Norsk English
20260127_HST-7535

Her ryddes timeplanen for å lære krisehåndtering

I Finnmark inntar nå Forsvaret og flere sivile aktører de videregående skolene for å lære ungdom om beredskap og motstandskraft. Og ryktet om prosjektet har spredd seg til resten av landet.

Utenfor Hammerfest videregående skole står en gruppe elever i en halvsirkel. Det er vinter, kaldt og mørkt, og alt av yttertøy har de fått beskjed om å la bli hengende igjen inne i klasserommet.

Det er dag to av beredskapsuka, og dagens lærere er kledd i grønt. De kommer fra Heimevernet, og skal lære elevene om hypotermi – alvorlig forfrysning. Da må elevene tåle å kjenne på kulda.

– Hvem vil prøve, spør instruktøren, og peker på en diger sovepose på bakken. Den av dere som er mest kald kan begynne, sier han.

Aslaug Eliassen (17) melder seg frivillig og kjenner ganske raskt at det var lurt. Hun kryper så langt ned hun kan og får varmen fort tilbake i kroppen. Hensikten er å lære hva hun skal gjøre om hun kommer over noen som har blitt så kalde at det er fare for livet.

– Jeg har aldri  øvd på det her før. Det er veldig fint å øve på det her på skolen, sier Aslaug nede fra den lune varmeposen.

20260127_HST-7513

På Hammerfest videregående skole kommer lærerne fra Heimevernet.

Det er beredskapsuke, og denne dagen står hypotermi og førstehjelp på timeplanen. 

20260127_HST-7587

Forsvaret er blant dem som har tatt initiativet til prosjekt «Økt motstandskraft i Finnmark».

Sammen med Politiet, Statsforvalteren i Finnmark, Røde Kors, Sivilforsvaret, NRK, Universitetet i Tromsø (UiT) og Finnmark fylkeskommune, gjennomføres det nå som et pilotprosjekt blant alle videregående skolene i hele Finnmark.

Den første dagen i beredskapsuka, står han selv foran elevene. Da snakker han om Forsvarets rolle, verden og truslene rundt oss, og om hvordan NATO-samarbeidet fungerer. Og ikke minst hvordan Forsvaret fungerer sammen med de andre sivile samfunnsaktørene i det som kalles Totalforsvaret.

Tirsdagen deles elevene inn i mindre grupper for å lære førstehjelp. Om hva de skal gjøre om de kommer først til et skadested, som hypotermi, til hjerte- og lungeredning, og brannsikkerhet. Alt dette skal de kunne når dagen er over.

Dag tre er en egenberedskapsdag. Her skal lære inngående om hva egenberedskap innebærer for seg og sin familie, som nødvendig mat, vann, medisiner og utstyr.

Den siste dagen skal elevene over i det digitale. Da forteller journalister fra NRK om redaktørstyrte mediers rolle er i krise og krigssituasjoner, mens Politiet og forskere fra UiT tar for seg nettvett, kunstig intelligens, og påvirkning gjennom sosiale medier.

20260119_AS-2681

– Det vi vil oppnå er et mer motstandsdyktig Finnmark. Og ungdommen er framtida vår, de er en viktig ressurs i en hver situasjon, sier oberst Tomas Bakke, distriktssjef for Heimevernet i Finnmark, og en av pådriverne for prosjektet.

– Og når vi møter ungdommen, så bygger vi tillit mellom sentrale myndigheter og ungdommen vår.

20260127_HST-7525

– Det er veldig fint å øve på det her på skolen, sier Aslaug Eliassen (17), elev på restaurant og matfag. 

At dette skjer i Finnmark er ikke tilfeldig.

­– Det er fordi vi er nærme Russland, og det skjer mye i våre nærområder. Det er også her klimaendringene skjer raskest, sier Bakke.

Slik de jobber nå i Finnmark er helt i tråd med sentrale myndigheters ønske. Prosjektet fikk derfor bevilget to millioner kroner over statsbudsjettet både i 2025 og 2026.

I fjor, 2025, la Regjeringen fram «Totalberedskapsmeldinga», som slo fast at den norske beredskapen må styrkes.

Nå kan prosjektet spre seg til også andre fylker i landet.

– Vi har opplevd en enorm nasjonal interesse for dette. Prosjektet skal nå evalueres, for å se hvordan dette kan overføres til resten av landet, forklarer Bakke.

Hør episoden:

I Finnmark har elevene på videregående motstandskraft på timeplanen

Pil til høyre
Forsvarspodden_banner_FNO

På Hammerfest videregående skole har elevene kommet seg inn. Aslaug Eliassen sier hun ikke blir så veldig skremt av å høre om økte trusler og en ny sikkerhetspolitisk situasjon.

– Nei, men det er fint å lære om hypotermi og førstehjelp og sånne ting, så vi kan være forberedt på det.

Det er oberst Tomas Bakke glad for å høre.

­– Dette er noe vi har tenkt mye på det, og kanskje det vi har brukt mest tid på. Sammen med tillitsvalgte blant elever, lærekrefter og andre, har vi jobbet for å finne ut hvordan vi kan opplyse på en ærlig måte om hva som skjer, uten at det skremmer, forklarer Bakke.

Nå venter resten av fylkets videregående skoler. Og etter hvert skal kanskje resten av landets ungdom bli like flinke på beredskap og krisehåndtering som ungdommene i Finnmark.