12. mai er den internasjonale sykepleierdagen
Den første verdslige sykepleierutdanningen i Norge ble opprettet for å støtte Forsvaret i krig. Møt noen av Forsvarets sykepleiere, og lær om hvordan krig har formet sykepleierfaget.
Det er ingen tilfeldighet at den internasjonale sykepleierdagen er lagt til 12. mai. Denne dagen er fødselsdagen til Florence Nightingale – sykepleier og samfunnsreformator, og grunnleggeren av moderne sykepleie.
Damen med lampen
Florence Nightingale var kjent som «The Lady with the Lamp». Tilnavnet fikk hun under Krimkrigen, da hun etter sigende skal ha vandret som «en mild engel med lampe i hånden gjennom de dystre sykehusstuene i Üsküdar og hvisket trøstende ord til sårede og syke britiske soldater». (Hentet fra Wikipedia). Nightingale dannet senere det som ble verdens første verdslige sykepleierskole. Dette skjedde i London i 1860. Hun har hatt stor betydning for utviklingen av sykepleie som fag.
Historisk blikk på sykepleiefaget
Sykepleie er definert som fysisk og psykisk omsorg for syke, sårende, hjelpeløse og gamle. I dag er sykepleie blitt en egen profesjon med utdanning og offentlig godkjenning, samt muligheter for spesialisering. Men faget er gammelt og har historiske linjer helt tilbake til tidlig middelalder.
I Olav den helliges saga heter det at Tormod Kolbrunarskald etter slaget på Stiklestad i 1030 ble behandlet av en såkalt sårkone.
Sykepleierorden i middelalderen
Kirken har i stor grad bidratt til å utvikle sykepleiefaget. Munke-og ridderordner har pleiet syke og fattige i flere århundrer. Den første sykepleierordenen ble stiftet allerede i 1225 av Elisabeth av Thuringen. Sykepleieordenen var ikke militær, men skulle ta seg av syke og fattige.
I 1836 ble det i regi av kirken og pastor Theodor Fliedner stiftet en skole for sykepleiere i Tyskland. Hit kom Florence Nightingale som elev i 1850. Ti år før hun stiftet sin egen verdslige skole.
Erfaringene Nightingale gjorde seg etter Krimkrigen fikk henne til å skrive en rapport om hvordan sanitetstjenesten i den britiske hæren kunne reformeres. Det ble etterhvert organisert en egen våpengren for saniteten i Storbritannia og Nightingales bidrag i denne sammenhengen var viktig. (Se www.snl.no sin artikkel om Florence Nightingale)
Fra diakonisseutdanning til verdslig sykepleieskole
Krig formet også oppstarten av sykepleierutdanningen i Norge.
– Norsk faglært sykepleie starter med diakonissen Cathinka Guldberg, sier Jan-Thore Figenschou Lockertsen. Han er operasjonssykepleier og førsteamanuensis ved Nord universitet.
– Guldberg hadde under sin utdannelse i Tyskland vært krigssykepleier i Bayern og i Dresden i 1866, under den tysk-østerrikske krigen, sier han og forteller at Guldberg så vendte hjem til Norge. I 1868 startet hun opp en diakonisseutdannelse som også inkluderte utdanning i sykepleie.
– Diakonisseutdannelsen er først og fremst en kirkelig utdannelse. Den første norske verdslige utdannelsen var hos Røde kors i 1896 og hadde som formål å utdanne sykepleiere til å «tjene i krigstid eller om arméen settes paa feltfot», sier Lockertsen.
Vil du lære mer om sykepleierfaget:
-
– Sykepleiernes deltakelse i krig frem til Koreakrigen i 1951 kan deles i tre kategorier, fortsetter Lockertsen:
– Den ene er de som deltok som nøytrale på ambulanser og feltsykehus. Disse dro som enten en del av Norske Røde Kors eller Norske Kvinners Sanitetsforening. Den andre er de sykepleierne som på eget initiativ eller på anmodning fra utenlandske organisasjoner støttet Nazi-Tyskland på østfronten, forteller han.
