Emneside for MILM2407 Luftmakt, samfunn, og sikkerhet

Studiepoeng
15
Studieår
2020
Engelsk emnetittel
Air power, society, and security

Hva lærer du

Emnet tar utgangspunkt i luftmaktens og Luftforsvarets rolle i utviklingen av norsk sikkerhetspolitikk fra tidlig nittenhundretall og fram til i dag. Emnet problematiserer forholdet mellom norsk luftmakt, Forsvaret, og storsamfunnet forøvrig. Det skal gi innsikt i hvordan Luftforsvarets utvikling påvirkes av både innen- og utenrikspolitiske forhold.

Kadettene skal få utvidet sin forståelse for hvordan norske myndigheter har forstått landets sikkerhetspolitiske situasjon, hvilken politikk man har valgt for å møte sikkerhetspolitiske utfordringer, og hvordan disse utfordringene har formet og påvirket norsk luftmakt. Med utgangspunkt i fortidas erfaringer vil emnet også utforske mulige veier for Luftforsvarets framtidige utvikling.

Militær idrett og trening (MIT) undervises parallelt med det enkelte selvvalgte fordypningsemne.

Engelsk undervises gjennom hele vårsemesteret, parallelt med fordypningsemnene (LED2403, MILM2403, MILM2406 og MILM 2407) og MILM2405. Pensum (ca. 250 sider), arbeidskrav (essay) og vurdering (revidert essay) tilfaller MILM2405, men vil implementert ved semesterets oppstart. Detaljert informasjon publiseres på engelskfagets itslearning-side og i emneplan for MILM2405.

  1. Kunnskap

    Etter endt emne kan kadetten:

    • redegjøre for lange linjer i norsk sikkerhets-, utenriks-, og forsvarspolitikk
    • drøfte ekstern og intern innflytelse på Luftforsvaret og norsk luftmakt
    • drøfte norske myndigheters bruk av Luftforsvaret som verktøy i en aktiv sikkerhets- og utenrikspolitikk
    • forstå grunnleggende historisk metode, og nyttiggjøre seg av historiefaglige verktøy

     

    Ferdigheter

    Etter endt emne kan kadetten:

    • planlegge og gjennomføre skriftlige og muntlige presentasjoner på høgskolenivå
    • identifisere og innhente relevante kilder
    • anvende kildekritiske prinsipper i møte med både skriftlige og muntlige kilder

     

    Generell kompetanse

    Etter endt emne kan kadetten:

    • innhente, evaluere, og kontekstualisere historisk kunnskap
    • designe og gjennomføre et akademisk historisk forskningsprosjekt
    • forstå sin egen rolle som norsk luftmaktsutøver i en historisk, nasjonal, og internasjonal sammenheng
  2. Undervisning i emnet gjennomføres som en kombinasjon av teori, praksis og refleksjon, organisert i form av plenums-, gruppe- og individuelt arbeid. Store deler av det pedagogiske opplegget vil være av interaktiv karakter. I tillegg til forelesninger og selvstudier benytter emnet seg av undervisningsmetodikk som casestudier, feltstudier, og mer. I tillegg gjennomføres obligatorisk undervisning i engelsk, og militær idrett og trening parallelt med emnet.

    Luftmakt, samfunn og sikkerhet forstår Luftforsvaret som en del av et norsk institusjonelt rammeverk. Gjennom tverrfaglig arbeid får kadettene mulighet til å trekke veksler på hverandres og eksterne bidragsyteres erfaringer og perspektiver. Dette skal utvikle kadettenes forståelse av Luftforsvaret som aktør i et multifasettert sikkerhetsmiljø, hvor luftmaktsutøvere påvirker og påvirkes av både interne og eksterne faktorer.

