Banebrytende teknologi tar Forsvaret i riktig retning
Den teknologiske utviklingen skjer raskere enn noen gang, også i Forsvaret. 3D-printing, banebrytende undervannsteknologi og fiffige KI-løsninger er bare noe av det som skal gjøre Forsvaret bedre i stand til å bekjempe morgendagens utfordringer.
Nyvinning: Det begynte med et kassert veiskilt, litt tape, en plastslange - og en redningsmann med vilje til å tenke nytt. I dag flyr alle helikoptre i redningstjenesten i Norge rundt med noe de kaller en pasientvarmer. Et varmeadapter som er koblet på varmluftventilene inne i kabinen, og som fordeler noe av overskuddsvarmen fra helikopterets motor videre til pasientene. Pasientvarmeren bidrar til å øke oddsen for overlevelse. For en varm og skadd pasient har bedre sjanser for å klare seg enn en kald og skadd pasient.
Startet med en redningsmann
Pasientvarmeren er på størrelse med en håndholdt støvsuger, og ser ikke veldig mye mer komplisert ut. Den er et resultat av et godt og effektivt samarbeid på tvers av forsvarssektoren. Både Luftforsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt har aksjer i dette utviklingsarbeidet. Men det startet altså med en redningsmann fra nord, Lars Oven Pettersen.
Han har vært redningsmann i tjue år og jobber i 330-skvadronen som stadig er ute og flyr redningsoppdrag under tøffe forhold. Han hadde en konkret utfordring: kalde pasienter og et uttrykt ønske om å øke sjansene deres til å overleve.
«Kruttpølsa» som kan redde liv
Prototypen bygget han for noen år tilbake. I dag er pasientvarmeren formelt godkjent og installert på alle redningstjenestens helikoptre. Det har gitt mange pasienter en bedre sjanse til å klare seg.
– Vi kalte den «kruttpølsa», for den var så effektiv, forteller Pettersen.
Mange godt nedkjølte pasienter har i løpet av helikopterturen til sykehus fått opp kroppstemperaturen til nærmere 37 grader. Pettersen er glad for at ideen hans ble plukket opp i Luftforsvaret og Forsvaret, og videreutviklet og godkjent for bruk på alle helikoptre.
3D-print i bruk på luftfartøy for første gang
Ny teknologi har også blitt tatt i bruk i utviklingen av denne innretningen. Pasientvarmeren i redningshelikoptrene er nemlig 3D-printet. Det er første gangen at 3D-print er sertifisert for bruk på et luftfartøy.
Ubåteventyr i vest
Det er ikke bare i lufta det skjer i Forsvaret. Også til vanns skjer det store ting på utviklingsfronten. Fra å ha bygget ned Forsvaret i flere år i fredstid, står vi nå overfor en storstilt utbygging på grunn av en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon. Og dette gjelder i høyeste grad også for Forsvarets ubåtverksted som ligger i Laksevåg i Bergen.
– I Ubåttjenesten står vi foran en stor overgang fra dagens aldrende ubåter til nye som nå er under bygging i Tyskland, sier Øyvind Lavoll, orlogskaptein og skipssjef i Ubåttjenesten.
Om få år får Norge seks nye ubåter. Det vil ta oss helt i tet når det gjelder moderne forsvarsteknologi. De nye båtene av typen 212CD skal erstatte de nåværende Ula-klasse-ubåtene som har tjent Norge siden 1989. De nye ubåtene blir blant verdens mest avanserte. De blir større, bedre og ikke minst vanskeligere å finne. De kan være under vann i lang tid uten å måtte opp til overflaten, og de er stappfulle av moderne teknologi. Den første ubåten er i produksjon og skal leveres i 2029.
Gamechanger for norske ubåtoperasjoner
– De nye ubåtene representerer en formidabel kapasitetsøkning fra dagens Ula-klasse, sier Lavoll.
Ula-klassens gode egenskaper videreføres. I tillegg kommer det som kalles luftuavhengig fremdrift, som dramatisk øker evnen til skjult utholdenhet. De nye ubåtene får mye bedre sensor- og våpenrekkevidde, og økt datakraft som gjør det lettere å ta ut mer effekt av data som samles inn.
– Til sammen blir dette en gamechanger for norske ubåtoperasjoner, slår Lavoll fast.
Moderne grensesnitt og økt datakraft vil også gi mange flere muligheter for samspill med fremtidens teknologi, autonome systemer og kunstig intelligens.
Innovasjonstakten går opp i krig
Lavoll sier krigen i Ukraina tydelig viser hvordan innovasjonstakten har eksplodert på begge sider. Det er utfordrende å holde tritt med en slik utvikling, særlig for store militære organisasjoner med sine anskaffelsesorganisasjoner og regelverk.
– Dette har jeg inntrykk av at mange av våre allierte nå har erkjent og forsøker å ta innover seg, sier Lavoll, som for tiden går på stabsskole ved U.S. Naval War College i Newport, Rhode Island.
