Emneside for OPS4103 Militærstrategi og fellesoperasjoner
Hva lærer du
Kjernen i Forsvarets virksomhet er planlegging, ledelse, gjennomføring og understøttelse av militære operasjoner. Med dette som utgangspunkt bygger emnet Militærstrategi og fellesoperasjoner videre på innholdet i emnet MILM4101 Politikk, strategi og militærmakt. Det sentrale utgangspunktet for emnet er at en offiser må forstå det unike ved krig og konflikters natur, og at militære operasjoner alltid gjennomføres mot tenkende motstandere med motstående vilje. Krig og konflikt dreier seg således om organisert statssanksjonert utøvelse av voldsmakt, rettet mot både statlige eller ikke-statlige aktører.
På denne bakgrunn skal emnet skal gi studentene avanserte kunnskaper om og innsikt i relevante forhold som påvirker planlegging, ledelse, gjennomføring og understøttelse av militære operasjoner på militærstrategisk og operasjonelt nivå. Følgelig vil emnet vektlegge kritisk analyse av operasjonsmiljøet og sentrale faktorer som påvirker planleggingen og anvendelsen av militære styrker og virkemidler i rammen av politiske føringer og strategiske mål.
Emnet setter også søkelys på selve planleggingsaktiviteten som gjennomføres på militærstrategisk og operasjonelt nivå, og forhold som påvirker den militære problemløsningstilnærmingen på disse nivåene. For offiserer som planlegger, leder, gjennomfører og understøtter operasjoner, uansett nivå, er det avgjørende at de kjenner og forstår muligheter og begrensninger ned i organisasjonen, samt intensjoner og mål på høyere nivå. Utøvelsen av operasjonskunst og samspillet mellom det som tradisjonelt er blitt betegnet som militærstrategisk, operasjonelt og taktisk nivå har derfor en sentral plass i emnet.
Emnet deles inn i syv sammenhengende tematiske deler:
Del 1 - Strategiske omgivelser og militærstrategi: Emnets første del (en uke) setter søkelyset på begrepet militærstrategi og utvalgte deler av de strategiske omgivelsene i Norge, NATO og hos vår viktigste allierte. Dette henger i første rekke sammen med forventningen om at en offiser forstår hvorfor og hvordan militære operasjoner skal gjennomføres, og forstår den politiske og samfunnsmessige konteksten som den enkelte militære operasjon gjennomføres i. Denne delen av emnet skal derfor gi studentene en fordypet innsikt og kunnskap omkring ansvar, myndighet og oppgaver som er tillagt aktører i de strategiske omgivelsene, og hvordan ulike aktører evner å støtte det militærstrategiske kommandonivået.
Del 2 - Militær problemløsning: Emnets andre del (en uke) setter søkelyset på militær problemløsning. Dette henger i første rekke sammen med at offiserenes rolle og funksjon i den militære profesjonen er tett knyttet til planlegging av operasjoner. Av dette følger at emnet søker å utvikle studentenes evne til kritisk tenkning omkring analytisk problemløsning opp imot utarbeidelse av praktiske operative løsninger. Dette innebærer evnen til å analysere og utarbeide militære handlingsalternativer innenfor dagens operative paradigmer, men like viktig vil det være at offiserene tilegner seg evne til kritisk tenkning som setter dem i stand til å utvikle Forsvarets neste operative paradigme.
Del 3 - Operasjonsmiljøet og dets innvirkning på militære styrker: Emnets tredje del (en uke) setter søkelys på dagens og morgendagens operasjonsmiljø. I dette skal studentene få fordypet innsikt og kunnskap omkring sentrale forhold og faktorer i operasjonsmiljøet, og hvordan disse påvirker militære styrkers muligheter og begrensninger under gjennomføringen av fellesoperasjoner - både i forbindelse med intra-statlig og inter-statlige konflikter. Konkrete kulturelle, etiske og rettslige perspektiver og rammeverk belyses og problematiseres underveis i dette temaet.
Del 4 - Strategisk tenkning og analyse: Emnets fjerde del (en uke) retter fokuset mot analyse og planaktiviteter på militærstrategisk nivå. Denne delen bygger videre på den militære problemløsningen som blir behandlet i emnets andre del, og introduserer sentrale elementer som inngår i en militærstrategisk analyse. Studentene arbeider bl.a. med omverdens- og situasjonsanalyse og utarbeidelse av militærstrategiske handlingsalternativer. Aktivitetene vil bli gjort innenfor en scenariobasert NATO-kontekst.
