Skjult og svært skadelig
Med det blotte øye ser det ikke så massivt ut. Vi vet kanskje til og med ikke at det finnes der nede. Hva som synes på overflaten gir nemlig et forvridd bilde av hvilken virkelighet som utspiller seg på havbunnen vår.
Du finner mer informasjon om Kystvakten her
Sommertemperaturene siger inn over landet og skjærgården forvandles raskt fra et øde landskap til ett av de gjeveste stedene å oppholde seg i kongeriket.
I hver en vik, fra øst til vest, ligger alt fra småbåter til katamaraner. Det er sommer og nå skal det nytes. Skjærgården ser idyllisk ut på overflaten med alle sine små holmer og skjær.
Det kan da være både litt fjernt og vanskelig å ta innover seg at vi ikke kan ta dette for gitt.
Knapt 100 meter unna en populær badestrand i Ytre Hvaler nasjonalpark ligger nemlig et gammelt vak* og skvulper mellom bølgene. Fiskerinummeret* er nesten visket ut og når Kystvakten forsøker å dra i det tilhørende tauet vil teinene i den andre enden ikke rikke seg en millimeter.
*Vak: Flyteelement (kjøpt/hjemmelaget) i kork/plast/tre som ligger i vannskorpen med tau og teiner festet under. Signaliserer til fiskeren hvor han satte ned teinene sine.
*Fiskerinummer: Det er krav om at alle yrkesfiskere merker vakene sine med fiskerinummeret sitt, mens alle fritids- og turistfiskere må merke vak med fullt navn og adresse.
Via intercomen kaller båtføreren av lettbåten (sjøbjørn) til KV Nornen opp moderfartøyet.
«Sjøbjørn 3 til KV Nornen. Vi må ha drahjelp til å få opp disse teinene, det som ligger på bunnen sitter bom fast»
KV Nornen svarer.
«KV Nornen til Sjøbjørn 3. Mottatt, vi setter kurs mot deres posisjon»
DEL AV NOE STØRRE
Året rundt støtter Kystvakten øvrige etater i arbeidet med å sikre trygghet på havet.
Kystvakten består av tre fartøysklasser, hvorav Indre kystvakt (IKV) er den minste størrelsen.
Disse fartøyene opererer kystnært langs hele den norske kystlinjen, fra sør til nord og nord til sør, 365 dager i året.
KV Nornen er ett av disse og har ansvarsområde fra riksgrensen mot Sverige, i hele Oslofjorden og sørover til Egersund.
På overflaten ser alt ut til å være i skjønneste orden denne sommerdagen.
Men under overflaten skjuler det seg dessverre mørke hemmeligheter som også krever vårt fokus.
Når man snakker om marint avfall eller søppel/boss og plast i havet tenker man kanskje ofte på store kanner som har skylt i land på en fjern holme eller hodepinen med at det til stadighet skylles i land brus- og ølbokser i nærheten av hytta.
Dessverre er det kun et lite utsnitt av virkeligheten. Havbunnen vår er nemlig full av gammelt fiskeutstyr og annet søppel som har sunket eller blitt dumpet på havet.
Solen har knapt rukket å stå opp når Kystvakten plukker opp inspektøren fra Fiskeridirektoratet på kaien.
Målet for dagen er å hente opp forlatte teiner fra syv forskjellige markeringer på kartet og lettbåten (sjøbjørnen) til kystvaktfartøyet KV Nornen setter umiddelbart stø kurs rett mot første GPS-koordinat og lokasjon for den første lenken* med teiner.
*Lenke: Beskrives som et tau med teiner på festet til et vak på overflaten. Oftest sett med alt fra tre til 30 teiner, men det er ingen statuert maksgrense.
ÉN AV KYSTVAKTEN SINE VIKTIGSTE SAMARBEIDSPARTNERE
Fiskeridirektoratet sitt samfunnsoppdrag er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.
Fiskeridirektoratet har en egen sjøtjeneste som kontrollerer fiskeriene på sjøen, men kysten vår er langstrakt og uoversiktlig. Det er derfor helt avgjørende for dem å ha et tett og godt samarbeid med Kystvakten. Vi kjenner farvannene våre bedre enn de fleste og har det nødvendige utstyret til å se hva som befinner seg på havbunnen.
I tillegg til fiskerikontroll har Kystvakten også en viktig rolle som rådgiver i regelverksutvikling med blant annet Fiskeridirektoratet og øvrige etater.
«Livet i havet, vårt felles ansvar. Dette er visjonen vi i Fiskeridirektoratet står opp for å etterleve hver dag. I den formidable oppgaven det er å ta ned den marine forsøplingen har vi gjennom flere tiår utviklet et nært og godt samarbeid med Kystvakten. De hjelper oss å oppfylle denne visjonen og dette samarbeidet er vi svært takknemlige for»
- Fiskeridirektør for Fiskeridirektoratet
Frank Bakke-Jensen
Man skulle gjerne sett at sjøbjørnen kom tomhendt tilbake til fartøyet, men dessverre er ikke det virkeligheten.
