Emneside for MILM1401 Luftmaktens Grunnlag

Hva lærer du

Målsetningen med emnet er å gi kadettene en grunnleggende innføring i luftmakt og luftmilitær ledelse. Emnet skal gi kadettene kunnskaper om Luftforsvarets utvikling, oppgaver, organisasjon, bransjer og kapasiteter. Den skal videre gi kunnskaper om sentrale luftmaktsbegreper, samt utviklingstrekk innenfor teori, teknologi og anvendelse av luftmakt. Emnet skal legge det faglige fundamentet for at kadettene skal kunne fungere som ledere i luftmilitære operasjoner, herunder utvikle kadettenes kompetanse til å lede og ivareta seg selv og grupper i luftmilitære operasjoner. Emnet skal i tillegg bidra til å gi grunnleggende kompetanse i engelsk som arbeidsspråk i Luftforsvarets virksomhet, samt en grunnleggende innføring i hvordan systematisk fysisk trening har betydning for kroppen og den mentale evnen til å gjennomføre militære operasjoner.

  1. Kunnskap

    Etter endt emne kan kadetten:

    • forklare Luftforsvarets oppgaver, organisasjon og kapasiteter.
    • forklare sentrale forhold rundt Luftforsvarets historie.
    • forklare luftmaktens sentrale begreper og teorier.
    • forklare sentrale utviklingstrekk innenfor luftmaktsteori og luftmilitær teknologi og -anvendelse.
    • forklare hvordan etikk, politikk og folkerett (jus ad bellum og jus in bello) påvirker og setter rammer for anvendelse av luftmakt.
    • forklare  sentrale forhold rundt erfaringslæring.
    • forklare sentrale forhold rundt selvoppfatning og stressteori.
    • forklare sentrale teorier om gruppeutvikling og sosialpsykologi.
    • forstå  grunnleggende teorier om lederskap.
    • forstå menneskets fysiske og mentale kapasitets betydning for å utvikle fysisk og mentalt robuste offiserer og soldater.
    • beherske et ordforråd som muliggjør kommunikasjon på engelsk i sosiale og profesjonelle sammenhenger, samt tilpassing av språkbruk etter formål og mottaker.

    Ferdigheter

    Etter endt emne kan kadetten:

    • anvende kunnskapen de har tilegnet seg i emnet på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor luftmakt og luftmilitær ledelse.
    • vurdere og problematisere ulike former for luftmilitær maktanvendelse og luftmilitært lederskap.
    • anvende kunnskap om krigens folkerett til å ta beslutninger i situasjoner preget av juridiske og moralske dilemma.
    • planlegge og gjennomføre undervisning og muntlige presentasjoner.
    •  ivareta egne læringsprosesser gjennom erfaringslæring, veiledning og skriving.  
    • være bevisst og regulere egen atferd som offiser i situasjoner preget av stress.
    • lede seg selv og team i ulike situasjoner.
    • vedlikeholde og øke egen fysisk form og idrettslige ferdigheter.
    • kommunisere på engelsk muntlig (lytte og tale) og skriftlig (lese og skrive) innenfor utvalgte temaer fra emnet

    Generell kompetanse

    Etter endt emne kan kadetten:

    • formidle kunnskap om luftmakt og luftmilitær ledelse både skriftlig og muntlig.
    • planlegge og gjennomføre undervisning/briefinger for en klasse.
    • ivareta egen erfaringslæring gjennom veiledning og skriving.
    • lede seg selv og grupper i stressrelaterte situasjoner, herunder løse oppdraget og ivareta personellet.
  2. Emnet består av to tema som begge gjennomføres som en kombinasjon av teori, praksis og refleksjon, organisert i plenum-, team- og individuelt arbeid. I alle perioder gjennomføres obligatorisk undervisning i engelsk og militær idrett og trening (MIT) parallelt og integrert med emnet.

    Tema i emnet

    Tema 1: Innføring i luftmakt (8 uker)

    Hensikten med temaet er å gi kadettene en grunnleggende innføring luftmakt. I temaet inngår følgende:

    • Innføring i Luftforsvarets historie, oppgaver, organisasjon og operative kapasiteter.
    • Innføring i sentrale utviklingstrekk innenfor luftmilitær teori, teknologi og anvendelse.
    • Innføring i luftmaktsteori, herunder grunnleggende kunnskap om luftmaktens muligheter og begrensninger, sentrale begreper og gjeldende nasjonal doktrine.
    • Innføring i hvordan etikk, politikk og folkerett (jus ad bellum og jus in bello) påvirker og setter rammer for anvendelse av luftmakt.

