Emneside for INGOF1202 Militær problemløsning og metode for ingeniører

Emnehistorikk
Studiepoeng
12.5
Studieår
2024
Engelsk emnetittel
Military Problem-Solving and Methods for Engineers

Hva lærer du

.

Emnet handler om å løse problemer ved bruk av vitenskapelig og militære beslutningsmetoder, og med det være troverdig som militær leder og beslutningstaker.

Hensikt: (1) hvordan komme frem til kunnskap gjennom vitenskapelig metode; (2) hvordan treffe beslutninger gjennom militær problemløsningsmetode; (3) hvordan operativ planlegging og lederskap i praksis henger sammen. Offisersutviklingen skjer gjennom å øke forståelsen for krav som stilles til en som militær profesjonsutøver og deltaker i militær problemløsning. Militær trening vil i dette emnet bygge videre på kadettenes forventete progresjon, samt forbereder kadettene for studiets ulike praksisarena og virket etter endt utdanning. Emnet har følgende temaer: (1) militær problemløsning: plan- og beslutningsprosessen, lederskap og planlegging i praksis; (2) vitenskapelig metode. Emnet evalueres ihht FHS` kvalitetssystem.

  1. .

    Kunnskap

    Etter å ha fullført emnet kan kadetten: 

    • Ha kunnskap om grunnleggende begrep i vitenskapelig metode
    • Ha kunnskap om styrker og svakheter ved intuitiv og analytiske beslutninger
    • Kjenne til rasjonalet for militær plan- og beslutningsprosess
    • Kjenne til grunnleggende psykologiske mekanismer som påvirker beslutningstaking
    • Kjenne til stabsstudien som verktøy for å belyse problemer og fatte beslutninger

    Ferdigheter

    Etter å ha fullført emnet kan kadetten: 

    • Beherske skriftlig akademisk framstilling
    • Anvende militær plan- og beslutningsprosess
    • Beherske taktisk bruk av troppens støttevåpen
    • Finne, hente og vurdere ulike former for informasjon

    Etter å ha fullført emnet kan kadetten: 

    • Ha innsikt i analyse av problemstillinger og velge en velegnet problemløsningsmetode
    • Utveksle synspunkter om forholdet mellom teori og praksis i egen profesjon
    • Planlegge og gjennomføre en militær operasjon
  2. .

    Vitenskapelig metode, kunnskapsteori og slutningsteori gir et grunnlag for kritisk tenkning, mens skrivekurset setter kadetter i stand til presis formidling. Dette grunnlaget er et utgangspunkt for en kritisk tilnærming til kunnskap og metodisk tilnærming ved problemløsning. Militær problemløsning i rammen av fredsstabstjeneste (stabsstudien) og krigsstabstjeneste (plan- og beslutningsprosess), setter kadetten i stand til å treffe beslutninger som leder og stabsoffiser. Operativ planlegging representerer lederskap i praksis og Øvelse ildstøtte gir en grunnleggende forståelse for bruk av ildstøttevåpen i troppsrammen. Gjennom emnets simulatorøvelse får kadettene praktisere operativ planlegging, og samtidig får de et første innblikk i sammenhengen mellom operativ planlegging og praktisk lederskap på taktisk nivå.

    Teoretiske deler av emnet anvender tilpassede pedagogiske undervisningsopplegg, herunder blant annet egenstudier, kollokviegrupper, ordinære og digitale forelesninger, samt seminarundervisning. Emnet har tydelige praksiskomponenter for å gi kadettene erfaringer med hvordan operativ planlegging fungerer i praksis. De ulike teoretiske elementene vil derigjennom møtes i et sentralt aspekt ved profesjonens praksis, nemlig operativ planlegging som grunnlag for operativt lederskap.

    Ved bruk av forskjellige lærings- og refleksjonsmetoder i forkant, underveis og i etterkant av større og mindre praksisarenaer forsterkes læring og utvikling. Dette med søkelys på individuell og kollektiv evne til å ta beslutninger, samt å skape oppslutning og samhandling for disse beslutninger.

  3. Titler i kursiv er lagt til i mars 2022, i forkant av emnets oppstart.

     

    Vitenskapelig metode:

    Enstad, K. (2016). Hvordan skrive en god tekst? Oslo: Krigsskolen.

    Høiback, H. (2012). Hva er militærteori. I H. Høiback & P. Ydstebø. (Red.). Krigens vitenskap -

    en innføring i militærteori (s. 31-77). Oslo: Abstrakt forlag.

    Johannessen, A. Christoffersen, L. & Tufte, P. A. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig

    metode (5. utg.). Oslo: Abstrakt.

    Kjeldstadli, K. (1992). Hva er historie? I Fortida er ikke hva den en gang var - en innføring i

    historiefaget (s. 27-43). Oslo: Universitetsforlaget.

    Kjelstadli, K. (1992). Kildegransking. I Fortida er ikke hva den en gang var - en innføring i

    historiefaget (s.161-174). Oslo: Universitetsforlaget.