Teine på teine blir løftet over fra sjøbjørnen og lagt på akterdekk på KV Nornen for kontroll av utstyret, bildetakning og registrering.
1, 2, 3, 4, 5 (…) 17, 18, 19, 20, 21 teiner på første markering.
- Heldigvis hadde alle disse teinene en såkalt påbudt «råtnetråd» som løser seg opp i vann etter noe tid og gir fangsten mulighet til å rømme. Derfor er disse teinene så og si helt tomme. Takk og lov for det, ellers kunne dette vært et tragisk syn, sier Fiskeridirektoratets inspektør i seksjon for Fiskerikontroll og veiledning, Inger-Helen Gylseth.
*Råtnetråd: Se beskrivelse lenger ned i saken.
Teinene bærer både tegn og lukt av å ha ligget altfor lenge i havet.
Dette er dessuten ikke småsaker, men teiner på opp mot én meter laget av jern og med plastikkgarn. De har begynt å ruste, men det hadde nok tatt hundrevis av år før de hadde blitt helt nedbrutt.
Derfor må de opp av havet - og det raskt.
Blåskjell er fine å se på og smaker godt på tallerkenen, men når de er festet til tau slik som på denne måten er det et tegn på at redskapet dessverre har vært altfor lenge i vannet.
- Samarbeidet med Kystvakten er avgjørende for å redusere marin forsøpling og plast/ metall i havet langs hele norskekysten. Samtidig er det mye du som enkeltmenneske også kan gjøre for å hjelpe oss, fortsetter Gylseth.
KUNNSKAP OG HANDLING = REDUSERT MARINT AVFALL
På Fiskeridirektoratet sine nettsider finner du kurset «Skitt Fiske» hvor du lærer om regelverket og hva du kan gjøre for å unngå å bidra til marin forsøpling.
Her kan du også sjekke hvor mange tap og funn som er registrert hittil i år
Er du uheldig og ikke finner igjen redskapene du har satt ut, oppfordrer vi deg først til å søke etter dem, deretter melde de tapt i fritidsfiskeappen til Fiskeridirektoratet.
Det gjør det mulig for andre å søke etter redskapene dine, og dersom de blir funnet kan du få de levert tilbake igjen.
- Det er mange ivrige fritidsfiskere, men jeg understreker at det er viktig å være en ansvarlig fisker og bli en del av kampen mot spøkelsesfiske* og marin forsøpling. Vi ser dessverre altfor mange tapte redskap på havbunnen, konstaterer Fiskeridirektoratets fiskeriinspektør.
*Spøkelsesfiske: Betegnelse på hva som skjer når tapt, mistet eller kastet fiskeutstyr blir liggende igjen i havet og fremdeles evner å gjøre jobben sin - noe som resulterer i utilsiktet fangst av krabber/hummer i teiner og fisk/andre sjøpattedyr i garnet uten at de noen gang blir reddet/hentet opp. Dyrene dør derfor i såkalte spøkelsesteiner og spøkelsesgarn.
I enkelte situasjoner blir eierne av utstyret anmeldt hvis redskapet har blitt forlatt og/eller ikke har blitt hentet opp av havet.
Når det skjer er det Kystvakten med sin politimyndighet på sjøen som sikrer bevis og utfører første del av etterforskningen, før sakene deretter blir overlevert til Politiet ved det tilhørende politidistriktet.
Heldigvis hadde majoriteten av teinene vi hentet opp denne dagen en såkalt råtnetråd*.
*Råtnetråd: En innmontert tråd av bomull i nettet på teinen som skal råtne etter noe tid i vannet. Det gjør det mulig for fangsten (som krabber og hummer) å rømme, noe som gir dem en mulighet til å slippe en sikker død på havbunnen hvis teinen ikke blir hentet opp tidsnok.
I 2023 ble 5325 redskap meldt tapt, og 5098 redskap meldt funnet i appen til Fiskeridirektoratet. Flesteparten har blitt funnet av ulike dykkerklubber.
Per 17.07.2024 er 871 redskap meldt tapt og 2870 meldt funnet så langt i år.
Statistikken er enkel å lese og gir en tydelig påminner om at det er for mye menneskeskapt avfall liggende på havbunnen vår.
Heldigvis hjelper alle bidrag og dugnader - både store og små.
Vi setter pris på alle som engasjerer seg i et rent hav og en ren havbunn.
Og husk, det er alltid bedre å gjøre noe enn å gjøre ingenting.
HJELP OSS Å HJELPE HAVET
Kommer du over noe som du mener vi bør sjekke opp kan du benytte tipsløsningen på Fiskeridirektoratet sin nettside. Du bruker samme skjema for alle type henvendelser og du velger selv om du vil være anonym.
Ethvert tips vil bidra til mer treffsikkert operativt arbeid, så vi setter stor pris på alle som hjelper oss!
Du finner link til hva du kan gjøre for å bidra til godt fiskevett som turistfisker her
Du finner link til hva du kan gjøre for å bidra til godt fiskevett som yrkesfisker her
«Et rent hav er bra for deg, oss, våre kommende generasjoner og alt liv i havet»
- Sjef Kystvakten
Flaggkommandør Øyvind Dunsæd