbund i tillegg lyktes med å kontakte de fleste som tjenestegjorde i UNOSOM i Somalia og i UNPROFOR på Balkan. Det ser ut til at nesten samtlige som tjenestegjorde i Somalia på starten av 1990-tallet mottok medaljen. For UNPROFOR mottok rundt halvparten medaljen. Grunnen til at man lyktes med å tildele til et så stort antall til Somalia-veteraner, og færre til UNPROFOR-veteraner, kommer ikke fram i rapportene.
Arbeidet til FN-veteranenes landsforbund omfattet til slutt hele perioden Forsvaret har hatt soldater i internasjonale operasjoner. De tildelte medaljer til veteraner fra Tysklandsbrigaden, Gaza, Kongo, Gulfkrigen, FN-observatører og de senere NATO-operasjonene på Balkan. Innen utgangen av 2008 hadde FN-veteranenes landsforbund delt ut 12 402 intopsmedaljer.
Tysklandsbrigaden
Veteranforeningene til Tysklandsbrigaden jobbet med utgangspunkt i egne medlemslister. Oppgaven med å spore opp de 50 000 som tjenestegjorde i Tyskland i perioden 1947–1953 var utfordrende. Det fantes ikke noen måte å koble datidens personellister med folkeregisteret ettersom de ikke inneholdt personnummer. Man hadde dermed ingen måte å finne ut hvem som fortsatt var i live, og hvor den enkelte var bosatt i dag.
Til tross for disse utfordringene lyktes Tysklandbrigadeforeningene i stor grad å nå veteranene. I 2005 meldte man at 6000 veteraner hadde avslått tilbudet om medaljen, og at pågangen hadde dalt merkbart i omtrent et års tid. Grunnen til dette må ha vært at man hadde nådd ut til de fleste allerede på dette tidspunktet. Det ble samtidig anslått at det potensielt var 6000 gjenlevende veteraner som fortsatt ikke hadde mottatt tilbudet. Når det gjaldt post-mortem-tildelinger (etter sin død) ble det besluttet at familien selv måtte ta kontakt om de ønsket medaljen ettersom man var bekymret for å støte noen ved selv å ta kontakt. Ved utgangen av 2008 hadde de tre Tysklandsbrigadeforeningene tildelt omtrent 21 000 medaljer.
I følge Tysklandsbrigadenes veteranforbund var suksessen bak det store antallet medaljer til veteraner fra Tysklandsbrigaden jungeltelegrafen og presseoppslag i forbindelse med seremonier. Annonsering i aviser hadde en begrenset effekt. Den samme observasjonen gjorde FN-veteranenes landsforbund i sin sluttrapport. De merket for eksempel større pågang i forbindelse med medieomtale av 50-årsjubileet til FN-operasjonen i Gaza og UNIFILs 30-årsjubileum.
Den samme effekten kjenner vi igjen i Forsvarets veterantjeneste i dag. Vi opplevde for eksempel en eksplosiv økning av henvendelser om medaljer til Tysklandsbrigadeveteraner i forbindelse med NRKs serie «Hvem tror du at du er» i januar 2017. I denne episoden ble Kjetil Andre Aamots bestefar tildelt intopsmedaljen og Tysklandsbrigadenes veteranforbunds medalje post mortem for hans tjeneste i Tysklandsbrigaden. Henvendelsene kom nesten utelukkende fra veteraners familie og gjaldt spørsmål om tjeneste i Tyskland og tildeling av intopsmedaljen.
Forsvarets veterantjeneste
Veterantjenesten tok over forvaltningen av intopsmedaljen da det igjen ble åpnet for ettertildelinger i 2010. Den direkte årsaken til at medaljen igjen ble tilgjengelig med tilbakevirkende kraft ser ut til å være en henvendelse fra en Gaza-veteran som deltok på 50-årsmarkeringen av operasjonen på Bæreia i juni 2010. Veteranen uttrykte stor skuffelse over at han og hans medsoldater ikke kunne motta medaljen. Problematikken ble tatt opp i Forsvarssjefens dekorasjonsråd vinteren 2010, og 27. april samme år ble det kunngjort av daværende Forsvarssjef Harald Sunde at tidsbegrensningen skulle oppheves med umiddelbar virkning. Det ble vektlagt at Forsvaret ikke skulle aktivt promotere medaljen. Begrunnelsen må sannsynligvis ha vært liten kapasitet til å håndtere et stort antall henvendelser.
De første årene var det ikke stor etterspørsel etter medaljen. I 2013 ble det ettertildelt et meget lite antall intopsmedaljer fra avdelingen. Antallet steg betraktelig de kommende årene, til 132 i 2015 og 270 i 2016. Antallet for 2017 ligger i skrivende stund an til å fordobles fra året før.
