Sammen i Troms: Krigsskolen og Ingeniørbataljonen forvandler Blåtind
I ly av tåken fra fjellene i indre Troms, jobber Krigsskolens kadetter og Hærens erfarne ingeniører sammen for å gjøre Blåtind skytefelt enda bedre.
Jeg blir møtt av Marte Svee som er prosjektleder for for årets samarbeidsprosjekt, og Øyvind Melhus som er hovedlærer på Krigsskolens ingeniørlinje med fordypning i bygg- og anleggsteknikk.
– Hensikten med øvelsen er at kadettene får bruke teoretiske kunnskaper i praksis. Samtidig får vi utviklet og forbedret skytefeltet, forklarer Melhus.
Svee forteller om de forskjellige delene av prosjektet, og hva de består av. To av kadettene har blant annet fått i oppgave å planlegge byggingen av en varmebod med utedo, slik at soldatene som er ute og trener i skytefeltet, kan få varmen i seg og hvile ut. Det er ikke lenge til de høye fjelltoppene blir dekket av snø her i indre Troms, og det er viktig å ta vare på soldatene våre som skal være ute og øve.
I det krevende terrenget kombinerer Krigsskolens kadetter teoretisk kunnskap med Hærens ingeniørbataljons praktiske erfaring. I dette samarbeidsprosjektet jobber de sammen for å gjøre Blåtind skytefelt enda bedre. Dermed får soldatene i Hæren bedre treningsmuligheter, og Forsvaret får økt operativ evne.
Prosjektet er en årlig øvelse som også styrker kadettenes evne til å planlegge og lede, samtidig som de utvikler egne erfaringer i sitt fagfelt. Kadettene fungerer som prosjektledere, og har selv planlagt de ulike oppgavene som gjennomføres.
Øver på overlevelse
– Vi må øve på det som står i håndboken, bruke og teste det. Slik blir man god, sier Øyvind Melhus.
Han forklarer at en viktig del av det kadettene skal lære, er å skape fasiliteter for Hærens avdelinger som kan gi soldatene rom for å hente seg inn igjen, før de skal ut å krige.
– Dette er alt fra telt lengre bak, til enhetsstillinger i front. Det er viktig for at avdelingene skal kunne kjempe lengre og ha en større sjanse for å overleve i en eventuell krigssituasjon.
Ett av årets prosjekter er etablering av et støttepunkt med forsvarsstillinger og løpeganger (forbindelsesganger mellom forsvarsstillingene). Krigen i Ukraina har vist at dette fortsatt er relevant i moderne krigføring for utholdenhet og overlevelse.
Svee og Melhus viser rundt i det store skytefeltet. Vi møter de unge ingeniørene og får se på prosjektene de jobber med.
På Tordentoppen i Blåtind er arbeidet godt i gang. Her har ingeniørsoldatene og kadettene blant annet gjennomført en demonstrasjon av hvordan et simulert artillerigranatangrep påvirker fjorårets løpeganger.
Konklusjonen ble at fjorårets løpeganger ikke var slik som beskrevet i håndboken for fortifikasjon. I militærteori er dette læren om hvordan man best mulig skal beskytte bygningsinstallasjoner mot fiendtlige våpen.
Løpegravene tålte derfor ikke angrepet noe særlig godt, og det ble besluttet å utbedre gangene med heldekkende tømmer som er mer robust.
Gravemaskinene graver, og store hjullastere fylles med stein.
Fra Tordentoppen fraktes restene fra bakken videre ut i feltet til et knuseverk. Denne maskinen knuser de store steinmassene til mindre størrelse.
En av maskinførerne er Amalie Larsen. Hun er 22 år og grenader hos maskintroppen i Ingeniørbataljonen. I den store hjullasteren sin klargjør hun til boring og sprenging.
Hun er veldig fornøyd med prosjektet og skryter av samarbeidet.
Geografi og kart
Ingeniørkadettene har også et eget geomatikkprosjekt i øvelsen. Dette prosjektet støtter de andre prosjektene med kartgrunnlag, datainnsamlinger og dokumentasjon. Blant annet innenfor beregning av utsprengte masser. Geoprosjektet støtter også HV-16 med utvikling av objektpakker under øvelsen.
Data og formell dokumentasjon sikrer at grunneiere kan kompenseres for grunnfjell som er sprengt ut. Geomatikerne lager høydemodeller og måler ut dette. Deretter lagres det i databaser.
Geomatikerne samarbeider tett opp mot Forsvarsbygg, eier av skytefeltet, og Trenregimentet i Hæren, som forvalter området og budsjetterer for prosjektet. Med så mange bidragsytere som samarbeider mot et felles mål, blir et slikt prosjekt en suksess.
Lager vei
Ingeniørsoldatene skal gi støtte til andre avdelingers fremrykking i terreng på en så rask og sikker måte som mulig. Dette gjøres blant annet med å lage veier og bygge broer.
Lengre ute i skytefeltet arbeides det med å tilrettelegge vei, slik at det skal bli lettere for blant annet en brolegger å komme til. En brolegger er en type panservogn som legger bro over ulike hindre og gir mobilitetsstøtte til andre avdelinger.
Den største utfordringen for kadettene under dette prosjektet er å få senke veien nok. Før øvelsen startet, var veien altfor bratt, og ved glatt føre hadde det vært vanskelig for en brolegger og andre kjøretøyer å komme seg opp. Veien måtte graves en meter ned på det meste, noe som krever både tid og resurser, men allerede etter to dager kan man se den imponerende fremgangen de unge ingeniørene har hatt på området.
Samarbeidsprosjektet 2023
Består av følgende deler:
- Slettfjellveien
- • oppgradering av beltevogntrasé
- Broslagningsområdet
- • utbedre trasé og selve området
- Varmebod
- • bygge varmebod og utedo. Inkluderer grunnarbeider, fundamentering og bygging
- Tordentoppen
- • støttepunkt til øving for 2. bataljon
.jpg?quality=70)