Emneside for MILM4103 Totalforsvar og beredskap

Kunnskap

Etter fullført emne kan studenten: 

• redegjøre for historisk utvikling og samfunnsendringer med betydning for totalforsvar og beredskap, herunder sivil-militære relasjoner med relevans for den nasjonale beredskap.
• forklare ulike prinsipper og ansvarsforhold som ligger til grunn for organisering av totalforsvar og beredskap.
• redegjøre for gjeldende lover, instrukser, andre styringsdokumenter og nasjonale planverk.
• drøfte forholdet mellom aktører, ressurser og kapasiteter som er tilgjengelige nasjonalt, herunder Forsvarets rolle.

Ferdigheter

Etter fullført emne kan studenten:

• drøfte ulike måter å organisere Totalforsvaret og den nasjonale beredskapen på.
• redegjøre for og drøfte politiske og rettslige rammer for Totalforsvaret og den nasjonale beredskapen.
• redegjøre for og drøfte Forsvarets rolle og de sivil-militære relasjonene i bredere forstand.

Generell kompetanse

Etter fullført emne kan studenten:

• reflektere over praktiske problemstillinger knyttet til ansvar og roller i nasjonal beredskap.

Emnet vil inneholde en blanding av forelesninger, gruppearbeid og egenstudier.

(ca. 500 sider)

Aven, T., Boyesen, M., Njå, O., Olsen, K. H. & Sandve, K. (2004). Samfunnssikkerhet. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1 & 2. 48 sider

Bistandsinstruksen. (2017). Instruks om forsvarets bistand til politiet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-06-16-789. 1 side

Bjerga, K. I. & Håkenstad, M. (2013). «Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli». I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: Norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, s. 54-73. 21 side

Fimreite, A. L., Lango, P., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (Red.). (2014). Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1, 2, 12 & 14. 72 sider

Forsvarsdepartementet (2020), Evne til forsvar - vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren (Prop. 14 S 2020 - 2021), kap. 7. 14 sider

Forsvarsdepartementet & Justis- og beredskapsdepartementet (2018). Støtte og samarbeid : En beskrivelse av totalforsvaret i dag. Frem til kap 7, Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/5a9bd774183b4d548e33da101e7f7d43/stotte-og-samarbeid-en-beskrivelse-av-totalforsvaret-i-da.pdf. 69 sider

Justis- og Beredskapsdepartementet (2020). Samfunnssikkerhet i en usikker verden (Meld. St. 5 2020-2021), kap 1, 3, 5 og 6, samt vedlegg 2. 44 sider

Kaiser, Jan Helge (ikke publisert), «Totalforsvaret regionalt og lokalt». 15 sider

Kjølberg, A. (2013). «Hva er krisehåndtering?» I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig : Norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, s. 21-43. 22 sider

Lægreid, P (2020). «Styringskapasitet og styringslegitimitet», i Stat og styring, no. 2/2020, s. 34-38. 5 sider

Norheim-Martinsen, P. M. (red., 2019). Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal. 150 sider

Politidirektoratet. (2011). PBS I: Politiets beredskapssystem del I: Retningslinjer for politiets beredskap (POD-publikasjon 4/2011). Oslo: Politidirektoratet. Hentet fra https://www.politiet.no/globalassets/05-om-oss/03-strategier-og-planer/pbsi.pdf, s. 29-51. 22 sider

Smith, E. (2015). «Ministerstyre» - et hinder for samordning? Nytt Norsk Tidsskrift, 32(3). Hentet fra https://www.idunn.no/file/pdf/66798439/ministerstyre_-_et_hinder_for_samordning.pdf, s. 258-266. 8 sider

Wither, James Kenneth (2020). "Back to the future? Nordic total defence concepts", i Defence Studies, vol 20, s. 61-81. 20 sider

Obligatorisk arbeidskrav: Det legges opp til en kombinasjon av muntlig fremlegg og paperinnlevering. Arbeidskravene vil bestå av: 1) Tre-fire obligatoriske gruppediskusjoner over gitt tematikk/emne, hvor hensikten er at det skal reflekteres sammen i gruppe uten vurdering. 2) En-to korte skriftlige oppgaver, hvor hensikten er å komme igang med skrivingen. Nærmere informasjon omkring arbeidskrav vil bli gitt i forbindelse med første emneutvalgsmøte. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav må være vurdert til godkjent for å få gå opp til eksamen.

Vurderingsform: Fagoppgave, individuell

Varighet: 4 uker

Karakterskala: Bestått / ikke bestått

Vurderingen (eksamen) skjer i form av en individuell fagoppgave over oppgitt emne/oppgavetekst som vil utdeles tidlig i undervisningsløpet. Nærmere beskjed om dette fås ved studiestart/første emneutvalgsmøte. Alle arbeidskrav underveis i emnet må være godkjente for å få gå opp til eksamen.