Del 5 - Planlegging av fellesoperasjoner: I emnets femte del (tre uker) anvendes NATOs metodikk for operasjonsplanlegging og begrepsapparatet knyttet til denne. Hensikten med dette er å gi studentene inngående kunnskap og ferdigheter knyttet til fellesoperative planleggingsprosesser i NATO, herunder prosessenes muligheter og begrensninger. Planleggingsaktivitetene vil bli gjort innenfor den videreførte, scenariobasert NATO-konteksten fra emnets del 4.
Del 6 - Gjennomføring av fellesoperasjoner: Emnets sjette del (tre uker) omhandler gjennomføringsfasen av en fellesoperasjon. Denne delen av emnet gjennomføres som en praksisarena (Joint Effort), der studentene bemanner utvalgte relevante posisjoner i et, for praksisarenaen oppsatt, operasjonelt hovedkvarter. Under gjennomføringen vil det settes et spesielt søkelys på fellesoperativ samordning og synkronisering av operasjoner på tvers av tidshorisonter og prosesser i hovedkvarteret.
Del 7 - Emnesyntese: Emnets syvende del (1 uke) vil omhandle syntese, der hensikten er å ha en fordypende refleksjon omkring emnets ulike deler og aktiviteter. Med utgangspunkt i læringsutbyttene gjennomfører studentene individuell refleksjon og teori- og praksisbasert kritisk refleksjon og diskusjon i syndikat og grupper.
-
Kunnskap:
Etter endt emne skal studenten ha:
- inngående kunnskap om militære styrkers rolle og prinsipielle anvendelse i samspill med andre politiske maktmidler og aktører i et konfliktområde.
- avansert kunnskap om hvilke faktorer som påvirker planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner i et operasjonsmiljø.
- inngående kunnskap om fellesoperative planleggings- og gjennomføringsprosesser i NATO, herunder deres muligheter og begrensninger.
Ferdigheter:
Etter endt emne kan studenten:
- analysere militærstrategiske forhold, operasjonskonsepter og doktriner innenfor militære fellesoperasjoner.
- analysere og kritisk reflektere omkring hvordan politiske og militærstrategiske rammebetingelser, operasjonsmiljøet, rettslige rammer og etikk påvirker planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperasjoner.
- analysere og forholde seg kritisk til teoretisk og praktisk militær problemløsning.
- kritisk anvende NATOs begrepsapparat og metodikk for operasjonsplanlegging.
- kritisk anvende prosesser og prosedyrer som nyttes i et fellesoperativt hovedkvarter.
Generell kompetanse:
Etter endt emne kan studenten:
- anvende ervervede kunnskaper og ferdigheter for å kommunisere omkring faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner knyttet til anvendelse av militærmakt, både med andre spesialister innenfor fagområdet og til allmennheten.
- omsette teoretisk kunnskap om fellesoperasjoner i praksis, med evne til refleksjon og kritisk tilnærming til etablerte planleggingsverktøy og prosesser.
-
Emnet Militærstrategi og fellesoperasjoner består av syv ulike tematiske deler. Emnets pedagogiske grunnlag er samstemt undervisning, hvor det er en tydelig, planlagt sammenheng mellom emnets læringsutbytter, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Emnets pedagogiske innretning er såkalt «hybrid læring», hvor studentene skal erfare ulike studentaktive læringsformer. I tillegg til direkte og innspilte forelesningsvideoer inngår nettmøter, gruppediskusjoner, problembaserte arbeidsoppgaver, seminarer, refleksjon og selvstudium.
-
Totalt antall sider (anvist) pensum er 1316 sider:
Selvvalgt litteratur (20%):
Studentene skal selv velge 20% litteratur som selvvalgt pensum. Pensum kan velges fra beskrevet støttelitteratur (angis senere) eller annen litteratur. Selvvalgt litteratur skal direkte adressere emnets læringsutbytter og skal være godkjent av emneansvarlig (arbeidskrav 4). Selvvalgt litteratur skal benyttes i eksamenskravet.
