Øver på forsvaret av Norge i en spillverden
I en fjord i Nord-Norge jakter en fregatt, et helikopter, en korvett og et patruljefly på en ubåt. De som styrer jakten sitter i hvert sitt rom på Haakonsvern.
Inne på KNM Tordenskjold, Marinens Krigføringssenter, øver Sjøforsvaret og Luftforsvaret på ubåtjakt. De befinner seg i en stor simulator med flere små rom der elevene jobber som om de var inne i operasjonsrommet på fartøyet sitt.
Som å spille dataspill
Simulatoren fungerer likt som et dataspill, der det er egne instruktører som styrer hva som skjer i jakten på ubåten.
I forkant av oppdraget planlegger besetningene operasjonen og underveis samarbeider de for å oppnå målsettingene. En av fordelene med simulatoren er at de kan trene uten risiko, og spare tid og ressurser.
– Vi setter et planlagt scenario inn i en spillverden, slik at elevene kan trene teknikk, taktikk og prosedyrer relatert til sine fartøystyper. På denne måten sparer vi tid og ressurser, samtidig som vi opprettholder høy grad av kvalitet og relevans i de praktiske delene av utdanningen, sier leder for Langkurs Maritime Operasjoner (LMOPS) orlogskaptein Eirik Vatne Nilsen.
Fører til bedre samarbeid
Simulatortreningen er en del av LMOPS, og en sjelden arena for fellesoperativ øving med Luftforsvaret. Her kan de to forsvarsgrenene møtes fysisk for å diskutere og trene samvirke i maritime luftoperasjoner.
– På dette kurset kan de ulike miljøene knytte kontakter og dele erfaringer på tvers av forsvarsgrener. På sikt tror jeg dette vil føre til en positiv utvikling og felles forståelse innen maritime luftoperasjoner. Dette er vi helt avhengige av for å kunne drive effektiv og troverdig antioverflate- og antiubåtkrigføring, mener Nilsen.
Også kursdeltakerne setter pris på å kunne møtes fysisk for å øve sammen. Ute på øvelser snakker de ofte sammen, men det er ikke mange muligheter for å møtes.
– Det er fint å se ansikter, det blir enklere å jobbe sammen når man har et ansikt til stemmen man snakker med. I tillegg er det greit å bli bedre kjent med plattformen og kapasitetene, sier Kristin som jobber som navigatør på P3-C Orion. 333 skvadronen på Andøya har seks slike maritime patruljefly.
Alliert samtrening
I simulatoranlegget kan elevene operere fartøy, fly og helikopter helt uten risiko. Dermed kan de også eksperimentere med nye eller etablerte taktikker som normalt sett vil innebære en viss form for risiko.
Simulatortreningen kan også gi større utbytte under øvelser for besetninger i Sjøforsvaret.
– Det er klart at en slik simulator gir en besetning mulighet til å teste ut og drille planverk, teknikk, taktikk og prosedyrer i forkant av en øvelse eller operasjon, også på høyere graderingsnivå. Dette tenker jeg kan øke utbyttet og kvaliteten på øvelser i Sjøforsvaret, sier Nilsen.
Det er ikke bare Norge som bruker denne simulatoren. Dersom Sjøforsvaret og Luftforsvaret vil trene med allierte styrker er det bare å koble seg opp.
– Det at vi kan trene i nettverk med flere allierte nasjoner gjør at vi kan drive samtrening på en mer tids- og kostnadseffektiv måte. Dette kan eksempelvis være i forberedelse til operasjoner eller i øvelsessammenheng, slår Nilsen fast.