    Tema 2: Innføring i luftmilitær ledelse I (5 uker)

    Hensikten med temaet er å gi kadettene en grunnleggende innføring i luftmilitær ledelse. Følgende deltema inngår:

    • Innføring i lederteorier, oppdragsbasert ledelse, Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse og luftmilitær ledelse. Hensikten er å gi kadettene kunnskap om hva som kreves av en militær leder, og en bevisstgjøring av hvor en selv står i forhold til disse kravene som grunnlag for videre lederutvikling.
    • Innføring i læringsprosesser, erfaringslæring, veiledning og skriving. Hensikten er å gi kadettene ferdigheter til å ivareta egne læringsprosesser.
    • Innføring i offiseren som pedagog og formidler. Hensikten er å videreutvikle kadettenes ferdigheter innenfor undervisning og muntlige presentasjoner.
    • Innføring i offiseren som person og rollemodell. Hensikten er å gi kadettene kunnskap om selvoppfatning, identitet og personlighet som menneske og leder.  Delemnet vil inneholde en innføring om stress og mestring av stress. Dette for å øke bevisstheten om egen atferd og regulering av denne i krevende situasjoner.
    • Innføring i ledelse av team i Luftforsvaret. Hensikten er å gi kunnskap om prosesser og faktorer som påvirker utvikling, motivering og effektivitet i grupper og team. 

    Praksisarenaer:

    Ved ankomst Luftkrigsskolen gjennomføres øvelse «lærings- og luftforsvarsmiljø». Denne har til hensikt å etablere et trygt læringsmiljø på individ-, team og kull-nivå, samt å introdusere kadettene til Luftforsvaret og Luftkrigsskolen. Øvelsen har følgende mål:

    • å gi kadettene en introduksjon til Luftforsvarets kultur, kapasiteter, organisasjon og virksomhet.
    • å etablere et læringsmiljø preget av tillit og trygge relasjoner.
    • å gi kadettene økt selvtillit, mestringstro og læringslyst.

    I tema 2 gjennomføres øvelse «Operativ teamutvikling» som har til hensikt å øke kadettens selvbevissthet og kunnskap om gruppe- og teamutvikling, herunder utvikle større innsikt i lederrollen.

    Øvelsen har følgende mål:

    • gi kadettene økt selvbevissthet som leder og rollemodell.
    • gi kadettene kunnskap og ferdigheter i å kunne gi og ta i mot tilbakemeldinger.
    • gi kadettene grunnleggende forståelse for eget og andre teams modenhetsnivå.
    • gi kadettene kunnskap og forståelse for relasjonelle ferdigheter og disses betydning i utøvelsen av ledelse.

    I tema 2 gjennomføres også «vinterøvelsen». Denne skal gi kadettene grunnleggende militære ferdigheter under vinterforhold. Øvelsen har følgende hensikt:

    • gi kadettene grunnleggende militære ferdigheter under vinterforhold i tråd med praksis fra Forsvarets Vinterskole og kravene for NATO Winter Survival Course (NWSC).
    • gi kadettene kunnskaper, ferdigheter og holdninger til å kunne lede seg selv og operative team under krevende vinterforhold.
    • gi kadettene en introduksjon til operative plan- og beslutningsprosesser.
    • utvikle kadettenes mentale og fysiske robusthet («hardiness»).
    • gi kadettene kunnskaper og ferdigheter innen planlegging og gjennomføring av undervisning/leksjoner.

    For å delta på «Vinterøvelsen» må kadettene bestå fysisk test nivå 6 før øvelsesstart. 

    Engelsk og Militær idrett og trening (MIT)

    Engelsk i Luftmaktens grunnlag er en introduksjon til engelsk språk og kommunikasjon i Luftforsvaret. Det skal videreutvikle kadettenes kunnskap om og ferdigheter i engelsk, samtidig som det fungerer som et refleksjonsrom for emnets tema. Undervisningen (2 timer per uke) innebærer blant annet trening og testing i oversettelse, lese- og lytteforståelse.

