​– Ingen tror at toastmasteren skal ta selvmord

I 2014 skrev Oddvar Vignes en kronikk i Aftenposten med tittelen "Det er ingen som trur at toastmasteren skal gjere sjølmord. Fem år før var han selv den toastmasteren som prøvde, og nesten lyktes, med å ta livet sitt. Det kunne endt skikkelig ille. Men det som skulle være slutten ble i stedet starten på et nytt liv. Vignes flyttet hjem til Finnøy i Rogaland, fant fotfeste og fikk kontroll på livet, økonomien, og på tankene. Og han begynte å snakke om det som gjorde vondt.

– Det er vondt, vanskelig og jævlig

Det har han fortsatt med. Oddvar Vignes har fulltidsjobb som rådgiver i Rogaland Bondelag. Han er sauebonde med en egen gård, forfatter og foredragsholder. Han lever både for og av å snakke om livsmestring. Og selvmord. Samt om hva som kan drive folk til å gjøre det. 
– Det å ta eierskap til ord og snakke reelt om hva som skjer det er sabla viktig. Det er ubehagelig. Og veldig få som har opplevd selvmord tett på vil si at det er en fin ting. Det er vondt, vanskelig og jævlig. Punktum, sier Vignes. 

10.september kommer han til Krigsskolen i anledning verdensdagen for selvmordsforebygging for å ta eierskap til ord, og snakke om det som er ubehagelig.

Utestemme på bibliotek

Da Vignes først begynte å snakke om selvmord var det litt som å snakke med utestemme på et bibliotek. 
– Da jeg hadde første innlegg på trykk om selvmord i Aftenposten i 2014, var det med full anonymisering. Det sier litt om hvordan tema selvmord ble behandlet, sier Oddvar Vignes. 
– Det har blitt bedre, men fortsatt er temaet vanskelig. 
 
Kronikken hans fra 2014 ble avsluttet med ordene “Livet har lært meg ein ting: Det er ingen nederlag eller nedtur som er verdt å ta sitt eige liv for. Eg skulle berre ønske at nokon hadde fortalt meg det i 2009.”

– Folk skammer seg over å ha sånne tanker

Bak arrangementet på Krigsskolen onsdag 10. september står to unge kadetter, nemlig Ingrid Guttelvik og Hannah Røttingen. Begge går på studiet ledelse og landmakt på Krigsskolen, på andreåret, og begge har ulike personlige grunner for å være opptatt av temaet.
 
–  Vi har invitert til dette arrangementet fordi vi mener at det er viktig å være åpne om selvmord. Det er en tematikk som kan forbindes med skam og skyldfølelse og vi håper at dette arrangementet kan være med på å gjøre det litt lettere å snakke om. Profesjonen vi er en del av stiller strenge krav og byr på en utfordrende hverdag. Vi må ha fokus på den psykiske helsen til kadettene, ikke bare den fysiske, sier Hannah Røttingen. Hun er sjef for et minnefond for en tidligere kadett på Krigsskolen.
 
– Vi håper at det at Oddvar deler sine erfaringer vil bidra til at folk gjør seg noen refleksjoner rundt dette temaet. Etterhvert skal vi ut i avdeling, og da får vi et stort ansvar for personellet vårt. Vi håper og tror at dette kan bidra til å forberede oss på hva vi skal si eller hvordan vi skal håndtere oss selv og andre i en lignende situasjon, sier Ingrid Guttelvik, som er representant for mangfolds- og likestillingsutvalget på Krigsskolen.

Åpenhet redder liv

Under overskriften “Åpenhet redder liv” inviterer de til foredrag og refleksjoner fra både Vignes og skolens ledelse.

 – Som en del av den militære profesjonen følger det både store forventninger og et betydelig ansvar. Det kan finnes en forventning om at det å være åpen om selvmordstanker vil føre til konsekvenser, som å miste ansvar eller bli sett på som annerledes. Men det er viktig å understreke at dette ikke nødvendigvis er realiteten. Hensikten med foredraget er å belyse denne tematikken, og forhåpentligvis gi noen verktøy som kan gjøre det lettere å snakke om. Samtidig ønsker vi å fremheve at det å dele tanker og følelser ikke er tegn på svakhet, men på mot, sier Røttingen.

– Du får ikke bestemme om jeg har god nok grunn til å ta livet av meg

I 2024 var det 727 mennesker i Norge som tok livet sitt. Sju av ti var menn. Flestparten menn midt i livet. 