Del 1 - Strategiske omgivelser
Anvist litteratur (218 sider):
Andersen, M. og Sookermany, A. McD. (2021). The Making of Military Strategy: The Gravity of an Unequal Dialogue. I J. H. Matlary og R. Johnson (Red.), Military Strategy in the 21st Century - The Challenge for NATO. London: C. Hurst & Co., s. 131-152 (22 s.).
Andersen, M. (2016). Hva er fellesoperasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 21-28 (8 s.).
Andersen, M. og Ydstebø P. (2016). Hva er operasjonskunst. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 29-41 (13 s.).
Berkebile, Richard E. (2018). Military Strategy Revisited - A Critique of the Lykke Formulation. I Military Review Online Exclusive - May 2018, s. 1-7 (7 s.).
Brantley, Aaron og Smeets, Max. (2020). Military Operations in Cyberspace. I A. Sookermany (Red.), Handbook of Military Sciences. Hentet fra https://link.springer.com/referencework/10.1007/978-3-030-02866-4#toc. (13 s.).
Bruscino, T. (2020). The Leavenworth Heresy? Carlisle: US Army War College. Hentet fra https://warroom.armywarcollege.edu/articles/the-leavenworth-heresy/ (4 s.).
Johansen, S. R. og Staib, J. T. (2016). Operasjonell rett. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 475-499 (25 s.).
Karlsen, Geir Hågen. (2016). Strategisk kommunikasjon: NATOs modell for informasjon og påvirkning. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 291-316 (25 s.).
Kelly, J. & Brennan, M. J. (2010). The Leavenworth Heresy and the perversion of operational art. Joint Force Quarterly (56), s. 109-116. (7 s.).
Libyautvalget (2018). Evaluering av norsk deltagelse i Libya-operasjonene i 2011. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, s. 48-63 (15 s.).
NATO (2019). AJP-3 (C). Allied Joint Doctrine for the Conduct of Operations - Edition C Version 1. Brussels: NATO, s. 1-1 - 1-44 og B-1 - B-5 (49 s.).
NATO (2019). MC 362/2, NATO Rules of engagement, Brussels, s. 2-16 (14 s.).
Valeriano, Brandon G. & Jenson, Ben (2019). The Myth of the Cyber Offense: The Case for Cyber Restraint. Cato Institute Policy Analysis (16 s.).
Del 2 - Militær problemløsning
Anvist litteratur (162 sider):
Ackoff, Russel L. (1999), Ackoff’s Best - His Classic Writings on Management, Chapter 8 "Problem Treatments", John Wiley & Sons, New York, s. 115-116. (2 s.).
Andersen, Morten (2016). Militære doktriner - effektive styringsdokumenter eller teoretiske støvsamlere? Kungl Krigsvetenskapsakademiens Handlingar och Tidskrift, Nr 2/2016, s. 15-46 (31 s.).
Elster, Jon (1983), Sour Grapes: Studies in the Subversion of Rationality, Chapter 1 "Rationality", Cambridge University Press, s. 1-42 (40 s.).
NATO (2019). AJP-5 (A), Allied Joint Doctrine for the Planning of Operations (Edition A Version 2). Brussels, NATO, s. 1-1 - 4-37, A-1 - B-14 (70 s.).
UK Development; Concept and Doctrine Centre (2011). Decision-Making and Problem Solving: Human and Organisational Factors (Joint Doctrine Note 3/11). Shrivenham, Swindon: UK Ministry of Defence, s. 1-1 - 1-5 (4 s.).
UK Development; Concept and Doctrine Centre (2016). Understanding and Decision-Making. Shrivenham, Swindon: UK Ministry of Defence, s. 3-18 (15 s.).
Del 3 - Operasjonsmiljøet og dets innvirkning på militære styrkers muligheter og begrensninger
Anvist litteratur (239 sider):
Beadle, A.W. (2014). Protection of civilians - military planning scenarios and implications. FFI-rapport 2014/00519, s. 7-21 (14 s.).
Berntsen, T. A. og Tyreid, T. (2016). Etikk og militære operasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 105-125 (21 s.).
FFI (2020). Globale trender. Viten 1/2020. Hentet fra: https://publications.ffi.no/nb/item/asset/dspace:6740/20-01409.pdf. (40 s.).
Holen, S.V. (2020). Civilians under Attack: Diverging Threat Perspectives. I Enstad, K. & Holmes-Eber, P. (Red.), Warriors or Peacekeepers? Building military cultural competence. Springer (21 s.).