Han studerer i et internasjonalt miljø med over 50 nasjoner i klassen.
– De beste ideene kommer som regel fra det unge personellet og dem som sitter nærmest på utfordringene og teknologien. Som organisasjon må vi strekke oss for å løfte og ressurssette kreative initiativer, og samtidig synkronisere innsats og sørge for tilstrekkelig standardisering på systemnivå, slår han fast.
Blir den første norske skipssjefen på ny ubåt
Lavoll går selv spennende tider i møte. Han er utpekt til å bli skipssjef på den første av de seks nye ubåtene av 212CD-klassen, som skal leveres til Norge i 2029:
– Jeg ser frem til å jobbe med unge, fremoverlente og teknologi-nysgjerrige mennesker når vi de neste årene går i gang med kursing og testing av første 212CD, sier han.
Dyktige fagfolk med spesialisert kunnskap
En av dem Lavoll trolig skal jobbe med, er platearbeider Petter Næsheim Riise. Han jobber på ubåtverkstedet til Forsvaret i Laksevåg. Nå har de sin fulle hyre med å vedlikeholde båtene i Ula-klassen. Men straks skal de gå i gang med omskolering, slik at de fra 2029 kan vedlikeholde og reparere også de nye ubåtene. For at en så avansert undervannsbåt som 212CD skal fungere feilfritt under ekstreme forhold, trengs det dyktige fagfolk med spesialkunnskap.
Sammen med Riise i Laksevåg jobber det rundt 175 fagfolk med sjelden spisskompetanse. Etter godkjent fagbrev kreves det ofte rundt ett år ekstra med ubåtspesifikk opplæring, før fagfolk kan jobbe på ubåtene uten tilsyn. Riise og kollegene hans vil få en viktig rolle i vedlikeholdet av de nye 212CD-ubåtene.
Han har valgt bort jobb i offshore med høy lønn og lange friperioder, for å jobbe på ubåtverkstedet i Laksevåg.
– Det er utrolig spennende å få jobbe med noe så avansert. Det er ikke bare en ubåt. Vi jobber jo faktisk med krigsmaskiner. Det handler om rikets sikkerhet, så det er viktig å ha operative, gode ubåter, sier Riise.
Han setter pris på de varierte utfordringene jobben byr på.
– Faglig møter vi hele tiden på utfordringer her. Og i 2029 kommer de nye ubåtene. Så det gleder jeg meg veldig til.
Tyskland og Norge får felles vedlikeholdsverksted
Sammen med de nye ubåtene bygges det et nytt vedlikeholdsverksted på Haakonsvern i Bergen. Verkstedet får spesialtilpassede fasiliteter og kai, og blir et felles vedlikeholdspunkt for både norske og tyske teknikere og fagfolk.
Målet er at anlegget skal være klart når den første av i alt seks ubåter leveres i 2029. Når det står ferdig, får verkstedpersonellet toppmoderne fasiliteter, tilpasset den mest avanserte ubåtteknologien som finnes.
Les mer om ubåtprosjektet som ble overført fra Forsvarsdepartementet til Forsvaret før sommeren: Ubåtprogrammet overført fra FD til Forsvaret - Forsvaret
Les mer om ubåtprosjektet som før sommeren ble overført fra Forsvarsdepartementet til Forsvaret
KI i HR-arbeidet
Kunstig intelligens gjør sitt inntog overalt, også i Forsvaret. I Forsvarets lønns- og insentivprosjekt har KI-verktøy nylig blitt testet over en periode på fem måneder. Målet er å se om enkelte rutinemessige oppgaver kan løses på mer effektivt vis. Både møtereferater og oversettelser er løst ved hjelp av kunstig intelligens. Det er også testet hvordan KI kan brukes i HR-arbeidet i Forsvaret, gjennom en HR-assistent.
– Prosjektet viser at KI kan øke effektiviteten vår, gi raskere tilgang til relevant informasjon og styrke administrative prosesser, sier fungerende prosjektleder for Lønns- og insentivprosjektet, Daniel Berg Eriksen.
Prosjektet skal bygge videre på resultatene fra testperioden til å forbedre, forenkle og tilgjengeliggjøre avtaleverket i sektoren. Testingen av den digitale HR-assistenten har blant annet vist at den forstår og navigerer komplekst regelverk fra Forsvaret med høy faglig treffsikkerhet.
– Den kommuniserer klart, profesjonelt og målrettet i nesten alle svar. I tillegg er det mekanismer for å avstå fra skråsikre svar på upresise spørsmål. Det er altså et tydelig potensial for å bruke kunstig intelligens som hjelpemiddel for ansatte, linjeledere og HR-personell, sier Eriksen.
Han understreker at prosjektets funn er synkronisert med Forsvarets øvrige KI-satsninger, i tråd med forsvarssektorens KI-strategi.
– Med målrettet videreføring og integrasjon i eksisterende prosesser tror vi at KI har et betydelig potensial i fremtidige personellforvaltning- og støttefunksjoner i Forsvaret, slår Eriksen fast.