Både offiser og ingeniør og ettertraktet i hele forsvarssektoren

På dette studiet kan du velge å spesialisere deg innenfor byggeteknikk eller geomatikk. Avhengig av linjen du velger på studiet venter deretter litt forskjellige jobber ute i Forsvaret.

– Du kan for eksempel ende opp som troppsjef i Ingeniørbataljonen, eller i Luftforsvaret for å jobbe med reparasjon av rullebaner. Sånne som jagerfly skal kunne lande på i x antall kilometer i timen. Eller diverse stillinger i Trenregimentet for å støtte med å ivareta Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg. Det er gjerne stillinger du får rett etter utdanningen, hvis du har gått anleggslinjer, sier Øyvind Melhus. Han er hovedlærer ved taktisk samvirkeseksjon på Krigsskolen i Oslo, og underviser ingeniørkadettene i blant annet prosjektledelse og overlevelse.

Jobber sammen med etterretningsspesialister

De kadettene som velger geomatikk blir gjerne tilsatt som milgeo-offiserer i etterretningsscellen til ingeniørbataljonen. altså militære geomatikere.

– Da kan typiske arbeidsoppgaver være lendeanalyse, fiende- eller mobilitetsanalyse. Altså hvordan få egne avdelinger frem i terrenget eller hindre fienden i å bruke terrenget. Eller gi beslutningsstøtte til sjefer på bataljonnivå, sier Melhus.

Se Ola Mikkel som jobber sammen med etterretningsanalytikere i Irak og bruker kompetansen til å velge ut gode og tryggere ruter for å ta seg fram i lendet. (Facebook)

En ingeniøroffiser er, som navnet tilsier, altså både en militær leder og en med inngående kunnskaper om terreng, materialer og militær infrastruktur. Utdanningen rommer både treårig bachelorgrad med ingeniørfag og en hel offisersutdanning under ett. Alt gjennomføres på tre og et halvt år. 

– Så vi har et fullt utdanningsløp innenfor ingeniørfag som tilsier at det blir mye matte, mekanikk, miljølære, statistikk  og statikk på timeplanen. Og vi kombinerer dette med ulike øvelser der vi prøver å få brukt alt det de lærer innenfor offisersfaget, altså det å skulle lede en avdeling. Så studiet er både praktisk og teoritungt – det er et krevende studium, slår Melhus fast.

Skiller seg ut fra andre ingeniørutdanninger

Allerede mot slutten av studiet får kadettene prøve seg som prosjektledere for helt reelle byggeprosjekter. De kan for eksempel få prosjektlederansvar for etablering av feltvei som skal tåle tynge kjøretøy på et skytefelt i Nord-Norge. 

Til forskjell fra mange andre ingeniørutdanninger får krigsskolekadettene gjennomføre hele prosjekter fra A til Å. Fra byggesøknad, via prosjektering og planlegging til utførelsen og overlevering av brukerdokumentasjon til den som skal overta og bruke det i andre enden. 

– Det blir en veldig god fellesaktivitet som gir utbytte både for oss med tanke på læring og andre avdelinger med tanke på bedre treningsfasiliteter, sier Melhus.

Mange muligheter i Forsvaret

Som med annen utdanning i Forsvaret er du garantert jobb etter studiene. For en fersk ingeniøroffiser er spennet i ulike stillinger hen kan søke smalere i starten. Mange havner i operativ avdeling, med troppsjefsansvar. Men så utvider mulighetene seg raskt og blir flere jo lenger de er i Forsvaret.

Krigsskolen skal utdanne ingeniøroffiserer til hele forsvarssektoren, og mange rekrutteres etter hvert til jobber i Forsvarsmateriell eller Forsvarsbygg, Forsvarets operative hovedkvarter og Hærens og Luftforsvarets våpenskole.

Enda mer ettertraktet i fremtiden

Det er allerede kjent at Forsvaret skal styrkes framover og det skal ansettes mer personell i mange yrkesgrupper. Det skal blant annet etableres en ny ingeniørbataljon i 2026, som skal drive enda mer innenfor det som kalles styrkestøtte - altså å støtte alle avdelinger med mobilitet og overlevelsestiltak.

– Hvis vi bruker krigen i Ukraina nå for å illustrere hva som kan ligge i styrkestøtte så handler det om å bygge fasiliteter for kampavdelinger som kan sørge for at de stridende har større sjanse for å overleve, sier Melhus og trekker fram at det handler om veiakser, dekningsrom, ammunisjonslagringsområder. 

Ingeniøroffiserer leder prosjekter som skal sørge for at styrkene får trygge hvileområder sånn at de kan trekke seg tilbake og få rekondisjonert. De kan også være med og bygge ildstillinger og bidra med det som på militærspråket kalles fortifikasjonsarbeid i ulike avdelinger. Altså hvordan man byggeteknisk skal beskytte mot skade fra ulike våpen.

– Der støtter vi med tyngre maskinarbeid. I tillegg til generelt ingeniørarbeid som bygging av leirer og alliert mottak.

Lite og god miljø med ekstra oppfølging

I fremtiden vil det altså være et stort behov for mange ingeniører i Forsvaret. Melhus ønsker seg flere kadetter på Krigsskolen. Nå har de små kull på 13 kadetter. Neste år skal de øke til 19 kadetter.

Men han understreker at dette studiet først og fremst er for folk med litt ambisjoner:

– Det er et tøft studium. Kadettene skal bli både offiserer og ingeniør på tre og ett halvt år, sier han.

Samtidig kan Krigsskolen gi noe ikke alle ingeniørutdanningene kan:

– Vi er på fornavn med alle sammen. Hos oss er det et lite og godt miljø. Vi får god kjennskap til hverandre, og vi får nok gitt bedre oppfølging av våre kadetter enn på mange andre sivile studier der det gjerne går 150 studenter samtidig, sier Melhus.