    I hele perioden gjennomføres også obligatorisk ferdighetstrening i militær idrett og trening (MIT) med 2 + 2 timer pr uke. Fokuset i perioden vil være å planlegge og gjennomføre trening mot å øke egen fysisk form og idrettslige ferdigheter innenfor relevante fysiske og militære disipliner. Undervisningen vil tilpasses de aktivitetene som foregår innenfor emnet, herunder praksisarenaene, og baserer seg på utdrag fra Gjerstad, Asbjørn (2006). Treningslære. Oslo: Gyldendal.

  3. Totalt sider pensum: maks 1200 sider

    Biller, J. (2018). Air power, international law and ethics. I Olsen, John Andreas (red.). Routledge handbook of Air Power. Oxon: Routledge, s. 58-69.  (12s)

    Eid, J. (2005). Emosjoner, stress og mestring. I J. Eid & B.H. Johnsen (red). Operativ psykologi, (ss. 98-118). Bergen: Fagbokforlaget. (10s)

    Espenes, Ø. og Naastad, N. E. (1999). Luftforsvaret - et flerbruksverktøy for den kalde krigen? Luftkrigsskolens skriftserie, vol 1. (22s)

    Firing, K. (2005). Skriving som refleksjonsform i erfaringsbasert lederutvikling.  I C. Moldjord, H. Nordvik & A. Gravråkmo. Militær ledelse og de menneskelige faktorene, (ss. 229-247). Trondheim: Tapir forlag. (19s)

    Firing, K., & Lien, D. O. (2007). Pedagogisk grunnlagstenkning og veiledning. I K. Firing, K. Hellemsvik, & J. Haarberg (red.), Kryssild - Militært lederskap i en ny tid (ss. 259-274). Trondheim: Tapir forlag. (17s)

    Forsvaret. (2006). Forsvarets pedagogiske grunnsyn. (FPG). Oslo: Forsvarets skolesenter. (57s).

    Forsvaret. (2013). Manual i krigens folkerett. Oslo: Forsvarets høgskole/Forsvarets stabsskole, s. 27-62, 108-138 og 267-288. (83s).

    Forsvarsstaben. (2012). Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse i Forsvaret. Oslo: Forsvarsstaben. (13s)

    Frayn, M. (2002). Utdrag fra Spies. Faber and Faber. (51s)

    Gray, P. (2016). Air Warfare- History, theory and Practice. London: Bloomsbury, s. 37-65. (29s)

    Hasford, G. (1979). ‘The Spirit of the Bayonet’ Bantam Books. (30s)

    Henriksen, D. (2014). Luftforsvaret - kun en taktisk leverandør av luftmakt? I Heier, Tormod, Kjølberg, Anders og Rønnfeldt, Carsten (red.). Norge i internasjonale operasjoner. Militærmakt mellom idelaer og realpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget, s. 179-187. (9s).

    Høiback, H. (2009). Om teknofobi og andre vrangforestillinger. I Frost-Nielsen, Per Marius og Sæveraas, Torgeir E. (red.). Luftmakt og teknologi - realisme eller overmot? Hvilken effekt har moderne teknologi i krig?Luftkrigsskolens skriftserie, 21, s. 45-52. (7s)

    Høiback, H. (2012). Luftmakt - høyde hastighet og rekkevidde. I Høiback, H. & Ydstebø, P. Krigens vitenskap - en innføring i militærteori. Oslo: Abstrakt forlag. (49s)

    JAPCC (2018). Modernizing NATO in the North. The JAPCC’s Interview with Major General Tonje Skinnarland, Chief of the Royal Norwegian Air Force. Tilgjengelig fra https://www.japcc.org/modernizing-nato-in-the-north/. (3s)

    Johnsen, B.H. og Pallesen, S. (2005). Individuelle forskjeller. I J. Eid & B.H. Johnsen (red). Operativ psykologi, (ss. 119-135). Bergen: Fagbokforlaget. (16s)

    Laberg, J.C. (2005). Sosialpsykologi. I J. Eid & B.H. Johnsen (red). Operativ psykologi, (ss. 136-154). Bergen: Fagbokforlaget. (18s)

    Luftforsvaret (under utarbeidelse). Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. (180s)

    Luftforsvarsstaben (2018). Mot et 5. generasjons luftforsvar - som gir full utnyttelse av nye kampfly. (26s)