Jonsson, O. and Seely, R. (2015). Russian Full-Spectrum Conflict: An Appraisal After Ukraine. The Journal of Slavic Military Studies 28/1, (20 s.).
Käihkö, I. (2021). The Evolution of Hybrid Warfare: Implications for Strategy and the Military Profession. The US Army War College Quarterly: Parameters(Volume 51, Number 3), (13 s.).
Kahneman, D. (2012). Thinking, fast and slow. Penguin classic, s, 3-15 og 19-30 (23 s.).
Kaldor, M. (2013). In defence of new wars. Stability: International Journal of Security and Development, 2 (1) (12 s.).
Kudelia, S. (2016). The Donbas Rift. Russian Politics & Law 54/1 (20 s.).
Kurtz, C.F. and Snowden, D.J. (2003), The new dynamics of strategy: Sense-making in a complex and complicated world, IBM Systems Journal, Vol. 42, No. 3, s. 463-483 (20 s.).
NATO (2016). AJP-2(A), Allied Joint Doctrine for Intelligence, Counterintelligence and Security. Brussel: NATO Standardisation Agency, s. 2-1 - 2-5 (4 s.).
NATO: NATO’s Warfighting Capstone Concept: Anticipating the Changing Character of War. NATO Review. Hentet fra: https://www.nato.int/docu/review/articles/2021/07/09/natos-warfighting-capstone-concept-anticipating-the-changing-character-of-war/index.html, dato 5. november 2021 (3 s.).
Renz, B. (2016). Russia and ‘hybrid warfare’. Contemporary Politics 22/3, (13 s.).
Robinson, P. (2016). Russia's role in the war in Donbass, and the threat to European security. European Politics and Society 17/4, (15 s.).
Del 4 - Militærstrategisk analyse og tenkning omkring anvendelse av militære styrker
Anvist litteratur (87 sider):
NATO (2021). Allied Command Operations Comprehensive Operations PlanningDirective (COPD V3.0). Mons: SHAPE, s 1-1 - 1-24, 2-1 - 2-12, 3-10 - 3-60 (87s.).
Del 5 - Planlegging av fellesoperasjoner
Anvist litteratur (473 sider):
Andersen, M. & Johansen, H. (2016). Kommandostrukturen og det operasjonelle nivå. I: Militære fellesoperasjoner - en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 43-56 (13 s.).
Andersen, M & Stræte, P. (2016). Landstyrker. I: Militære fellesoperasjoner - en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 171-180 (9 s.).
Banfield, Edward C. (1959), Ends and Means in Planning, International Social Science Journal. (8s).
Beadle, A.W. og Kjeksrud, S. (2014). Military Planning and Assessment guide for the Protection of Civilians. FFI-rapport 2014/00965. (39 s.).
Butler, J.P. (2014). Godzilla Methodology. Means for determining Center of Gravity. Joint Force Quarterly (1st Quarter 2014) issue 72, 2014, s. 26 - 30 (5 s.).
Cooper, Camilla Guldahl (2019). NATO Rules of Engagement - on ROE, Self-Defence and the Use of Force during Armed Conflict, BRILL/Nijhoff, s. 427-444 (18 s.).
Dobson-Keefe, N & Coaker, W. (2015). Thinking More Rationally. Cognitive biases and the Joint Military Appreciation Process. Australia: Department of Defence (10 s.).
Erichsen, O. v. P. & Ødegaard, G. (2016). Luftstyrker. I: Militære fellesoperasjoner - en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 197-221 (24 s.).
Etzioni, Amitai (1967), Mixed-Scanning: A "Third" Approach to Decision-Making, Public Administration Review, Vol. 25, No. 4, 385-392 (7 s.).
Forsvaret (2021). Manual i krigens folkerett. Oslo: Forsvarets Høgskole, s. xxx-xxx (15 s.).
Lauder, Matthew (2009). Systemic Operational Design: Freeing Operational Planning from the Shackles of Linearity. Canadian Military Journal Vol 9, No. 4, 2009, s. 41-49 (8 s.).
Libya-utvalget (2018). Evaluering av norsk deltakelse i Libya-operasjonen. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, s. 135-152 (18 s.).
Liwång, H, Ericson, M & Bang, M (2014). An examination of the implementation of risk-based approaches in military operations. Journal of Military Studies 5(2) s. 1-26 (26 s.).