Årsakene til selvmord er sammensatte. Depresjon kan være en utløsende faktor. Frykt for tap av anseelse, rusmisbruk, skilsmisse, dødsfall eller arbeidsløshet er andre eksempler. Selvmord kan forklares som et samspill mellom både ytre og indre faktorer, og noen ganger spiller disse tingene sammen og fører folk inn i en vond spiral. Og det som én takler fint kan være akkurat det som tipper lasset i feil retning for en annen. 
– Ditt ingenting kan være mitt alt. Du får jo ikke bestemme om jeg har god nok grunn til å ta livet av meg. Det er det bare jeg som bestemmer, sier Vignes. 

Tegn å se etter

Men noen signaler kan det være greit å være obs på. Plutselig destruktiv adferd. At folk trekker seg unna og ikke deltar i fellesskapet på samme måte som før. Eller slurver med ting som ikke er normalt for dem å gjøre. 

I Vignes tilfelle klarte han ikke å overholde frister på jobb som han før ville klart. Men ellers var det ikke lett for folk rundt Vignes å skjønne hva han tenkte på. Han var glad, på overflaten. Han planla nøye hvilken dag det skulle skje, og la dagen hensynsfullt – tenkte han selv – mellom et bryllup og søsterens bursdag.

I sosiale medier la han ut meldinger om at fotballlaget han heiet på hadde fortjent straffe. Eller at han så fram til “ei meget slapp helg i syndens by” (red.anm.: Oslo, der han planla å ta livet sitt på hotell)
 
Som han skriver selv i boka “Selvmordsforsøket” fra 2022, om den siste helgen før:

“Sundagen kom. Det hadde vorte seint kvelden før, så eg stod ikkje opp tidleg. I staden vart eg spurd om ein ny fotballkamp. Eg takka ja. Det hadde eigentleg vore kjekt å sjå Tottenham ein siste gong. Me samlast på Soria Moria på Torshov, ein siste kamp med nokre av favorittane mine i Oslo. Kampen var elendig, og Tottenham tapte, sjølvsagt.

Men etter at kampen var ferdig, stod det klart for meg. No var dette dei siste av vener, slekt og familie som såg og snakka med meg. Avslutninga måtte vere perfekt. Eg tok dei i handa og takka dei for alt. Det var vanskelegare enn eg hadde trudd. Eg kjende presset. Det velta seg inni meg over at dette var siste gongen. Men eg synte det ikkje, det sneik seg ikkje så mykje som ei tåre fram i augekroken. Eg trong berre halde maska denne siste gongen. Og eg klarte det.”​

Utdrag fra boka “Selvmordsforsøket” fra 2022

– Du kan komme til å bomme

Etter sitt eget selvmordsforsøk har Vignes blitt modigere i møte med andre. Er han i tvil om en person har det bra med seg selv, går han rett på sak:
– Det  kan være skummelt å spørre rett ut om selvmordstanker. Du kan komme til å bomme. Men det er mange aspekter i livet som er ubehagelig. Vi må lære oss å tåle det, sier han, og understreker at det er bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite.
– Det er bra å agere på magefølelse. Det viser seg ofte at den lille skjelvingen i magen er riktig, og at den fanger opp at noe er annerledes.

“Eg var ikkje ferdig med breva før langt over midnatt” 

I dagene fram mot verdensdagen for selvmordsforebygging har Vignes brukt utestemme på LinkedIn. Hver dag har han postet tekster fra boka “Selvmordsforsøket”:

“Stemninga i rommet var god. Eg såg på standup med Dagfinn Lyngbø og var i godt humør. Eg var ikkje ferdig med breva før langt over midnatt. Eg lagra dei synleg på Macen så dei skulle vere lette å finne. Eg sette opp stolar og bord slik at når ytterdøra gjekk opp, møtte dei som opna ho, ei sperring og ein lapp. På lappen stod det at dei ikkje måtte gå inn, og at politiet måtte kontaktast. For å vere på den sikre sida skreiv eg lappen på engelsk. Frå døra såg ein den eine sida av senga, så det var viktig at eg låg heilt inntil veggen for ikkje å vere synleg.” 

(Hentet fra Vignes sin LinkedIn-profil september 2025)

 Selv om han i forkant prøvde å ta hensyn til familie, venner og kolleger, for å unngå at de skulle sitte igjen med skyldfølelse, ser han i ettertid at det ikke går an å gjennomføre selvmord på en skånsom måte for de som er rundt.