    Luftforsvarsstaben. (1995). HFL 400-1 Håndbok i lederskap i Luftforsvaret. kap.1-2 (ss.23-101) og kap. 5-6 (ss.185-248) Oslo: Luftforsvarsstaben. (141s)

    Maaø, O. J. (2009). Luftmakt: Luddittenes bortebane? I Frost-Nielsen, Per Marius og Sæveraas, Torgeir E. (red.). Luftmakt og teknologi - realisme eller overmot? Hvilken effekt har moderne teknologi i krig? Luftkrigsskolens skriftserie, 21, s. 33-43. (10s)

    Maaø, O.J. (2005). Luftoperativ ledelse - på jakt etter innholdet i begrepet luftmilitær ledelse.  I C. Moldjord, H. Nordvik & A. Gravråkmo. Militær ledelse og de menneskelige faktorene, (ss. 269-289). Trondheim: Tapir forlag. (20s)

    Mohr, W. (1995). The Contribution of the Norwegian air forces. I Salmon, P. (red.): Britian & Norway in the Second World War, London: HMSO, s. 83-96. (14s)

    Moldjord, C. (2007). Affektbevissthet i ledelse. I K. Firing, K. Hellemsvik, & J. Haarberg (red.), Kryssild - Militært lederskap i en ny tid (ss. 215-234). Trondheim: Tapir forlag. (19s)

    Naastad, N. E. (2006). Luftmaktens utviklingslinjer. Norsk Statsvitenskapelig tidsskrift 22 (4), s 393-415. (22 s)

    Nye, J. S. & Welch, D. A. (2011). Understanding Global Conflict and Cooperation - an Introduction to Theory and History (8th ed.). New York: Longman, s. 46-68, 181-221. (64s)

    Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2005). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget. ss. 72-130. (60s)

    Skinnarland, T. (2017). Status og utfordringer i Luftforsvaret. Foredrag i Oslo Militære Samfund, 20.11.2017, tilgjengelig fra https://www.oslomilsamfund.no/foredrag-sjef-luftforsvaret-tonje-skinnarland-status-og-utfordringer-i-luftforsvaret/ (7s)

    I tillegg kommer:

    Kompendium med utvalgte tekster innen tema 1 og 2 (maks 100 sider)

    Kompendium i engelsk med utvalgte nyhetsartikler (ca. 20 sider).

  4. Obligatorisk arbeidskrav: To obligatoriske paperinnleveringer (1 - 1 ½ A4-side) med tilbakemelding. Kadettene skal føre en ukentlig treningsdagbok for ledere («lederlog»). Kadettene skal i emne 5 levere et førsteutkast til en «offisersutviklingsrapport» som ferdigstilles i emne 6. Utkastet skal være på 1500 ord +/- 20%, og må være innlevert og godkjent for å få gå opp til eksamen. Rapporten har til hensikt å evaluere kadettenes analytiske evne, selvstendige tenkning og skriftlige fremstillingsevne knyttet til deres lederutvikling.

    Obligatorisk arbeidskrav: Muntlig fremlegg. Kadettene skal i løpet av emnet gjennomføre én obligatorisk muntlig presentasjon i enten tema 1 eller 2. Arbeidskravet har til hensikt å utvikle kadettenes analytiske evner, selvstendige tenkning og muntlige framstillingsevne.

    Obligatorisk arbeidskrav: Lytte- og lesetest. Lyttetesten tester i hovedsak muntlig engelsk språkforståelse og innebærer en lyttedel og en kortsvarsdel. Lesetesten tester i hovedsak leseforståelse og skriftlige språkferdigheter i engelsk, og innebærer lesing av tekst og en kortsvarsdel. Tilbakemelding vil gitt.

     

    Vurderingsform: Skriftlig skoleeksamen, individuell. Spørsmål fra tema 1. Utvalgte spørsmål knyttes til læringsmålene i engelsk.

    Varighet:6 timer

    Karakterskala: A-F

    Andel: 1/3

     

    Vurderingsform: Individuell paperinnlevering knyttet til tema 1

    Karakterskala: A-F

    Andel: 1/3

     

    Vurderingsform: Individuell paperinnlevering knyttet til tema 2 

    Karakterskala: A-F

    Andel: 1/3