Ljøterud, S. (2016). Planlegging av fellesoperasjoner. I: Militære fellesoperasjoner - en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 413-434 (22 s.).
Ljøterud, S. (2016). Spesialstyrker. I: Militære fellesoperasjoner - en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 221-227 (6 s.).
Marshall, Jeffrey (2011). Managing Assumptions in Planning and Execution. Joint Force Quarterly (JFQ) issue 60, 2011, s. 115-119 (5 s.).
Metz, Steven (1991). Analyzing Strategic and Operational Risk. Military Review, 1991, s. 78 - 80 (3 s.).
Meyer, E. (2016). Sjøstyrker. I: Militære fellesoperasjoner - en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 181-195 (14 s.).
NATO (2021) Allied Command Operations Comprehensive Operations Planning Directive COPD 3.0. Mons: SHAPE, s. 4-38 - 4-86 (48 s.).
NATO (2016). AJP-2 (A), Allied Joint Doctrine for Intelligence, Counterintelligence and Security. Brussels: NATO Standardization Agency, kap 2, 3 og 4 (37 s.).
Perla, P & McGrady, E. (2011). Why Wargaming Works. Naval War College Review. Spring 2006, Vol. 59. No 2 (21 s.).
Rueschoff, J & Dunne, J. (2011). Centers of Gravity from the "Inside Out". Joint Forces Quarterly 60 (1st Quarter 2011), s. 120 - 125 (5 s.).
Smith, D, Jeter, K & Westgaard, O. (2015). Three Approaches to Center of Gravity Analysis. The Islamic State of Iraq and the Levant. Joint Forces Quarterly 78 (3rd Quarter 2015), s. 129 - 136 (8 s.).
Tanner, J. (1998). Operational Risk Management at the Operational Level of War. USA: Naval War College (17 s.).
Vego, M. (2008). Joint Operational Warfare: Theory and Practice. Stockholm: Swedish National Defence College, s. v97 - v136 (39 s.).
Wong, Y.H. (2016, 18. mai). How Can Gaming Help Test Your Theory? [Blogginnlegg]. Hentet fra: https://www.rand.org/blog/2016/05/how-can-gaming-help-test-your-theory.html (6 s.).
Zweibelson, B. (2015). Gravity-free Decision-making. Avoiding Clausewitz’s Strategic Pull. Australia: Department of Defence (42 s.).
Del 6 - Gjennomføring av fellesoperasjoner
Anvist litteratur (137 s.)
NATO (2019). AJP-3(C), Conduct of Operations. Brussel: NATO, s. 2-1 - 5-8, A-1 - A-9, C-1 - C-10, D-1 - D-12 (84 s.).
NATO (2021) Allied Command Operations Comprehensive Operations Planning Directive COPD 3.0. Mons: SHAPE, s. 4-125 - 4-129 og 5-1 - 5-10 (15 s.).
Nord, K & Andersen, M. (2016). «Gjennomføring av fellesoperasjoner». I: Militære fellesoperasjoner - en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 435-460 (25 s.).
Ravn, B. (2016). «Operations Assessment - vurdering av fremgang og resultater». I: Militære fellesoperasjoner - en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 461-473 (13 s.).
Del 7 - Emnesyntese
-
En forutsetning for å kunne levere eksamen, er at emnets fire (4) arbeidskrav skal være vurdert til godkjent. Følgende arbeidskrav inngår i emnet:
-
Arbeidskrav 1: Militær problemløsning (syndikatinnlevering, inntil 2000 ord).
-
Arbeidskrav 2: Operasjonsmiljøet (individuell innlevering, inntil 2000 ord).
-
Arbeidskrav 3: Fullverdig individuell deltakelse i praksisarena Joint Effort.
-
Arbeidskrav 4: Individuell, skriftlig begrunnelse for valg av selvvalgt pensum (inntil 500 ord).
Vurderingsform: Eksamen i emnet er et paper innenfor et overgripende angitt tema, og som skal kobles til ett eller flere av emnets læringsutbytter. Emnets 4 arbeidskrav skal være vurdert til godkjent for å få innlevere eksamenspaperet. Omfang av paperet er 3000-5000 ord.
Gruppering: Individuell
Varighet: 12 uker
Karakterskala: A-F
-
