Ingeniør på dypet

Jobben hans er å se til at vedlikeholdet av ubåten går som det skal, og at de tekniske systemene om bord fungerer. I tillegg sørger han blant annet for at ubåten har nok oksygen, og kalk til å rense luften inne for karbondioksid.

Jobben hans krever også at han kan dykke, og Martin er skipsdykker med arbeidsdykkersertifikat klasse A.

– Vi har et krav om å opprettholde dykkerkompetanse, og da er det viktig at vi innimellom drar ut og trener på å dykke. Da tar vi en utedag og plukker litt kamskjell, forteller han.

Ekstrem ingeniørjobb

Ubåter er svært komplekse fartøy, og det gjør jobben hans ganske annerledes.

– Det er definitivt en veldig spesiell ingeniørjobb, ja. Du blir utfordret på flere plan enn bare på tegnebrettet.

Han sier at antall arbeidstimer og deler som kreves for å lage en ubåt, gjør ubåter mye mer kompliserte enn skip og fly.

– Det er en stor oppgave å sette seg inn i så kompliserte systemer og lære og å forstå dem.

En liten, stor verden

Det var aldri meningen at Martin skulle ende opp på ubåt. Egentlig ville han jobbe i Forsvarets spesialstyrker. Men da han tok en bachelor med fordypning som maskiningeniør på Sjøkrigsskolen, fristet en jobb på ubåt.

– Jeg syntes det virket mest utfordrende og interessant. Ubåt er et komplekst system der jeg kan få utfordret meg mest både sosialt og faglig. 

Og han har ikke angret. Ubåtlivet er variert, der noen dager kan være strålende, mens andre kan være middels, travle eller late. Men livet under vann er ikke for alle. Når de er ute og seiler, blir det dager og uker med lite plass og et liv tett på kollegaene. 

– For meg går det veldig fint. Selv om båten fysisk er liten, så oppleves den likevel som en stor verden, sier han.

Det er bare noen meter mellom salongen og sentralen, men det oppleves likevel som to forskjellige bygninger. 

– Vi kan sitte bak i ubåten og ha private samtaler uten at de i sentralen hører det. Dessuten har du alltid køya di som du kan trekke deg tilbake til.

Livet uten internett

De norske ubåtene i Ula-klassen er 59 meter lange og bare 5,4 meter brede. Om bord sover besetningen i små rom der det kan være opptil syv køyer. Kokken om bord sørger for mat hver åttende time, og de fleste har tolv timer fri hver dag. Da kan de spille kort og videospill i salongen, eller se film. Men radio, tv eller internett har de naturligvis ikke på dypet. 

– For meg er det behagelig å isolere seg fra omverdenen og skru av sosiale medier. Desto større blir jo da terskelen for å skru det på igjen når vi dykker opp, noe mange av vennene mine har opplevd, ler Martin.

Men han er glad i å fordype seg i nyheter, og det er ikke like lett å få til på ubåt.

– Men hovedkvarteret vårt er flinke til å sende oss de viktigste overskriftene og oppdatere oss på de viktigste sakene som skjer.

Ettertraktet utdanning

Martin mener utdanningen på Sjøkrigsskolen har mange fordeler sammenlignet med sivile ingeniørutdanninger. Ikke bare er utdanningen mer praktiskrettet, men du får også en lederutdanning med på lasset.

– Jeg har like mange studiepoeng innenfor ingeniørfag som en ingeniørbachelor ved en sivil høyskole. I tillegg har jeg mange studiepoeng innen lederskap.

Etter hvert vil han ta en mastergrad for å få nye utfordringer, men inntil videre stortrives han med utfordringene som følger med ubåtjobben. 

– Det er ikke like mye utregninger av differensialligninger på ubåt som på studiet, men dette er definitivt en krevende jobb. Det er ekstremt mye du skal lære deg, og siden vi er under vann, så må du kunne faget ditt. Hvis ikke, kan det ende fatalt, sier han og legger til:

– Du må også ta vare på de rundt deg. Det passer veldig dårlig at mange har en dårlig dag på jobben når du er på bunnen av Barentshavet.