    Lavik, T., Fjørtoft, K. & Pedersen, J. (2014). Kunnskapens grunnlag. I Filosofi for

    samfunnsvitere (s. 116-156). Oslo: Universitetsforlaget.

    Allison, G. T. (1969). Conceptual Models and the Cuban Missile Crisis. The American Political Science Review, XLVII(3), 22-179. https://doi.org/10.1017/S000305540025853X

     

    Stabsstudien:

    Forsvarets stabsskole (2010). Stabsstudien. I Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret (s. 109-143).

    Oslo: Forsvarets stabsskole.

     

    Plan- og beslutningsprosess:

    Forsvarets stabsskole (2021). Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret (s. 1-108; 145-204). Oslo:

    Forsvarets stabsskole.

    Hæren (2017). Håndbok for plan- og beslutningsprosess - bataljon. Hefte 1. Rena: Hærens

    våpenskole. 

    Hæren (2017). Håndbok for plan- og beslutningsprosess - kompani og eskadron. Hefte 2. Rena:

    Hærens våpenskole.

    Hæren (2017). Håndbok for plan- og beslutningsprosess - tropp. Hefte 3. Rena: Hærens

    våpenskole.

    Hæren (2021). Stabshåndbok for Hæren: Plan- og beslutningsprosessen. Rena: Hærens

    våpenskole.

    Hæren (2016). OPFOR-hefte 1 BRIGADETAKTIKK (UO). Rena: Hærens våpenskole

    Hæren (2016). OPFOR-hefte 2 Order of Battle (UO). Rena: Hærens våpenskole

    Hæren (2016). OPFOR-hefte 3 Håndbok Materiellbeskrivelse (U). Rena: Hærens våpenskole

    Hæren (2016). OPFOR-hefte 4 Infanterivåpen (U). Rena: Hærens våpenskole

    Plan- og beslutningsprosess, støttelitteratur:

    Hæren (2012). Stromtroppen i felt. Rena: Hærens våpenskole.

    Hæren (2012). Stridsvogntroppen i felt [gradering: hemmelig]. Rena: Hærens våpenskole.

     

    Læringsprosjekt:

    Kahneman, D. og Klein, G. (2009). Conditions for intuitive expertise: a failure to

    disagree. American Psychologist, 64(6), s. 515-526.

    Williams, Blair S. (2010). Heuristics and Biases in Military Decision Making. Military Review,

    71(6). Fort Leavenworth, KS: US Army Command and General Staff College.

  4. .

    Vurderinger

    Vurderingsform: Hjemmeeksamen.

    Innleveringsoppgave i vitenskapelig metode (fagessay).

    Innleveringsdatoer gis ved emnets oppstart.

    Gruppering: Individuell

    Varighet: omtrent 8 uker

    Karakterskala: A-F Andel: 50 %

     

    Vurderingsform: Hjemmeeksamen.

    Skriftlig hjemmeeksamen i plan og beslutningsprosess.

    Innleveringsdatoer gis ved emnets oppstart.

    Gruppering: Individuell

    Varighet: omtrent 8 uker

    Karakterskala: A-F

    Andel: 50%

  5. Den teoretiske delen av modulen anvender tilpassede pedagogiske undervisningsopplegg, herunder blant annet egenstudier, kollokviegrupper, e-kurs, ordinære og digitaliserte forelesninger og seminarundervisning. Emnet skal ha en tydelig praksiskomponent, slik at kadettene kan erfare hvordan operativ planlegging fungerer i praksis. De ulike teoretiske elementene vil derigjennom møtes i et sentralt aspekt ved profesjonens praksis, nemlig operativ planlegging som grunnlag for operativt lederskap. Offisersutviklingen ivaretas gjennom økt forståelse for de krav som stilles til den militære profesjonsutøver og leder (offisersidentitet) som deltaker i militær problemløsning.

    Ved bruk av forskjellige lærings- og refleksjonsmetoder i forkant, underveis og i etterkant av større og mindre praksisarenaer forsterkes individuell og kollektiv læring og utvikling (læringskompetanse). Offisersutviklingen ivaretas gjennom økt forståelse for de krav som stilles til den militære profesjonsutøver og leder (offisersidentitet) som deltaker i militær problemløsning. Ved bruk av forskjellige lærings- og refleksjonsmetoder i forkant, underveis og i etterkant av større og mindre praksisarenaer forsterkes individuell og kollektiv læring og utvikling (læringskompetanse). Dette med fokus på individuell og kollektiv evne til å ta beslutninger (fagkompetanse) og evne til å skape oppslutning og samhandling (relasjonskompetanse), herunder skape gode beslutningsprosesser i lag og grupper.

    Evaluering

    Emner ved FHS evalueres regelmessig som en del av høgskolens kvalitetssystem. Studentevaluering er en del av dette arbeidet og kadettene vil bli bedt om å delta i evaluering av emnet i etterkant av gjennomført undervisning og vurdering.