Hjemmeheltene: Ny bok om veteranbarn
Forsvarets veterantjeneste lanserer barneboken Hjemmeheltene for å nå ut til veteranbarn og alle som støtter familiene.
Barneboken beskriver hverdagen til de fiktive søsknene Sigrid (12) og Severin (8). De bor sammen med mor, som er helikopterpilot, og far, som er sanitetsoffiser i Forsvaret.
Begge foreldrene reiser på internasjonale operasjoner, noe som gir familien særegne utfordringer. Samtidig opplever de hverdagssituasjoner som mange vil kunne kjenne seg igjen i, som flytting, å begynne på ny skole og å savne venner.
Hverdagslivet i forsvarsfamilie
– Vi har et hårete mål om at barneboken Hjemmeheltene skal bli utgangspunkt for samtaler om veteranbarnas hverdag, sier Gro Anita Furrevik, til daglig kommunikasjonsrådgiver i Forsvarets veterantjeneste.
Hjemmeheltene vil være en del av barnepakken som sendes til veteranfamilier. I tillegg vil utvalgte skoler og veterankontakter i kommunene motta eksemplarer.
Boken tar opp ulike temaer som også barn og voksne uten forsvarstilknytning kan kjenne seg igjen i. Historien er laget for å appellere til barn i alderen 8–12 år, men også andre kan ha nytte av å lese boken.
– Vi håper at boken skal leses både i veteranfamiliene og kanskje også av de som støtter opp om barna og familiene, sier Furrevik.
Sette i gang refleksjoner
– Veteranfamiliene er like forskjellige som andre familier, men de har noen unike utfordringer. Fortsatt er det mange i samfunnet som har for lite kunnskap om hva det innebærer å ha en forelder som reiser ut i krig og konflikt. Hjemmeheltene kan bidra til økt forståelse og refleksjon rundt situasjonen til familiene.
En viktig karakter i boken er schæferen Rufsa, en pensjonert eksplosivhund. Rufsa blir en samtalepartner og støtte for Sigrid og Severin, spesielt når de synes det er vanskelig å uttrykke følelser og skape mening i en omskiftelig tilværelse.
Illustrasjonene er laget av Kristina Bjerkek, som har gitt liv til historien med sin fargerike, lekne og detaljerte strek.
Hjemmeheltene er resultatet av et samarbeidsprosjekt med deltakere som jobber med veteraner og deres familier på ulike måter. Gro Anita Furrevik har skrevet manuset. En viktig kilde har vært VEFAM-undersøkelsen som ble publisert i fjor.
Stor innsats på hjemmebane
Forskerne Annette Brunovskis og Belinda Ekornås har gjennomført intervjuer med forsvarsfamilier gjennom VEFAM-undersøkelsen. Ekornås, som er psykologspesialist med fordypning i klinisk barne- og ungdomspsykologi, forteller at familiene gjør en stor innsats for å dra lasset på hjemmebane.
Mange av barna blir ekstra pliktoppfyllende når far eller mor drar bort i jobben, og noen kan holde inne vanskelige tanker og følelser. Pendling, flytting og øvelser i Norge kan være vel så krevende som at foreldre er utenlands.
Ekornås mener det er viktig å ha samtaler om veteranfamilienes situasjon og vilkår, både innad i Forsvaret og i samfunnet for øvrig.
– Veteranfamiliene er generelt mestrende. Men Forsvaret bør være flinkere til å se hvordan arbeidsgiver kan støtte opp om dem, på ulike måter. Å vite at de der hjemme er ivaretatt, betyr mye for dem som er ute og kan gjøre en del ting lettere.
Behov for fleksibilitet
Ekornås bekrefter at kunnskapen om Forsvaret varierer en del.
– Skolene er ett eksempel, noen har mye kunnskap, mens andre vet lite, og da kan det bli opp til veteranfamiliene selv å drive opplysningsarbeidet, noe som ikke er ideelt.
Fleksibilitet er et nøkkelord som Ekornås vektlegger, både fra Forsvarets side og fra andre instanser i samfunnet, slik at veteranfamilienes hverdag går rundt på best mulig måte.
Den samlede belastningen er avgjørende, samt støtten man har fra Forsvaret, venner, slekt og sivilsamfunnet.
Anerkjennelse for belastninger
– VEFAM-studien viste at folk til dels blir møtt på veldig forskjellig måte. For noen kan manglende fleksibilitet fra arbeidsgiver være dråpen som gjør at de slutter i Forsvaret. Mens når familien møtes av en hjelpsom holdning, så kan de komme til å huske det i årevis etterpå, sier Ekornås og peker på at dette handler både om å gi anerkjennelse for belastninger som henger sammen med å reise ut, og ikke minst opprettholde motivasjonen hos ansatte.
– I kroner og ører koster det som oftest lite for Forsvaret å møte familiene med fleksibilitet, på deres egne premisser og ut fra hvilke behov de har. Å ta vare på folka må ikke bare være et slagord, men vises i praksis, sier Ekornås.
