Emneside for INGOF2231 Militær ledelse og lederutvikling

Emnehistorikk
Studiepoeng
20
Studieår
2023
Engelsk emnetittel
Militær ledelse og lederutvikling

Hva lærer du

Emnet i militær ledelse og lederutvikling gir kadettene en bred forståelse av hvordan ledelse fungerer innenfor en militær kontekst, samt de faktorene som påvirker utøvelsen av ledelse. Emnet fokuserer også på individuell utvikling av militære ledere, inkludert prosesser, verktøy og metoder som kan bidra til å forbedre lederskapet. Kadettene vil få kjennskap til forskning og utvikling innenfor ledelse og lederutvikling.

Gjennom emnet vil studentene utvikle ferdigheter i å ta velbegrunnede beslutninger relatert til militært lederskap og lederutvikling, reflektere over egen ledelse og lære å bruke relevante verktøy og teknikker for å utvikle seg selv og andre. Emnet tar utgangspunkt i ledelse som en sosial påvirkningsprosess, og adresserer sentrale temaer som individuelle kvaliteter, relasjonelle prosesser, gruppedynamikk, kultur og rolleforståelse i komplekse krevende hverdager. Et viktig element av studiet vil være stridskurs som en praksisarena for å lære om og utøve ledelse under krevende forhold.

Emnet gir også innsikt i etiske aspekter av militær ledelse og lederutvikling, og lærer kadettene å planlegge og gjennomføre egen personlig utvikling. De vil også lære å dele erfaringer og synspunkter med andre for å bidra til å forbedre lederpraksis.

  1. Kunnskap

    Etter fullført emne har/kan kadetten:

    • bred kunnskap om militær ledelse og faktorer som påvirker ledelse, samt problemstillinger knyttet til ledelse ved ulike militære forhold
    • bred kunnskap om lederutvikling, problemstillinger knyttet til individuell utvikling, utviklingsprosesser, verktøy og metoder for lederutvikling
    • kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ledelse og lederutvikling
    • oppdatere sin kunnskap innenfor ledelse og lederutvikling

    Ferdigheter

    Etter fullført emne kan kadetten:

    • anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å treffe begrunnende valg relatert til militært lederskap og lederutvikling
    • reflektere over utøvd ledelse og lederutvikling
    • beherske relevante verktøy og teknikker i utøvelsen av egen og andres lederutvikling

    Generell kompetanse

    Etter fullført emne har/kan kadetten:

    • innsikt i etiske problemstillinger knyttet til militær ledelse og lederutvikling, og identifiserer seg med profesjonens krav til ledelse og egne lederroller
    • planlegge og gjennomføre egen lederutvikling over tid, og bidra til andres utvikling
    • utveksle synspunkter og erfaringer med andre vedrørende militær ledelse og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
  2. Emnet går over fire semestre og vil ha militær ledelse og lederutvikling som to gjennomgående temaer i hele perioden, men med ulike perspektiver og faglige inndelinger. Stridskurs er emnets viktigste praksisarena. Videre vil emnet kunne utnytte praksis og erfaringer fra parallelle emner i samme periode til refleksjoner og diskusjoner i emnet.

  3. Følgende inngår som pensum i emnet:

    Bøker

    • Chan, K. Y., Ramaya, R., & Soh, S. (2011). Military leadership in the 21st century: Science and practice. Cengage Learning.
    • Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). (2008). The military leadership handbook. Dundurn.
    • Hughes, R. L., Ginnett, R. C., & Curphy G. (2015) Leadership: Enhancing the Lessons of Experience. 8 edition.
    • Kaufmann, G. og Kaufmann, A. (2015). Psykologi i organisasjon og ledelse. 5.utgave Bergen: Fagbokforlaget. (-> Kapittel 10 og 14.)
    • Sweeney, P. J., Matthews, M. D. & Lester, P. B.  (2011), Leadership in dangerous situations. Annapolis: Naval Institute Press.

    Artikler

    • Bartone, P. T. (2006). Resilience under military operational stress: Can leaders influence hardiness?. Military psychology, 18(S),131-148.
    • Garner, H. C. (2012). Developing an effective command philosophy. ARMY COMBINED ARMS CENTER FORT LEAVENWORTH KS MILITARY REVIEW.
    • Karrach, A., Levine, A. & Kolditz, T (2011) Leadership when It matters Most: Lessons on Influence from In Extreme Contexts. I: Sweeney, P. J., Matthews, M. D. & Lester, P. B. (red). Leadership in Dangerous Situations. Annapolis: Naval Institute Press (s.218-246), 38s)
    • Lester, P. B. & Pury, C. (2011) What Leaders Should Know about Courage.  I Sweeney, P., Matthews, M., & Lester, P. (Eds.). Leadership in dangerous situations: A handbook for the Armed Forces, emergency services, and first responders. Naval Institute Press. s 21-35
    • MacCoun, R.J, & Hix, W.M (2010) Unit Cohesion and Military Performance. I Rostker, B. D., Hosek, S. D., Winkler, J. D., Asch, B. J., Asch, S. M., Baxter, C., ... & Collins, R. L. (2010). Sexual orientation and US military personnel policy. S 139-149
    • Manning, F. J. (1994). Morale and cohesion in military psychiatry. Military psychiatry: Preparing in peace for war, (Part 1), 2-11, 15.
    • Peterson, Craw, Parl & Erwin (2011) Resilience and Leadership in Dangerous Contexts.  I Sweeney,
    • Riley (2000) Confronting the Tiger: Small Unit Cohesion in Battle. Military Review, Nov-Dec, s 61-65 (4s)
    • Rygh, B. (2015). Resilient ledelse (Master's thesis, Høgskolen i Oslo og Akershus). S. 9-28,
    • Sims, Faraj & Yun (2009) When should a leader be directive or empowering? How to develop your own situational theory of leadership. Business Horizons 52, 149—158.
    • Teien (2013) Historisk gjennomgang av studier utført av Stridskurs. Forsvarets Forskningsinstitutt Waaler, G., Larsson, G., & Nilsson, S. (2019). Voldsbruk og Livsfare: Norske og Svenske soldaters krigserfaringer fra Afghanistan. Kap. 1 og 7. Cappelen Damm AS.
    • Yukl, G. (2012) Effective leadership behavior: What we know and what questions need more attention.
    • The Academy of Management Perspectives, 26(4), 66-85
  4. Arbeidskrav

    Gjennomført Stridskurs.

    For kadetter med gyldig fravær på arbeidskrav kan andre vurderinger gjennomføres selv om ikke arbeidskravet er gjennomført. Sensur på vurdering blir i slike tilfeller først frigitt når arbeidskrav er bestått.

    Vurdering

    40% - Hjemmeeksamen (Bestått / Ikke bestått)

    60% - Oppgave (Bestått / Ikke bestått)