Emneside for MILM4104 NATO
Hva lærer du
Siden 1949 har NATO vært den viktigste arenaen for transatlantisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid for Norge. Det har vært relativt bred politisk konsensus om alliansetilknytningen, men også debatt om medlemskapet i seg selv, og om hva det skal innebære i praksis. Dette har hatt betydning for hvordan Norge har forholdt seg til og opptrådt i alliansen.
Under den kalde krigen var NATO rettet inn mot å ivareta medlemslandenes kollektive forsvar, mens tidsrommet etter den kalde krigens slutt kjennetegnes av to relativt distinkte perioder. I tiden frem mot 2014 utviklet alliansen seg mot å bli en organisasjon for kollektiv sikkerhet, både i og utenfor det euro-atlantiske området. Med Russlands okkupasjon av Krim, krigføringen i østlige Ukraina, og mer aggressive utenrikspolitikk, har NATO igjen begynt å fremheve kollektivt forsvar i Europa. Samtidig står Europa overfor betydelige utfordringer fra sør med et ustabilt Midtøsten.
De ulike sikkerhetsutfordringene drar NATO i ulike geografiske retninger, men det som muligens er den viktigste utfordringen i NATO for tiden er spørsmålet om byrdefordelingen internt i alliansen. Bare et fåtall av medlemmene har oppnådd målet om 2 prosent av BNP på forsvar, og USA har den siste tiden økt presset på sine allierte for å bruke mer penger på forsvar.
Dette emnet tar opp NATOs sikkerhetspolitiske rolle og betydning, med vekt på det politiske og strategiske nivå. Dessuten behandles hvordan samarbeidet i alliansen fungerer i praksis, og hvilke konsekvenser alliansefellesskapet har for medlemslandene. Hovedfokus er på tiden etter den kalde krigen, men dagsaktuelle problemstillinger ses i et historisk perspektiv.
-
Kunnskap:
Etter fullført emne kan studenten:
- analysere NATOs rolle og betydning for norsk og internasjonal sikkerhet
- drøfte NATOs rolle som politisk arena, sikkerhetspolitisk virkemiddel og militær organisasjon
- redegjøre for NATOs historiske utvikling under den kalde krigen.
- redegjøre for NATOs historiske utvikling etter den kalde krigen
- redegjøre for politiske og militære konsekvenser av NATOs operasjoner fra 1990-årene og framover
- forklare bakgrunnen for og utviklingen av NATOs medlemskapsutvidelser og partnerskaps-politikk.
- redegjøre for sentrale trekk ved NATOs kommandostruktur, oppbygging og organisasjon.
- redegjøre for hvordan alliansesamarbeidet fungerer i praksis på ulike nivåer
Ferdigheter:
Etter fullført emne kan studenten:
- drøfte og problematisere NATOs betydning for norsk og internasjonal sikkerhet
- analysere hvilken betydning endringer i alliansens strategiske innretning og geografiske virkeområde har hatt å si for utviklingen av organisasjon, doktrine og struktur.
Generell kompetanse:
Etter fullført emne kan studenten:
- vurdere selvstendig forskjellige informasjonskilder, inkludert primærkilder, som angår NATOs politiske og strategiske rolle
- arbeide innenfor eller opp mot NATO-systemet
-
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen:
En individuell fagoppgave (3000 ord). Det gis obligatorisk veiledning på den individuelle fagoppgaven. Studentene har selv valgt tema og problemstilling for oppgaven, i samråd med veileder. Oppgaveteksten lyder: «Kandidaten skal identifisere og drøfte en problemstilling innen feltet NATO».
-
Pensum (637 sider).
Bjerga, K.I. og Oma, I.M (2018). Avskrekkende Snubletråd I Baltikum? (10 sider)
Deni, J.R. (2017). Force Posture After NATO's Return to Europe. Too Little, Too Late. I R. Moore and D. Coletta (Eds.), NATO's Return to Europe. Engaging Ukraine, Russia and Beyond. Washington, D.C.: Georgetown University Press, s. 19-39 (21 sider)
Foerster, S. (2017) NATO's Return: Implications for Extended Deterrence. I R. Moore and D. Coletta (Eds.), NATO's Return to Europe. Engaging Ukraine, Russia and Beyond. Washington, D.C.: Georgetown University Press, s. 45-66 (22 sider)
Hallams, E. & Schreer, B. (2012). Towards a ‘post-American’alliance? NATO burden-sharing after Libya. I: International Affairs 88 (2): 313-327. (15 sider), i kompendium.
