Marte sikter seg inn mot rekrutten

Vil utfordre seg selv

Marte fullførte videregående skole våren 2021. Høsten har hun brukt på å jobbe litt og trene, og gjøre seg klar for neste fase av livet. 

– Hvorfor ble det Forsvaret på deg?

– Fordi jeg følte at det var noe som jeg kunne utfordre meg selv med. Det virket interessant. Det var noe jeg syntes så gøy ut, og det er noe jeg tror jeg kan lære mye av. 

Kommer til å savne hunden

Marte er snart ferdig med å pakke bagen. Den står på jenterommet i det nesten 200 år gamle huset hvor hun bor med familien. Det er en trapp opp til soverommet hennes. Gulvet i gangen skråner. De gamle tømmerveggene er kalde, varmepumpen i første etasjen går for fullt, men lufta i andre etasje er likevel kjølig. Rommet er lyst og stort, med seng, gjestesofa, skap og sminkebord. 

Utenfor ett av vinduene på rommet til Marte går Bellami, hesten til Marte, i en innhegning. Vinduskarmene har merker etter klørne til hundene som hun deler hjemmet med. Doris og Bella. 

Marte ser over kleshaugene i sofaen enda en gang. Ekstra ullklær, kosebukse, toalettsaker. 

– Ja, også Tussi da.

Hun rekker fram en skikkelig slitt utgave av et esel. Han har sting over hele magen, hodet henger delvis på, og han er mer grå enn blå i fargen Tussi ser litt sliten ut, men skal få bli med inn i førstegangstjenesten likevel. Selv om han nok ikke ville ha bestått de fysiske kravene på sesjon.

Jeger med glitter på

På toppen av klesskapet står to høyhælte sko med glitter på. Sminkebordet er velfylt. Det er lett å tenke at Marte er en typisk tenåring med rosa tyll i klesskapet og glitter på øyelokkene. Hun er det. Også. 

Men i tillegg har hun en andreplass fra landsskytterstevne i 2017 å vise til. Hun er også jeger:

– Jeg var på jakt i høst og skjøt min første elg. Det var en elgokse med fire tagger. Geviret ligger oppe på låven, for jeg har lyst til å sette det på en plate – til minne om jakten.

– Oppvekst på gård har formet meg

Hun har også ridd siden hun var tre år gammel, har ansvaret for egen hest, og holder kurs om sommeren som rideinstruktør for ryttere i alle aldre, og på forskjellig nivå.

Hun mener at oppvekst på en gård har formet henne.

– Jeg tror det har gjort at jeg har blitt selvstendig og ansvarsfull. Jeg ser ting i et større bilde. Jeg har sett og vært med på masse ting og har hatt et ganske stort ansvar, sier hun.

– Jeg kan ikke bare dra ut med venner sånn plutselig for jeg har jo hesten å ta ansvar for. Den må jeg stelle for alle dager. I all slags vær og vind. 

Marte har alltid vært aktiv og liker å være ute. Likevel sitter hun, sterk og rolig, og innrømmer at hun er spent. Og hun lurer på om hun er godt nok trent. 

– Jeg er sikkert ikke i toppform. Men jeg har meldt meg inn på treningssenter og har trent en del. Jeg har også lest at man får den treningen man trenger i Forsvaret. Men jeg er fortsatt usikker på om jeg er i god nok form.

– Er det noe du gruer deg til?

– Jeg gruer meg litt til å bare komme inn i alt fra starten av. Så gruer meg jo til å ha det vondt når vi skal i gang med de fysiske delene. Men jeg tenker at det også er noe man må prøve å komme seg gjennom på best mulig måte. Jeg er litt sta, og gir meg ikke. Jeg er ikke den som legger meg ned og gråter hvis det skjer noe ille. Jeg bare prøver å komme meg gjennom det.

– Hva tror du blir mest uvant?

– Å ikke ha noen jeg kjenner rundt meg. Og ikke noen som jeg er 100 prosent trygg på hvis det skjer noe. Her hjemme kan jeg jo snakke med alle. 

– Er det noe du gleder deg til?

– Jeg gleder meg til å treffe nye mennesker. Jeg tror det blir fint å bo tett på andre, for jeg er ikke sjenert. Og så gleder jeg meg til feltøvelser, og å være ute.  

Hun ser også fram til å bevege seg ut av komfortsonen. 

– Jeg håper å lære mer om meg selv, men vet ikke hva det er ennå. Jeg vil utvikle meg som person. Jeg tar med meg at jeg har stå-på-vilje og ikke gir meg så lett. Det er jo det som er ubehagelig vi vokser på å jobbe oss gjennom.