Den tredje kategorien er militær sykepleie gjennom Hæren under okkupasjonen av Norge mellom 1940 og 1945, og med de alliertes styrkene i Tyskland (Tysklandbrigaden) fra 1947 til 1953. Her var det rullering av personell to ganger i året, og tretten sykepleiere tjenestegjorde på brigadens sykestue til enhver tid.
I tillegg var det norske sykepleiere som tjenestegjorde på militære sykehus i England og Østerrike under første verdenskrig (1914-1918).
-
Norske sykepleiere støttet humanitære operasjoner med ambulanser organisert fra Norge i 4 krigssoner: Den første baltiske krig (1912-1913), den finske borgerkrigen (1918), den andre italienske-etiopiske krig (1935 - 1936) og den finske vinterkrigen (1939 -1940). I de tre første var det med ambulanser som støttet begge parter, mens i vinterkrigen ble det bare gitt støtte til Finland. Alle sykepleiere i utlandet i perioden 1912-1940 hadde reist ut som frivillige. Alle var kvinner, med unntak av i den italiensk-etiopiske krigen, hvor to sykepleiere var menn.
Hærens sanitet og Røde Kors var på denne tiden veldig integrert. Det ble benyttet materiell fra Hærens sanitet og sykepleiere fra Røde Kors.
Et omdiskutert krigsoppdrag
En omdiskutert krigs-oppdrag var norske sykepleiere som gjennom Tyske Røde Kors [DRK] tjenestegjorde sammen med hæren til Nazi-Tyskland. Det var omtrent 500 norske kvinner som var "Frontsøstre" - Frontschwester, på østfronten. Omtrent en av ti var utdannede sykepleiere.
-
Under Koreakrigen (1950-53) deltok Norge med et feltsykehus fra 1951 til 1954. Feltsykehuset var en del av FNs fredsopprettende styrke. Ved feltsykehuset tjenestegjorde 623 nordmenn. Av disse var 133 sykepleiere og 80 leger. MASH hadde 60 sengeplasser og fire operasjonsbord.
Feltsykehusene ble kalt Mobile Army Surgical Hospital (MASH).Det norske feltsykehuset ble hetende NORMASH.
Kledd opp i uniformer fra US Army
– Sykepleierne der var alle sivile og frivillige, og fra Røde Kors. For å få militær beskyttelse, ble de kledd opp i uniformer fra US Army. De fikk også militære grader av USA, med bakgrunn i kompetanse. I Forsvaret oppnådde faktisk sykepleierne likestilling da, i en samtid der dette var uvanlig. De fikk anerkjennelse for fagkunnskap og muligheten for å utøve den gjennom å gi dem offisersgrader og uniform, forteller Lockertsen.
Selv om sykepleierene fikk uniformer og militære grader, var de ikke trent som en militær enhet, de hadde heller ikke kurs i krigskirurgi.
Driften av feltsykehuset ble organisert i samsvar med norsk sykepleietradisjon. Sammen med kirurger og anestesileger utgjorde sykepleierne effektive operasjonsteam som fikk erfaring med traumekirurgi, nye operasjonsteknikker, traumemottak og triagering av sårede.
Oppfinnelsen av stabilt sideleie
Operasjonsteknikker og sykepleieprosedyrer lært i Koreakrigen er senere innført i norsk traumebehandling og sykepleieprosedyrer. Eksempler er innenfor operasjonssykepleie, i forhold til sterilisering og klargjøring til operasjon. Stabilt sideleie ble oppfunnet, blant annet på grunn av behovet som viste seg når pasienter ble lagt i bårer på siden av små helikoptre og de ikke skulle kveles på grunn av blod og ansiktsskader.
Erfaringene fra NORMASH er også en del av grunnen til at operasjonssykepleie og anestesisykepleier senere er blitt delt opp i to forskjellige fagfelt.
Dokumentfilm om det norske feltsykehuset i Korea 1951-54
Møt noen av dagens sykepleiere i Forsvaret
Navn: Nils Roar Saxlund
Stilling: Mestersersjant i Forsvarets sanitet, på Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS).
Utdanning: Sykepleier i Kristiansand, videreutdanning i psykiatrisk sykepleie ved Diakonhjemmet og master i psykisk helsearbeid fra Høgskolen i Hedmark. Videreutdanning i kognitiv terapi og EMDR.
