Emneside for MILM4103 Totalforsvar og beredskap

Studiepoeng
5
Studieår
2018
Engelsk emnetittel
Total defence and readiness - elective course

Hva lærer du

Emnet Totalforsvar og beredskap skal gi studentene kunnskap om det norske totalforsvaret og nasjonal beredskap. Emnet skal gi dypere kunnskap om Totalforsvarets oppbygning og virkemåter, herunder Forsvarets rolle, aktørbildet for øvrig, fordeling av ansvar og myndighet på ulike nivåer og sektorprinsippet. Den historiske utviklingen av Totalforsvaret og ulike måter å organisere det på, med tilhørende muligheter og utfordringer, står sentralt. Emnet gir kunnskap om nasjonal beredskap i et totalforsvarsperspektiv så vel som i det militære og det sivile perspektiv, herunder kommer ulike tilnærminger til et sivilt beredskapssystem (SBS) og et militært beredskapssystem (BFF), samt til samordningsproblematikk med tilhørende politiske og rettslige utfordringer. 

Læringsutbytte

  1. Kunnskap

    Etter fullført emne kan studenten: 

    • redegjøre for historisk utvikling og samfunnsendringer med betydning for totalforsvar og beredskap, herunder sivil-militære relasjoner med relevans for den nasjonale beredskap.
    • forklare ulike prinsipper og ansvarsforhold som ligger til grunn for organisering av totalforsvar og beredskap.
    • redegjøre for gjeldende lover, instrukser, andre styringsdokumenter og nasjonale planverk.
    • drøfte forholdet mellom aktører, ressurser og kapasiteter som er tilgjengelige nasjonalt, herunder Forsvarets rolle.

    Ferdigheter

    Etter fullført emne kan studenten:

    • drøfte ulike måter å organisere Totalforsvaret og den nasjonale beredskapen på.
    • redegjøre for og drøfte politiske og rettslige rammer for Totalforsvaret og den nasjonale beredskapen.
    • redegjøre for og drøfte Forsvarets rolle og de sivil-militære relasjonene i bredere forstand.

    Generell kompetanse

    Etter fullført emne kan studenten:

    • reflektere over praktiske problemstillinger knyttet til ansvar og roller i nasjonal beredskap.
  2. Emnet vil inneholde en blanding av forelesninger, gruppearbeid og egenstudier.

  3. 501 sider

    Aven, T., Boyesen, M., Njå, O., Olsen, K. H. & Sandve, K. (2004). Samfunnssikkerhet. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 & 2 : 48 s.)

    Bistandsinstruksen. (2017). Instruks om forsvarets bistand til politiet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-06-16-789.

    Bjerga, K. I. & Håkenstad, M. (2013). Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig : Norsk militær krisehåndtering (s. 54-73). Oslo: Universitetsforlaget. (21 s.)

    Boin, A., Hart, P., Stern, E. & Sundelius, B. (2005). The politics of crisis management: Public leadership under pressure. Cambridge: Cambridge University Press. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=146166&site=ehost-live. (Kap. 3, 6 & 7 : 69 s.)

    Fimreite, A. L., Lango, P., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (Red.). (2014). Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 2, 12 & 14 : 72 s.)

    Forsvarsdepartementet & Justis- og beredskapsdepartementet. (2015). Støtte og samarbeid : En beskrivelse av totalforsvaret i dag. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/rapporter-og-regelverk/fd_stotte-samarbeid_web_april.pdf. (s. 8-77: 69 s.)

    Justis- og Beredskapsdepartementet. (2015). Endringer i politiloven (bistand fra Forsvaret) (Prop. 79 L 2014-2015). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/e812b7198a0c43c99717db9d20943040/no/pdfs/prp201420150079000dddpdfs.pdf. (s. 5-11 & 21-23 : 10 s.)

    Kjølberg, A. (2013). Hva er krisehåndtering? I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig : Norsk militær krisehåndtering (s. 21-43). Oslo: Universitetsforlaget. (22 s.)

    Norheim-Martinsen, P. M. (red., 2019), «Det nye totalforsvaret», Gyldendal 2019 (150-200 s.)

    Politidirektoratet. (2011). PBS I: Politiets beredskapssystem del I: Retningslinjer for politiets beredskap (POD-publikasjon 4/2011). Oslo: Politidirektoratet. Hentet fra https://www.politiet.no/globalassets/05-om-oss/03-strategier-og-planer/pbsi.pdf. (s. 29-51: 22 s.)

    Smith, E. (2015). «Ministerstyre» - et hinder for samordning? Nytt Norsk Tidsskrift32(3), 258-266. Hentet fra https://www.idunn.no/file/pdf/66798439/ministerstyre_-_et_hinder_for_samordning.pdf. (8 s).

  4. Obligatorisk arbeidskrav: Det legges opp til en kombinasjon av muntlig fremlegg og paperinnlevering. Nærmere informasjon omkring arbeidskrav vil bli gitt i forbindelse med første emneutvalgsmøte. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav må være vurdert til godkjent for å få innleveringsmappen vurdert.

     

    Vurderingsform: Mappevurdering, individuell

    Varighet: 4 uke

    Karakterskala: Bestått / ikke bestått

    Alle arbeidskrav underveis i emnet må være godkjente for at mappevurderingen skal være bestått.