Hendrickson, R. (2010). NATO’s Secretaries-General: Organizational leadership in shaping alliance strategy. I: G. Aybet & R. R. Moore (Eds.), NATO in search of a vision. Washington, DC: Georgetown University Press, s. 51-74 (23 sider).
Hilde, P. (2014). Lean, Mean Fighting Machine? Institutional Change in NATO and the NATO Command Structure. I A. Michta and Paal Sigurd Hilde (eds) The Future of NATO. Regional Defense and Global Security. The University of Michigan Press, s 135-150 (16 sider).
Hodge, C. (2013). Full circle: Two decades of NATO intervention. Journal of Transatlantic Studies, 11(4), 350-367. (18 sider)
Howorth, J. (2017). EU-NATO cooperation: The key to Europe’s security future. European Security, 26(3), 454-459. (6 sider)
Lindley-French, J. (2014). The North Atlantic Treaty Organization : The enduring alliance (2.nd ed., Routledge global institutions). London: Routledge, s. 28-73 (46sider)
Matlary, Janne Haaland (2011). Partnerships to the East and South: A 'Win-Win' Policy. I H. Edström, J. H. Matlary and M. Petersson (eds) NATO: The Power of Partnerships. (New security challenges series). Basingstoke: Palgrave Macmillan, s. 60-82 (23 sider).
Medcalf, J. (2006). NATO: A beginner’s guide. Oxford: Oneworld Publications, s. 1-187 (s. 1-124?), (187 sider).
Melby, S. (2014). NATO and U.S. Global Security Interests. I A. Michta and Paal Sigurd Hilde (eds) The Future of NATO. Regional Defense and Global Security. The University of Michigan Press, s 36-52 (17 sider)
Moore, R. (2017). The Purpose of NATO Partnership. Sustaining Liberal Order Beyond the Ukraine Crisis. I R. Moore and D. Coletta (Eds.), NATO's Return to Europe. Engaging Ukraine, Russia and Beyond. Washington, D.C.: Georgetown University Press, 167-187 (21 sider).
Moore, R. and D. Coletta (2017). Introduction. I R. Moore and D. Coletta (Eds.), NATO's Return to Europe. Engaging Ukraine, Russia and Beyond. Washington, D.C.: Georgetown University Press, s. 1-15 (15 sider).
Noetzel, T. and Schreer, B. (2009). Does a multi-tier NATO matter? The Atlantic alliance and the process of strategic change. I International Affairs 85(2): 211-226. (16 sider).
O’Hanlon, Michael (2017) NATO’s Limits: A New Security Architecture for Eastern Europe, Survival, 59:5, 7-24 (17 sider)
Petersson, M. (2017)NATO's Territorial Defence: The Global Approach and the Regional Approach. I R. Moore and D. Coletta (Eds.), NATO's Return to Europe. Engaging Ukraine, Russia and Beyond. Washington, D.C.: Georgetown University Press, s.97-109 (13 sider).
Petersson, M. and Saxi, H. L. (2013), "Shifted Roles: Explaining Danish and Norwegian Alliance Strategy 1949-2009", Journal of Strategic Studies, Vol. 36, No. 6, s. 761-788. (28 sider)
Ringsmose, J., & Rynning, S. (2017). Now for the Hard Part: NATO’s Strategic Adaptation to Russia. Survival,59(3), 129-146. (18 sider)
Saxi, H. L. 2018. "Norwegian Perspectives on Baltic Sea Security." I Dahl, A. (ed). Strategic challenges in the Baltic Sea region: Russia, deterrence, and reassurance. Washington, D.C.: Georgetown University Press, s.101-110 (10 sider).
Sloan, E. (2008). Military transformation and modern warfare : A reference handbook (Contemporary military, strategic, and security issues). Westport, CT: Praeger Security International. Kap 5, s 76-91(16 sider)
Sperling, J. and Webber, M. (2009). NATO: from Kosovo to Kabul. I: International Affairs 85(3): 491-511 (21 sider).
Tamnes, R. (2017) "The Significance of the North Atlantic and the Norwegian Contribution", in John Aandreas Olsen (ed) NATO and the North Atlantic: Revitalising Collective Defence (London: RUSI) s 8-32 (25 sider)
Wolff, A. (2015). The future of NATO enlargement after the Ukraine crisis. International Affairs, 91(5), 1103-1121 (19 sider).
Zapfe, M. (2017). Deterrence from the Ground Up: Understanding NATO’s Enhanced Forward Presence. Survival, 59(3), 147-160 (14 sider)
-
Obligatorisk arbeidskrav: Paper
Vurderingsform: Muntlig eksamen, individuell
Varighet: 1 time
Karakterskala: A-F