    Tema i emnet

    1. Norsk luftmakts- og forsvarshistorie
    2. Norsk sikkerhets-, utenriks-, og forsvarspolitikk
    3. Historisk teori og metode
    • Bogen, Olav og Magnus Håkenstad; Balansegang: Forsvarets omstilling etter den kalde krigen; Dreyers forlag, 2015: s. 333-353++ (ca. 100 sider) 
    • Børresen, Jacob, Gullow Gjeseth, og Rolf Tamnes; Norsk forsvarshistorie 5: 1970-2000; Eide forlag, 2004: s. 372-385 (13 sider) 
    • Espenes, Øistein (2001): "Forskningstradisjon og perspektiver", i Øistein Espenes og Karl Kleve (red.) "Kilder til norsk luftmilitær historie", IFS info 3: s. 5-8 (4 sider) 
    • Haga, Lars Peder og Ole Jørgen Maaø; Forsvarets doktrine for luftmilitære operasjoner; Forsvaret, 2018
    • Heier, Tormod, Anders Kjølberg og Carsten F. Rønnfeldt (red.); Norge i internasjonale operasjoner: Militærmakt mellom idealer og realpolitikk; Universitetsforlaget, 2014
      • Ida Maria Oma; Kap. 6 (7 sider)
      • Kjell Inge Bjerga; Kap. 7 (9 sider)
      • Elise Svarstad; Kap. 9 (9 sider)
      • Dag Henriksen; Kap. 15 (8 sider)
    • Klevberg, Håvard; «Request Tango»: 333 skvadron på ubåtjakt - maritime luftoperasjoner i norsk sikkerhetspolitikk; Universitetsforlaget, 2012: 217-242, 409-418 (34 sider)
    • Kristiansen, Tom; Tysk trussel mot Norge?; Fagbokforlaget, 2008: s. 9-35, 39-48, 205-227 (57 sider) 
    • Larssen, Ann Karin (red.); Evolution to a 5th Generation Air Force - Norway's Shield and Sword?; LKSK, 2017
      • Knutsen, Torbjørn L.; "Epilogue: A New Defense Force - A New Security Policy": s. 37-50 (13 sider)
      • Mannsverk, Bjørn; "Et norsk perspektiv på 5. generasjons luftoperasjoner": s. 117-122 (5 sider)
    • Loughran, Tracey (ed.); A practical guide to studying history: Skills and approaches; Bloomsbury, 2017: Kapittel 7, 8, 11, 12, og 14, s. 123-138, 139-153, 187-196, 197-208, 233-247 (63 sider) 
    • Lowe, Vaughan; International Law; OUP, 2007: Kapittel 1, s. 1-29 (29 sider) 
    • Lundestad, Geir; "Nasjonalisme og internasjonalisme i norsk utenrikspolitikk: Et faglig-provoserende essay", Internasjonal politikk 43, 1 (1985): s. 39-54 (16 sider) 
    • Melve, Leidulf og Teemu Ryymin (red.): Historikerens arbeidsmåter; Universitetsforlaget, 2018: Kapittel 1-4, og 8, s. 11-43, 123-147 (56 sider)
    • Naastad, Nils Edward; «Norsk luftoperativ doktrine på 1930-tallet», i Norsk Militært Tidsskrift, Nr. 10, 1993: s. 3-9 (6 sider)
    • Nyhamar, Tore; "Norsk utenrikspolitikk: Nasjonal internasjonalisme", i Jon Hovi og Raino Malnes (red.): Anarki, makt og normer. Innføring i internasjonal politikk; Abstrakt forlag, 2005: s. 149 -166 (17 sider) 
    • Riste, Olav; "Ideal og eigeninteresser: Utviklinga av den norske utanrikspolitiske tradisjonen", i Holtsmark, Sven G., Helge Ø. Pharo og Rolf Tamnes (red.): Motstrøms: Olav Riste og norsk internasjonal historieskrivning; Cappelen Akademisk Forlag, 2003: s. 53-88 (32 sider) 
    • Riste, Olav; Norway’s Foreign Relations - A History; Universitetsforlaget, 2005: Kapittel 4, 6, 8-10, 12 (133 sider)
    • Sandmo, Erling; Tid for historie: En bok om historiske spørsmål; Universitetsforlaget, 2014: s. 181-208 (27 sider)
    • Skogrand, Kjetil; Norsk forsvarshistorie 4: 1940-1970, Bind 4; Eide forlag, 2004: s.262-277 (16 sider)
    • Stugu, Ola Svein; Norsk historie etter 1905 (2. Utgave); Samlaget, 2018: s. 9-24, 48-55, 55-64, 88-103, 111-114, 142-145, 151-157, 168-172, 202-209, 230-237, 303-308, 343-347, 354-358 (89 sider)
    • Tamnes, Rolf; Norsk utenrikspolitikks historie 6: Oljealder; Universitetsforlaget, 1997: s. 25-51 (26 sider)
    • Selvvalgt prosjektlitteratur (200 sider)
  3. Vurderingsform: Individuell paperinnlevering

    Karakterskala: A-F