– Hvor jobber du?
– Jeg jobber hovedsakelig med base i Rena Leir. Da jeg har et hovedansvar for oppfølging av personell der.
– Hva er dine arbeidsoppgaver?
– Jeg gir behandling og terapi, underviser i militære avdelinger og skoler, og driver med rådgivning og lederstøtte. Jeg følger opp personell før, under og etter deltakelse i internajsonale operasjoner. Som Mestersersjant skal jeg være bærer og utvikler av faget Psykiatrisk Sykepleie, samt kunne rådgi sjefen på instituttet i spesifikke spørsmål. Jeg representerer sjef og avdelingen på instituttet på arenaer som treffer eget ansvars- og myndighetsområde.
– Hvordan er det å være sykepleier i Forsvaret?
– Jeg trives stort sett. Min jobb i Forsvaret er variert og til tider utfordrende på godt og vondt.
– Har du vært deployert til utlandet?
– På IMPS deployeres vi kontinuerlig til utlandet for å følge opp ulike avdelinger. Jeg vel vært ute 10-11 ganger siden 2012 i Meymaneh, Afghanistan.
– Vi deployerer også til hendelser i Norge, slik som oppfølging etter Kebnekaise-ulykken og oppfølging under og etter leirraset i Gjerdrum.
– Hvorfor valgte du Forsvaret?
– Jeg var fenrik i Artilleriet allerede i 1990. Etter dette jobbet jeg lenge sivilt. Jeg ønsket meg tilbake og kom inn igjen i 2010 via en personalstilling på Forsvarets personal- og vernepliktsenter, og senere i den stillingen jeg besitter på IMPS, fra 2012.
Navn: Liv Tone Eskedal
Stilling: Sykepleier på Sessvollmoen sykestue
Utdanning: Førstegangstjeneste i 1988, befalsskolen i -89, jobbet som sersjant, så fenrik i infanteriet, gikk sykepleierskolen på Ullevål. Jobbet lenge i det sivile på sykehus i Trondheim på Rjukan, Kongsvinger. Kom tilbake til Forsvaret og Sessvollmoen i 2012.
– Hva jobber du med?
Sykestuen vår er primært for soldater i førstegangstjeneste, vi er som en fastlegeordning for dem. Ellers er vi legevakt for alle ansatte i arbeidstiden; hvis kokken skjærer seg på kniv eller andre småskader oppstår, men de ikke trenger å ringe 113. Vi driver med medisinsk seleksjon og vaksinering. Og er rett og slett et militært legekontor. Vi har ikke sengepost, så vi er ikke døgnåpne. Har vanlig kontortid. Når det er FOS (fysisk opptak og selesjon) og større øvelser jobber vi døgnvakter og har medisinsk beredskap.
– Hvordan er det å være sykepleier i Forsvaret?
– Det er kjempefint. Jeg har et fantastisk bra arbeidsmiljø. Det er et mangfold i arbeidsoppgaver, men det er det jo også i det sivile. Så hvordan jobben arter seg er helt avhengig av hvor du jobber. Det viktigste for om en jobb er bra er trivsel, og jeg trives. Her vil jeg være til jeg er pensjonist. Vi må jo dessuten gjennom de fysiske befalstestene hvert år, så vi holder oss i noenlunde form også, som en bonus.
– Har du vært deployert til utlandet?
– Jeg var en tur til Bosnia i 1996. Et halvt år som nestkommanderende troppssjef, ikke som sykepleier.
– Det var lagt lokk på konflikten i den perioden da jeg var der, men det var strenge sikkerhetstiltak. Det skjedde ingen store hendelser da, men vi visste aldri når det kunne skje noe. Vi hadde en rolig tid med mye grønn trening. Jeg var nylig utdannet sykepleier. De andre sykepleierne der nede var eldre og erfarne med spesialutdanning. Så jeg gikk litt rundt og lærte litt av dem som jobbet med sykepleie.
– Hvorfor valgte du Forsvaret?