Praksis har også forandret seg siden Veterantjenesten tok over. I dag får ikke lenger veteraner tilbudet om å motta intopsmedaljen i posten, den skal så langt det lar seg gjøre tildeles personlig av en offiser i uniform. Begrunnelsen er at det skapte en del misnøye å motta Forsvarets anerkjennelse per post. I en protestaksjon mot Statens pensjonskasses erstatning for psykiske belastningsskader leverte 67 veteraner i 2010 fra seg sine intopsmedaljer. I forbindelse med denne saken ble det også påpekt på at det opplevdes lite verdig å motta medaljen i posten. Hvor utbredt denne misnøyen med å motta medaljen i posten var, er imidlertid høyst usikkert. Vi vet for eksempel at over 5000 veteraner krysset av for å få medaljen sendt i posten i forbindelse med FN-veteranenes landsforbunds henvendelse.
I utlandet har man også benyttet seg av ambassadører og konsuler til overrekkelser. Overrekkelsene i Norge har i stor grad basert seg på at Forsvarets avdelinger over hele landet har stilt villig opp for sine veteraner.
Statistikk fra noen større operasjoner
De tre veteranforeningene for Tysklandsbrigaden, FN-veteranenes landsforbunds og Forsvarets veterantjeneste har overrakt 21 640 intopsmedaljer til veteraner fra tiden i Tyskland. Disse fordeler seg slik:
- Tysklandsbrigadenes veteranforbund: 17 909.
- Tysklandbrigadenes veteranforening (Oslo): 1008.
- Tysklandsbrigadenes veteranforbund Nord-Norge: 2000.
- FN-veteranenes landsforbunds: 423.
- Forsvarets veterantjeneste: omtrent 300.
Det eksisterte også en veteranforening for Tysklandsbrigadeveteraner i Bergen med 652 medlemmer, her har det ikke blitt funnet noen statistikk over tildelinger.
Nesten halvparten av de 50 000 som tjenestegjorde i Tyskland på 1940- og 1950-tallet har dermed mottatt intopsmedaljen.
FN-veteranenes landsforbunds overrakte 2167 intopsmedaljer til veteraner med tjeneste i UN Emergency Force (UNEF) i Gaza. 299 av disse tjenestegjorde også i operasjoner før og etter tjenesten i Gaza og vil dermed vises i oversikter fra Tysklandsbrigaden til UNIFIL. Forsvarets veterantjeneste har per 2017 tildelt i underkant av 100 medaljer til Gaza-veteraner siden 2013. Det er med andre ord en stor andel av de 11 000 som tjenestegjorde på Gaza som ikke har mottatt medaljen.
For FN-operasjonen ONUC i Kongo viser FN-veteranenes landsforbunds oversikt at 301 veteraner mottok medalje for tjeneste på starten av 1960-tallet. Omlag en tredjedel av disse har tjeneste i minst en annen operasjon, og er dermed å finne i flere oversikter. Ti Kongo-veteraner har mottatt intopsmedaljen fra Forsvarets veterantjeneste etter 2013. Totalt har dermed en fjerdedel av veteranene som tjenestegjorde i ONUC mottatt intopsmedaljen.
I underkant av 8700 av 22 232 UNIFIL-veteraner fra perioden 1978–1998 har mottatt intopsmedaljen, og marinebidragene på 2000-tallet mottok operasjonsmedaljen for Libanon.
I juli 2017 var status følgende for veteraner med tjeneste fra og med 1978:
Totalt har det blitt overrakt 19 318 intopsmedaljer av alle valører, disse fordeler seg slik:
- 15 008 intopsmedaljer (blank).
- 3132 intopsmedaljer med en stjerne.
- 821 intopsmedaljer med to stjerner.
- 242 intopsmedaljer med tre stjerner.
- 113 intopsmedaljer med laurbærgren.
Denne oversikten inkluderer i underkant av 10 000 personer som ble tildelt medaljen av FN-veteranenes landsforbund.
Det totale antallet intopsmedaljer tildelt siden 2000 er dermed i overkant av 43 000.
Kilder
Artikkelen er hovedsakelig basert på ugraderte (men ikke åpent tilgjengelige) dokumenter fra Forsvarets arkiver i tillegg til et mindre antall avisartikler.
Åpent tilgjengelige artikler:
Forsvarets Forum, «Heder og ære. Nasjonale og internasjonale dekorasjoner brukt i Norge», mai 2012.
NTB 30. mai 2001 og NTB 31. mai 2001.
VG, «-Forferdelig å gi fra seg dekorasjonsmerket», 5. juli 2010.