– Min daværende mann fikk jobb på Sessvollmoen. Så hørte sjefen hans at jeg var sykepleier med befalsbakgrunn, og spurte om jeg kunne tenke meg å jobbe her på sykestua. Det var en overgang å komme hit fra intensivavdeling på sykehus. Her er jo de friskeste av de friske, men de kan jo bli syke, de også. Det var en tilfeldighet at jeg havnet her, men jeg har valgt helt riktig ved å bli.
Navn: Ingrid K. Dæhli
Stilling: Sykepleier i en av evakueringstroppene i Sanitetsbataljonen i Brigade Nord, på Setermoen, Bardufoss.
Utdanning: Bachelor i Sykepleie.
– Hva er dine arbeidsoppgaver?
– På øvelse jobber jeg sammen med en lege på ambulanse (PASI). Ellers går det i å drive utdanning og kurs, og å vedlikeholde egen kompetanse i form av å være på hospitering sivilt. I tillegg er jeg med på det som skjer av daglig tjeneste i troppen, som er alt fra vedlikehold til grønn tjeneste. Bestilling av medisinsk forbruksmateriell må også gjøres.
– Hvordan er det å være sykepleier i Forsvaret?
– Det er variert, og det er i seg selv fint. Generelt er noe jeg liker med å være sykepleier det at jeg får brukt hele meg i rollen, det får man også i Forsvaret. Det er mindre pasientbehandling enn du får sivilt, noe jeg synes er litt synd. Til gjengjeld samarbeider vi mye tettere med kollegaer om alskens oppgaver og må fungere i team. Det synes jeg er gøy. Jeg opplever at det er større muligheter til å delta på kurs og drive fagutvikling enn jeg har erfaring med at man gjør sivilt.
– Har du vært deployert til utlandet?
– Jeg har vært en halvt år i Irak i 2021. Her var rollen min å være sykepleier for de norske soldatene, i tillegg til å være en del av den norske FP-styrken som rykket ut på hendelser i leir. Vi fikk også et lite ekstraoppdrag underveis. Vi bisto det amerikanske Role 2 sykehuset med å vaksinere soldater og sivile kontraktører i leir.
– Hvorfor valgte du Forsvaret?
– Initielt var det min daværende kjæreste som lokket meg opp til Setermoen. Siden jeg trivdes godt i førstegangstjenesten, og på sikt har ønske om å jobbe med feltarbeid, tenkte jeg at jeg kan få mye god erfaring av å jobbe i Forsvaret. Jeg har blitt værende fordi det er et godt arbeidsmiljø og fordi jeg trives med den varierte hverdagen. Så skal jeg heller ikke legge skjul på at å slippe å jobbe tredelt turnus, ha fri de fleste ferier og helger, samt at man i blant får trene i arbeidstid sees på som ekstremt luksus for en sykepleier.
Navn: Stian Voldsund
Stilling: Troppssjef i Innsatsstyrke Heron i HV-14. Har tidligere vært intensivsykepleier på role 2 sykehus i Afghanistan.
Utdanning: Har sivil utdanning fra tidligere kommersiell helikopterpilotutdanning, samt intensivsykepleier. Fra den militære delen har jeg førstegangstjeneste i Sjøforsvaret og befalskursrekken til Heimevernet, til og med troppssjef.
– Hva er dine arbeidsoppgaver?
– Til daglig jobber jeg som intensivsykepleier ved Hovedintensiven på St.Olavs hospital i Trondheim. Her er jobben min ivaretakelse av kritisk syke pasienter med svikt i en eller flere organer.
– Har du vært deployert til utlandet?
– Har vært deployert en gang og det var til Kabul i fjor.– Hvordan er det å være sykepleier i Forsvaret?
– Å være sykepleier i Forsvaret er innebærer en variert hverdag. Noen dager kan være lette og korte, mens andre dager er tunge og lange. Man får også en ekstra utfordring i og med at man kombinerer både den militære delen og den medisinske biten.
Kilder:
Wikipedia, Store norske leksikon på nett - snl.no og Jan-Thore F. Lockertsen, Nord universitet.
Bildene i kollasjen i starten av saken er hentet fra Forsvarsmuseets arkiver.
